Fra VETTs målsettinger:

• Å utforme et bredt og relevant kurs­tilbud som er tilpasset farmasøyters og dermed sam­funnets kompetanse­behov.

• Å utforme fleksible EVU-tilbud, bl.a. ved å benytte IKT.

Tekst: Bodil Kristin Pedersen, rådgiver, Avdeling for videre- og
etterutdanning, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Avdeling for videre- og etterutdanning (VETT) ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, har en lang og etablert tradisjon i å tilby norske farmasøyter kurs for opprettholdelse og påbygging av faglig ­kompetanse. VETT tilbyr kurs innen ­aktuelle legemiddelfaglige områder som etterspørres av norske farmasøyter og som er i fokus av legemiddelmyndigheter og politisk ledelse.

Ved alle VETTs kurstilbud gjøres det et grundig forarbeid når det gjelder utvelgelsen av fagstoff og forelesere til hvert ­kurs. I tillegg blir det vurdert hvordan fagstoffet bør presenteres og ­hvilke pedagogiske «grep» som kan brukes i løpet av kursdagen for å gi den beste læringseffekten i forhold til oppsatte læringsmål. Det vil her bli gitt en oversikt over undervisningsmetoder som er i bruk ved VETTs kurs.

KURSVIRKSOMHETEN PER I DAG

VETT har i løpet av den siste tiårsperioden hatt tilbud om 20–25 kurs og temadager per år. I 2007 hadde VETT tilbud om tre videre­utdanningskurs (eksamenskurs), åtte etter­utdanningskurs av to-tre dagers varighet og 11 temadager (1). I tillegg hadde VETT det nettbaserte kurset «Fysiologi for farma­søyter» og et oppdragskurs (se for øvrig i figur 1 og 2).

VETTs hovedoppgave er å tilby videre- og etterutdanningskurs for norske farma­søyter. I Norge er det ca. 3000 yrkesaktive farmasøyter, av disse har halvparten utdanning på masternivå (cand.pharm./­master i farmasi) og de øvrige er reseptarer­/­­bachelor i farmasi. Årlig deltar 600–-800 på VETT-kurs og temadager. Fler­tallet av norske farmasøyter ­arbeider i ­apotek, og dette avtegner seg i ­fordelingen av kursdeltakere. I 2007 kom 60 % av kursdeltakerne fra primærapotek, 24 % fra sykehus­apotek og 15 % fra farmasøytisk industri.

VETTs målgrupper er klart definert, men hvilke ønsker og behov for kurs har norske farmasøyter? For å kunne tilby mest mulig relevante og interessante kurs, er VETT til enhver tid i tett dialog og samhandling med apotekfarmasøyter, farmasøyter på syke­husapotek, i forvaltning og i farmasøytisk industri. VETT har gjennomført spørre­undersøkelser for å få vite hvilke kurstema norske farmasøyter ønsker seg, og VETT ber om innspill og ønsker blant annet i ­forbindelse med Farmasidagene hvert år. VETT søker også kontakt med opplæringsansvarlige i apotekkjedene får å få ønsker derfra, og på forespørsel er det laget faglige temadager som oppdragskurs for disse.

Figur 1. Oversikt antall VETT-kurs per år, 1996–2007.

VETT-utvalget er overordnet organ for VETT. Utvalget er sammensatt av represen­tanter fra et bredt utvalg av farmasi­faglige ­felter: Lærestedene, NFF, sykehus­apotekene, primærapotek, Apotekforeningen mv. VETT-utvalget gir viktige innspill og legger ­føringer for kurstilbudet.

Som eneste aktør innen etter- og videre­utdanning for farmasiprofesjonen på univers­itets- og høyskolenivå, søker VETT også å legge vekt på de føringer innen helsepolitikk som kommer fra departementalt hold og fra legemiddelmyndigheter.

Ved alle VETT-kurs tas det utgangspunkt i det sannsynlige kunnskapsnivået og ­erfaringsbakgrunn til kursdeltakerne. Del­takere har enten utdanning på master- ellerbachelornivå, dermed kan det være en ut­fordring i å møte behovene hos begge disse gruppene like godt ved alle kurs. VETT satser derfor ofte på å bruke ­eksempler fra daglig virke på norske ­apotek for at under­visningen skal være relevant og føles nyttig. Etter endt kurs er det et mål at deltakerne har fått oppdatert teoretiske kunnskaper på det aktuelle ­området, samt at de har fått med seg ­trening i praktisk farmasifaglige vurderinger og kommunikasjon.

UNDERVISNINGSMETODER I BRUK VED VETT-KURS

Forberedelser til kurs
Hiim og Hippe (2) beskriver «en under­visningsmetode som en bevisst fremgangsmåte for å nå et mål», og det om­fatter både måtene den som underviser benytter og hvordan de som blir undervist skal arbeide i læresituasjonen.


