Biomedisin

Utdannning på høyere gradsnivå for å dekke det økende behovet for kompetanse som følge av den teknologiske utviklingen innenfor biomedisin. Studentene skal tilegne seg ­kompetanse i å etablere og utvikle biomedisinske analysemetoder, tolke resultatene og kunne foreta utvelgelse av egnet metode til ulike biomedisinske problemstillinger.

— Vi synes det er svært positivt at reseptarfarmasøyter har muligheten til å ta master­utdanninger. Mange av studentene ved bachelorstudiet i farmasi etterspør relevante masterstudier allerede helt i starten av ­studiet. Vi synes det er flott at dette tilbudet nå har kommet i orden og at vi er inne i andre studieår, sier studielederen.

Flere tilbud

— I tillegg til master i biomedisin, finnes det nå også muligheten til å ta master i reha­bili­tering ved HiO og master i folkehelse ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i samarbeid med HiO.

— Det har tidligere ikke vært mange videreutdanningsmuligheter på masternivå for reseptarer. Masterstudiet i farmasi ved universitetene i Bergen og Oslo tar for ny­utdannede reseptarer tre til tre og et halvt år. Flere og kortere ­studier har ­kommet, slik som for eksempel toårig masterstudie i klinisk farmasi ved Syddansk Universitet (SUD).

— Mange av studentene som kommer til ­studiet har ulik profesjonsbakgrunn. Det gir utfordringer med henhold til ulikt nivå innen de ulike fagområder. Det faglige nivået ­senkes ikke og alle studenter må strekke seg ekstra i fag de ikke behersker, sier Cressey.

— Vi er svært fornøyd med studentene våre. Det er positivt at vi har kun 10–20 ­studenter i hver klasse. Det gir gode mulig­heter for tettere oppfølging av studentene.

— For de som ikke ønsker å gå videre med master i farmasi, er biomedisin helt klart et godt valg. Etter endt studium finnes det flere arbeidsmuligheter for studentene, blant annet innen laboratorievirksomhet, undervisning og forskning og fagutvikling innen farmasøytisk industri, forteller Cressey.

(Publisert i NFT nr. 10/2008 side 15.)