OK å tjene penger på helse

Liker ikke folk den koblingen, må de ikke klage på den farmasøytiske industrien, men stemme på partier som vil fjerne kapitalismen, sier den nye styrelederen i Legemiddelindustriforeningen (LMI) til NFT.

— Jeg er opptatt av at vi som bransje skal kommunisere og oppføre oss på en måte som på sikt gir bransjen et bedre omdømme. Én utfordring er nettopp det faktum at det ikke er stuerent å tjene penger på andres sykdom og ulykke, sier han.

Ennå litt skurkestemplet

Styrelederen håper den farmasøytiske industrien i større grad skal klare å skaffe seg en næringspolitisk, ikke bare helsepolitisk, plattform i fremtiden.

— Problemet vårt som bransje er at de fleste medlemsbedriftene ikke har fabrikkene og grunnforskningen sin i Norge. Hadde vi hatt mer av det, hadde det nok vært lettere å få gehør for grunnleggende industrielle rettigheter som for eksempel patentvern. Når det gjelder patentvern og legemidler oppfører staten seg som en bananrepublikk som bare ønsker å innkassere kortsiktige økonomiske besparelser.

— Ikke en verdig måte for Norge å spare penger på, mener Selby Ebbestad.
I tillegg innser han at bransjen fortsatt utfordres av spøkelser fra fortiden.

— Forholdet mellom leger og industrien var aldri i nærheten av å være så småkorrupt som det fremstilles i media med jevne mellomrom, men i dag er det i alle fall pinlig korrekt. At dette i liten grad kommer frem, må vi leve med. Farmasøytisk industri må nok innse at for å bli trodd må vi vise korrekt adferd over en lang periode.

— Men jeg ser også at deler av media, politisk miljø og myndighetsapparat har nytte av at vi fortsatt inntar en «skurkerolle»; det fratar oss muligheten til å være en troverdig diskusjonsdeltaker.

— Hvor bør bransjen bevege seg nå?
— Vi må bort fra dagens situasjon hvor befolkningen lures til å tro at gamle legemidler stort sett alltid er like bra som nye og derfor gode nok.

— Dette, kombinert med et særnorsk fenomen der Stortinget detaljregulerer opptak av nye legemidler på refusjonslisten, medfører at mange pasienter ikke får optimal behandling.

— Gode, nye legemidler er ofte er den mest kostnadseffektive behandling en pasient kan få, men dette faktum druknes i kostnadskutt maskert som god vitenskap. Ærlighet hadde gagnet pasientene bedre, ifølge Selby Ebbestad.

— Må selv bidra med løsninger

Økt grad av ærlighet for økt pasientsikkerhet er én Ebbestad-kampsak. Delt ansvar for fremtidige utfordringer er en annen:

— Forskningsbasert legemiddelindustri har behov for å komme i en ordentlig dialog med myndighetene rundt refusjon av nye legemidler. Bransjen må selvsagt forstå at eldrebølge og innovasjoner blir en økonomisk utfordring for myndighetene. Det nytter ikke bare å skrike etter høyere priser og innlemmelse på blåreseptlistene. Vi må selv bidra til åfinne løsninger der pasienter får tilgang til medisinske nyvinninger samtidig som samfunnets krav til økonomisk kontroll ivaretas.

Her mener LMI-styrelederen det bør bli tydeligere hva staten og pasientene selv skal betale av regningen.

— En politisk vrien sak. I Norge har vi en kultur der alle forventer en nærmest gratis og optimal medisinsk behandling. Mange vet imidlertid at dette ikke er mulig og at et flertall i befolkningen har mer enn god nok råd til å betale mer for egen helse og velferd. Men blant de som er avhengige av å bli gjenvalgt hvert fjerde år, har få lyst til å åpne den debatten.

Håvard Selby Ebbestad håper videre det vil vokse frem en norsk legemiddelindustri basert på norske forskningsmiljøer.

— Men selv om det etter hvert finnes en del risikovillig kapital, er Norge et lite land. Skal vi få til noe her hjemme, må vi fokusere innsatsen rundt de sterke fagmiljøene som allerede finnes, for eksempel innen onkologi.

— Tradisjonelt har de utenlandske legemiddelfirmaene lagt mye av forskningen og utviklingen sin til Norge, hvilket blant annet har gitt mange norske farmasøyter spisskompetanse innen klinisk forskning på legemidler. Dessverre kan bildet av Norge som et innovasjonsfiendtlig marked bidra til at forskning i mindre grad blir plassert her, advarer han.

Selby Ebbestad er og har vært aktiv på ulike arenaer innenfor bransjen. Etter kort apotekpraksis, tok han på seg legemiddelkonsulenthatten og har senere jobbet mye med salg og markedsføring, både innenlands og i England og Sverige. For tolv år siden ble han daglig leder for Zeneca i Norge, en rolle han fortsatte i hos Pharmacia og i dag Pfizer Norge. Foruten i LMI, har Selby Ebbestad hatt farmasiverv i Etikkutvalget, FUG, Farmasøytenes Idrettsforening og Veneficus.

— Hvor kommer engasjementet fra?
— Stort sett er aktiviteten et resultat av nysgjerrighet, og at jeg har en viss tendens til å kjede meg hvis det ikke dukker opp utfordringer. Slik blir jeg dessuten hele tiden minnet om at ting er komplekse og at det er mye jeg ikke vet noe om. En viktig lærdom.

— Du er i dag administrerende direktør i landets største legemiddelselskap. Hvorfor valgte du deg industrien?
— Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli en svett selger for et multinasjonalt selskap – det var jo slik vi så på den gjengen i de glade, radikale studentdager. Forskning virket spennende, men jeg oppdaget i løpet av hovedfaget at jeg verken hadde tålmodighet eller hjerne til å bli en god forsker. Og når apotekjobbing ikke helt tok av for meg, så sto jeg der med stresskoffert og tweedjakke, da.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2007 side 25.)