Figur 2. Oversikt, VETTs kurstilbud 2007.

Under planleggingen av alle kurs gjør VETT vurderinger av hvordan kurset i sin helhet skal bygges opp. VETT samhandler med ­farmasøyter og andre yrkesgrupper for å finne hvilke tema som er aktuelle ved oppbyggingen av kursets program og får innspill om kursets mål/hensikt og hvilke læringsmål en bør sette opp. Det blir tatt avgjørelser om deltakerne skal ha for­arbeid før kursstart. Oppbyggingen av selve kursdagen(e) blir grundig planlagt. Hvilke pedagogiske «grep» eller under­visningsmetoder skal en velge for å engasjere og for å motivere til medvirkning fra deltakerne? Eventuell aktivitet via Fronter, om kurset skal ha noen form for etter­arbeid, om det skal være et eksamenskurs og ­hvordan kursevalueringen skal gjøres blir også bestemt.

Valg av kurssted og den praktiske tilrette­leggingen skal bidra til at forholdene ligger best mulig til rette for god læring og et godt «læringsmiljø» på kurset.

Deltakeraktivitet før kursstart
I forkant av flere kurs blir det sendt ut ­forslag til litteratur som deltakerne blir anbefalt å sette seg inn i før kursstart. Dette gjøres for at deltakerne skal være forberedt før de ­kommer på kurs, ha kjennskap til kursets ­faglige utgangspunkt og nivå, samt ha en felles kunnskaps­basis før de begynner.

For GMP-kurset i Klinisk kjemi blir det sendt ut forhåndsoppgaver. Kurssamlingene starter med en grundig gjennomgang av disse. Derfor er det nødvendig med et godt forarbeid for at en som deltaker skal få best mulig læringsutbytte av kurset.

Ved noen kurs ber en deltakere sende inn spørsmål og problemstillinger som de selv synes er aktuelle. Eksempelvis hvilke typer spørsmål kommer fra pasienter og hvilke fra legehold innen temaet? Hvilke spørsmål ønsker en hjelp til å svare på? Kursledelse og forelesere kan dermed få muligheten til å ­forberede gode svar. På denne måten bidrar deltakerne selv til at kurset blir utformet og tilrettelagt deres behov og de må ta ansvar for egen læring.

I andre kurssammenhenger ber VETT ­deltakerne ta med seg aktuelle kasui­stikker med problemstillinger rundt legemiddelbruk til kurssamlingen. Disse ­presenteres i forbindelse med kursets gruppearbeid og gir dermed grunnlag for vurderinger og diskusjon.

KURSSAMLINGEN

Quiz

Som en interessevekker ved kursoppstart og for å settefokus for dagen, brukes det ved enkelte kurs en quiz. Foreleserne blir bedt om å komme med innspill til rele­vante spørsmål, og quizen bygges opp rundt disse. Deltakerne får dermed en liten test på eget ståsted kunnskapsmessig og en smakebit på hva kursdagen vil ta opp.

Temadagen Medikamentell behandling av allergier - 2007, startet med en quiz og i forbindelse med plenumsdiskusjon ­senere på dagen ble spørsmålene fra ­quizen gjennomgått og diskutert.

Forelesninger

Presentasjoner av fagstoff og fore­lesninger er en del av alle kursene. Erfaringen viser at kursdeltakerne ønsker seg faglig dyktige og engasjerte forelesere som også er gode pedagoger. VETT ­prøver derfor ved alle kurs å få inn de beste lærekreftene blant annet fra de ­farmasøytiske lærestedene, fra ­medi­sinske fagmiljø og legemiddelforvaltning.

Kursdeltakerne har dermed mulighet til å komme i tett dialog med både farmasifaglig og medisinsk ekspertise.

At foreleserne er kjent med farma­søytenes hovedkompetanse er viktig. VETT har ved flere anledninger engasjert forelesere blant medisinere fra sykehus der farmasøyter arbeider i klinisk virksomhet. Eksempel på dette er Diakon­hjemmets sykehus. Disse legene formidler gleden ved å arbeide i behandlingsteam sammen med farmasøyter, og bekrefter at farmasøytens legemiddel­kunnskap er viktig.

Foreleserne blir ellers oppmuntret til å komme med praktiske eksempler knyttet opp til medikamentell behandling i sine foredrag, for å gjøre stoffet mest mulig relevant for ­deltakerne.

Gruppearbeid/miniworkshop

For å få variasjon i løpet av kursdagen, og for å ha med flere «innlæringsvinkler» på lærestoffet har vi ved de fleste VETT-kurs ulike typer gruppearbeid. Gruppeoppgaver kan gis som kortere «summeoppgaver» der to-tre kursdeltakere snakker sammen noen ­minutter, før vi har en felles gjennomgang i plenum.

