— SAFH må gjenopprette tillit

Tekst: Sidsel Skotland, frilansjournalist

— Det som ble helt klart på Profesjonsrådsmøtet er at SAFH ikke har profesjonens fulle tillit i jevngodvurderingene de gjør, sier Karen Marie Ulshagen, Instituttdirektør ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo og leder av Råd for profesjonsutdanning i farmasi.

Vil utarbeide dokumentasjon

Men tilliten kan gjenopprettes. På oppfordring fra Vera Christensen fra Sosial- og helsedirektoratet vedtok Profesjonsrådet at arbeidsutvalget nå skal utarbeide dokumentasjon på autorisasjonstildelingene som rådet mener er uriktige. Dermed kan SHdir vurdere hvor uoverensstemmelsen mellom SAFH (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) og Rådet ligger helt konkret.

På møtet i rådet torsdag i forrige uke sto jevngodvurderinger og autorisasjon av farmasøyter fra land utenfor EU og EØS-land (såkalt tredjeland) høyt på dagsorden. I forbindelse med overgangen fra en til to farmasøytprofesjoner (provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt) i år, har SAFH tildelt provisorautorisasjon og dermed mulighet for apotekdriftkonsesjon, til personer Profesjonsrådet mener ikke har tilstrekkelig kompetanse (les mer i NFT nr. 5/2007).

På møtet stilte Vera Christensen fra Sosial- og helsedirektoratet, som har etatstyringen for SAFH. Hun redegjorde for forskjellene mellom akademisk jevngodhetsvurdering og jevngodhetsvurderinger i forbindelse med autorisasjon. Ved tildeling av akademisk jevngodhetsvurdering blir kandidatens tidligere utdanning anerkjent som jevngod med norsk utdanning for en bestemt akademisk grad, og som utgangspunkt for videre påbygging med norsk grad. Jevngodhetsvurdering i forbindelse med autorisasjon handler derimot om på hvilket nivå farmasøyten kan utøve yrket – altså tildeles reseptar- eller provisorfarmasøytautorisasjon.

Erfaring et viktig kriterium

SAFHs vedtak om autorisasjon har ingen betydning for lærerstedenes vurdering av akademisk jevngodhet. Lærestedet står dermed fritt til å godkjenne eller ikke godkjenne kandidatens tidligere utdanning. Når det gjelder profesjonsautorisasjon, er imidlertid SAFH den besluttende myndighet og lærestedene rådgivere.

For å få provisorfarmasøytautorisasjon for yrkesutøvelse legger ikke SAFH bare vekt på utdanning, understreker Christensen:
— Formelle utdanningshull kan tettes både med yrkeserfaring og tilleggskurs. Dermed kan kandidater få provisorfarmasøytautorisasjon og driftskonsesjon uten tilstrekkelig formell utdanning. Men hull kan ikke tettes på denne måten for å oppnå akademisk grad, sier hun.

— En sykepleier kan ikke bli godkjent som lege etter 20 års sykehuserfaring, repliserte Mette Sollihagen Hauge, avdelingsleder ved VETT – Avdeling for videre- og etterutdanning ved Farmasøytisk institutt.
— Det du tilegner deg av kunnskap og kompetanse gjennom en master i farmasi kan du ikke nødvendigvis tilegne deg gjennom yrkeserfaring og kurs.

— Tillit ikke et relevant tema

Karen Marie Ulshagen etterlyser bedre innsikt i hvilke kriterier SAFH faktisk legger til grunn for å tildele autorisasjoner.
— Transparente tildelingskriterier er helt nødvendig for at SAFH skal få tilstrekkelig tillit i profesjonen, understreker hun.

Et annet virkemiddel for å gjenopprette tilliten er at Farmasøytisk institutt nylig har sagt seg villig til, og inngått kontrakt om, å være rådgivende instans i saker som gjelder jevngodvurdering og autorisasjonstildeling for faget. SAFH på sin side har lovet å sende alle nye saker over til instituttet for vurdering.

— Foreløpig har det ikke blitt behandlet ferdig noen saker, så hvordan dette vil fungere er for tidlig å si, sier Ulshagen.

— Vi ønsker et godt forhold til studiestedene og fagforeningene, men det betyr ikke at de skal involveres i beslutningsprosessene. Dette er ikke et spørsmål om tillit, men om faktakunnskap, sier direktør ved SAFH, Per Haugum.

— Kunne ikke SAFH oppnevne en person fra hvert enkelt fagområde som alltid ble involvert i prosessen ved jevngodvurderinger som berørte det enkelte faget?

— SAFH er ikke et demokratisk utvalg med avstemming om hva som skal vedtas. Vi gir profesjonsgodkjenning for 28 yrkesgrupper, og søker råd når det er behov for det. Men det er ikke alltid vi mener det er behov for eksterne råd, sier Haugum. Han mener spørsmål om tillit ikke er et relevant tema her.
— De som er misfornøyde har full anledning til å klage til Statens helsepersonellnemd.

Per Haugum understreker også at Legemiddelverket har et selvstendig ansvar for å fatte riktig vedtak ved tildeling av driftskonsesjon for apotek.