Vanligvis er gruppearbeidet eller miniworkshopene case-baserte med eksempler fra daglig virke på apotek eller i annet ­farmasifaglig arbeid. En kasuistikk med ­pasientbeskrivelse og hvilke medika­menter som er foreskrevet blir presentert. Deltakerne skal så vurdere den beskrevne situasjonen og komme frem til relevante ­«løsninger». Man må se på muligheten for interaksjoner, om problematiske bivirkninger kan oppstå og hva med sikkerheten rundt bruk av de aktuelle medikamentene? Hvordan bør dette kommuniseres til ­pasienten? Kan det være behov for å ta ­kontakt med foreskrivende lege, og hva bør da tas opp og hvordan bør en gå frem? Et eksempel på en gruppeoppgave brukt ved VETT-kurs er presentert i figur 3.

Tiden er begrenset ved VETTs kurs og temadager, men noen av prinsippene for «problembasert læring» (PBL) (3,4) blir ­forsøkt brukt i forbindelse med gruppe­arbeidet. Gruppeoppgavene skal bidra til å utfylle og utdype teoretisk kunnskap som er presentert i løpet av kurset. Hensikten er også at en ved bruk av praktiske ­eksempler kan bringe ny kunnskap ­sammen med det den enkelte sitter inne med av tidligere teoretisk kunnskap og erfaringsbasert lærdom. En viktig effekt av gruppearbeidet ligger i det at deltakerne må sitte ned sammen, de får høre hva andre tenker, og hvilke vurderinger som gjøres av andre farmasøyter og ved andre apotek enn sitt eget. De samhandler med andre og delererfaringer.

Presentasjon og diskusjoner i plenum

Etter at gruppene har diskutert mulige ­oppgaveløsninger blir resultatene lagt frem i plenum. På den måten får deltakerne ­trening i å verbalisere sine tanker rundt løsning av fremlagte legemiddelrelaterte problemer, og de får høre hva andre grupper er kommet frem til.

I forbindelse med kursene Metabolsk ­syndrom og Medikamentell behandling av psykiske lidelser, har en forsøkt bruk av rollespill for å belyse farmasifaglig ­kommuni­kasjon med pasienter og annet helse­personell. Visualiseringer på denne måten kan være nyttig som trening og som grunnlag for gode diskusjoner.

Figur 3. Eksempel på gruppeoppgave ved VETT-kurs. Utarbeidet av universitets­lektor/apoteker Rønnaug Larsen.

Demonstrasjoner – utstillinger

Ved kurs i Behandling av astma/KOLS og Klinisk ernæring er noe av behandlingen knyttet til mer «tekniske» legemiddel­løsninger. Derfor kan det i slike sammenhenger være nyttig å la leverandører få ­anledning til å presentere tekniske hjelpe­midler som de tilbyr, for å få frem viktig informasjon til kurs­deltakerne.

Nettbaserte kurs

VETT tilbyr per i dag to rent nettbaserte kurs. Det er Fysiologi for farmasøyter, som har vært et meget populært kurs i flere år, og et nyutviklet kurs i Farmakologi for ­farmasøyter med planlagt oppstart i ­november 2008. I forbindelse med begge disse kursene blir læringsplattformen Fronter ved Universitetet i Oslo brukt i ­formidlingen av fagstoff, opp­gaver til kursdeltakerne og til kommunikasjon mellom kursdeltaker og faglærer. Begge ­kursene er bygd opp av ti kursleksjoner, og hver leksjon avsluttes med en innleverings­oppgave. Det nyutviklede kurset i farma­kologi gjør også bruk av en rekke ­flervalgstester som pedagogisk virke­middel for at deltakerne skal kunne teste eget kunnskapsnivå ved starten av ­leksjonene og underveis ved innlæringen av fagstoffet (5). Samspill mellom kurs­deltakerne skjer ved bruk av Diskusjons­forum i Fronter. Det vil være krav til ­deltakelse og innspill her for godkjennelse av enkelte kursleksjoner. Kursets inn­leverings­oppgaver er planlagt som ­PBL-/casebaserte oppgaver og skal gi trening i å løse problemstillinger som farma­søyter daglig står overfor. Deltakerne må bruke oppslagsdatabaser som er til­gjengelige på apoteket for å løse oppgavene, og får ­dermed også en treningseffekt på dette området.

I tillegg til de rent nettbaserte kursene ­brukes Fronter i forbindelse med kurset Håndtering av interaksjonsproblematikk i apotek. Ved kurssamlingen blir oppslagsdatabaser for interaksjonsproblemer demonstrert og deltakerne får øve på ­bruken av dem. Som en del av kurset og for å få større lærings­effekt, skal ­deltakerne i etterkant av samlingen trene på å løse interaksjonsproblemer i eget apotek. De skal sende inn oppgave­løsning via Fronter der de får kommentarer fra ­faglærer. De må også gi innspill til minst to andre deltakeres oppgaver for at kurset skal bli godkjent og at de får kursbevis.

Etterarbeid, eksamenskurs ogkurstester

Ved to VETT-kurs er det krav til innlevering av skriftlig arbeid i etterkant av kurs­samlingen. Kurset Organisasjon og ledelse har en ­prosjektoppgave og vurdering av denne er en del av eksamen i emnet. Kurset Klinisk ut­prøving har etterarbeid ved at deltakerne skal lage en ­protokoll for utprøving av et legemiddel.

Ved alle eksamenskurs vil det være etterlesing av pensumlitteratur før eksamen. Eksamen foregår som skriftlig eller muntlig eksamen ved Universitetet i Oslo, mens noen emner har hjemme­eksamen med innlevering via Fronter.

GMP-kurset har en kurstest der deltakerne må dokumentere sine kunnskaper og for­ståelse. På oppdrag fra Sosial- og helse­direktoratet hadde VETT våren 2008 kurs i Nasjonale fag for farmasøyter. Dette kurset ble avsluttet med kurstest som må være bestått for å få autorisasjon som farmasøyt i Norge.

Vurdering av kursene

Alle kurs med samlinger blir avsluttet med et standardisert evalueringsskjema. Opp­summert kursevaluering er grunnlag for en kursrapport. Denne gir informasjon om tilbakemeldingene fra deltakerne, vurderinger av foreleserne og kommer med forslag til endringer for liknende kurs i fremtiden. VETT ønsker å være i stadig utvikling, derfor blir tilbakemeldinger og innspill satt pris på, for vi vil bli bedre. Kursrapporten blir dermed et ­viktig verktøy i planleggingsarbeidet for nye kurs.

OPPSUMMERING

Innen de rammer som er gitt skal VETT ­«-utforme et bredt og relevant kurstilbud som er tilpasset farmasøyters og dermed sam­funnets kompetansebehov». VETT tar sitt oppdrag på alvor.

For at VETT selv skal være på «høyden» sørger vi for kontinuerlig opp­datering både innen farmasifaglige og pedagogiske ­områder. Dette gjøres ved deltakelse på en rekke møter, kongresser og i samspill med aktører som kan gi VETT tilleggskompetanse ved utvikling av kurs. I forbindelse med det nye nettkurset i Farmakologi for farmasøyter, har vi for eksempel samarbeid med gruppe for Digitale medier i læring ved Universitetet i Oslo.

Hva gir godt læringsutbytte ved kurs hos VETT? Tilbakemeldinger viser at gode fore­lesere og kursprogram med aktuelle tema er av­gjørende. Likeledes er det viktig med varierte undervisningsmetoder i presentasjonen av ­fagstoffet, og at ­metodene innbyr til ­involvering og godt ­samspill på kurset.

Grundig planleggingsarbeid ligger bak alle kurs og temadager som tilbys av VETT. Kursplanleggingen skjer i sam­handling med et bredt utvalg av norske ­farmasifaglige miljø og skal dermed sikre at VETT har et relevant ­tilbud av kurs og at innholdet i kursene føles nyttige for deltakende farmasøyter. På VETT-kurs får deltakerne blant annet ­trening i å avdekke problem­stillinger, løse oppgaver som farmasøyter daglig står overfor, sam­arbeide med andre om dette, samt trening i hvordan en bør ­kommunisere nødvendig informasjon.

Dermed får en som kursdeltakere hos VETT får oppdatert sine fagkunnskaper og utviklet sin farmasifaglige kompetanse. Dette bidrar til å sikre riktig legemiddelbruk og riktig informasjon om legemidler til både pasienter og annet helsepersonell.

Referanser

  1. Årsrapport 2007 – Avdeling for videre- og etter­utdanning (VETT), Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.
  2. Hiim, H. og Hippe, E., Undervisnings­planlegging for yrkeslærere, Gyldendal ­akademisk, 2003, 87–94.
  3. Brinchmann – Hansen, Å., Prosjekt- og problembasert læring, Universitetsforlaget, 1993.
  4. Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo: http://www.pfi.uio.no/uniped/index.html
  5. Grøndal, I. C., Kreativ bruk av flervalgstester, ­IT-avisa, IKT-magasin for Universitetet i Oslo, 2008; 2: 22–23.

(Publisert i NFT nr. 10/2008 side 33–36.)