Unik nordnorsk ­helseundersøkelse

Tekst: Vivian Fjeldstad

Tromsø 6 startet opp 1. oktober 2007 og ble avsluttet 19. desember 2008, men foreløpig er ingen offisielle resultater ­publisert, og forskerne er i startgropen for å bruke dataene som er innsamlet.

Et viktig mål med Tromsø 6 er å skaffe kunnskap om hvorfor noen blir syke mens andre beholder god helse gjennom livet. De som deltar på Tromsøundersøkelsen får også en enkel undersøkelse av sin egen helse.

Førsteamanuensis ved Institutt for ­samfunnsmedisin, Anne Elise Eggen, er prosjektleder for Tromsø 6. Hun er ut­dannet cand.pharm. fra Oslo og dr.scient. fra Tromsø.

— Tromsøundersøkelsen er et baro­meter på helsetilstanden til befolkningen. Undersøkelsen er unik i den forstand at et så stort og omfattende prosjekt samler inn ulik type informasjon, både biologisk ­materiale som for eksempel blod- og urinprøve, spørreskjemaopplysninger, målinger av for eksempel høyde, vekt og ­blodtrykk, og det gjøres mange kliniske undersøkelser, forteller hun.

— Det som gjør undersøkelsen unik internasjonalt, er at det er gjort repeterte målinger gjennom flere tiår i den samme befolkningen. Det hjelper oss til å «måle» helsetilstanden i befolkningen og faktorer som vi tror påvirker helsen over tid. All denne informasjonen gjør at man har mulighet til både å gjøre god forskning og gi tall som grunnlag for å sette i gang forebyggende helsearbeid, forklarer Eggen.

Øker kunnskapen
Tromsøundersøkelsen gjennomføres først og fremst for å kunne øke kunnskapen om de store folkehelseproblemene og forhold som påvirker disse. Dette kan være hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer slik som KOLS, diabetes, osteoporose, stoffskiftesykdommer, kreftsykdommer, psyk­iske plager, demens, kronisk smerte og psykiske plager.

— Undersøkelsen er et godt grunnlag for epidemiologisk forskning, det vil si forskning om årsaker til ulike sykdommer og helsetilstander. Hvorfor oppstår helse­problemene? Dette søker vi svar på ved å studere resultatene av de undersøkelser som vi har gjort, påpeker prosjektlederen.

Det omfattende undersøkelsesmateri­alet vil også bli benyttet til forskning på ­forskjellige faktorer som kan ha innvirkning på helsen vår. Eksempelvis forskning på bruk og effekter av legemidler, betydningen fysisk aktivitet og god kondisjon, sammenhengen mellom livskvalitet og sykdom, betydning av sosiale klasser og sykdomsutvikling, hva som påvirker arbeidsførhet, bruk av helsetjenester og alternativ behandling. Hvorvidt miljøgifter kan påvises i blodet og om disse har innvirkning på helsetilstanden vår, vil også bli undersøkt i tillegg til mange andre ­fakt­orer. Det vil dessuten bli forsket på kvinnesykdommer, sykdommer i fordøy­elses­organer, nyrer og urinveier, nerve­systemet, sanseorganer og hud, og arbeidsuførhet som følge av disse sykdommene eller tilstandene. En del av pro­sjektene vil ­spesielt undersøke samspillet mellom arv, miljø, sykdom og helse. På slike prosjekter vil det bli hentet ut DNA fra blodprøvene.

Ansvarsfull logistikk
Det sier seg selv at et så stort prosjekt medfører en mildt sagt omfattende innsamlingsjobb av verdifulle data.

— Jeg har aldri vært prosjektleder for et prosjekt av en slik dimensjon som Tromsø 6, og den har vært gjennomført midt i en permanent organisasjon som universitetet. Det harhatt sine spesielle utfordringer. Jobben innebærer så mye. Først og fremst inviterte vi ulike forskere og forskningsgrupper til å delta, for deretter å sy ­sammen en rekke prosjekter til en stor datainnsamling. Ideen er at forskere kan dele data, spleise på utgifter og lage forskningsgrupper som skal utnytte dataene best mulig på tvers av prosjektene.

For eksempel tas fotografi av øye­bunnen. Data herfra vil være av interesse for både prosjektene i hjerte-karforskningen, for diabetesforskerne, nyreprosjektet, og studier av utvikling av øyesykdommer. De fleste prosjektene i Tromsøunder­søkelsen er i krysningen mellom klinisk og epidemiologisk forskning. Mange av dem er samarbeidsprosjekter mellom Univers­itetssykehuset i Nord-Norge og Univers­itetet i Tromsø. Grupper utenfor Tromsø ­finnes også, for eksempel et stort smerteprosjekt hvor styringsgruppen har forskere fra Rikshospitalet og Folkehelseinstituttet.

 — Tromsøundersøkelsen ledes av et arbeidsutvalg under styret ved Institutt for samfunnsmedisin. Vi har et vitenskapelig råd som hjelper oss med de større, prinsipielle faglige beslutningene.

— Jeg synes dette er en interessant jobb faglig sett, hvor jeg har hatt bruk for alt jeg kan og mere til. Både kontakten med forskerne under den vitenskapelige planleggingen og videre under og etter driftsfasen, personalansvaret for 25 forskningsteknikere med oppbygging av arbeidsplassen, rekruttering, opplæring, og ikke minst den omfattende kontakten med deltakerne underveis, enten direkte eller gjennom telefon, e-post og masse­media, har gitt svært mange nye erfaringer. Mange som er nyttige å ta med seg videre, sier farmasøyten.

For deltakerne er undersøkelsen delt opp i to. Fase 1 består av de enkleste ­helseundersøkelsene som alle gjennomgår. Det blir tatt blod- og hårprøver, to ­spørreskjema, måling av beintetthet, og nytt i Tromsø 6 er måling av smerteføl­somhet, med kuldetest og varmetest. Om lag to tredjedeler inviteres til fase 2, som består av kliniske spesialundersøkelser der man går enda grundigere til verks og undersøker lungefunksjon med spirometri, ultralyd av hjerte og halspulsåre, testing av kognitiv funksjon, øyebunnsfotografering, syns- og EKG-test. Det er også en rekke fase 3-studier som gjennomføres i etterkant, hvor deltakerne inviteres videre til forskningsprosjekter basert på resultatene fra enten fase 1 eller fase 2.

For eksempel er 1600 deltakere fra fase 2 invitert videre til et prosjekt som ønsker å studere nyrefunksjonen, og flere hundre er invitert videre inn i et diabetesprosjekt på bakgrunn av at de har målt høyt glukose­nivå i blodet ved fase 1.

Etiske problemstillinger
I Tromsø 6 har rundt 13 000 innbyggere fra kommunen deltatt, og oppmøtet er på 66 prosent. Eggen roser innbyggerne for hvor flinke de er til å stille opp. Dette er helt unikt i verdenssammenheng.

— Men, med mange deltakere vil man nødvendigvis også oppdage en del sykdom. Og som et resultat av dataalderen får vi inn i Tromsøundersøkelsens system, svarene fra for eksempel blodprøveana­lysene med en gang, i motsetning til ­tidligere.

— Det er mulig å se blodprøvesvar som er så avvikende fra normalområdet at det er god grunn til å gi deltakeren tilbud om medisinsk oppfølging. Av etiske grunner mener vi at vi bør si fra. Alle deltakerne får tilbakemelding om noen utvalgte risiko­faktorer for hjerte-karsykdom med noen råd på veien, og alle harrett til å reservere seg mot å få tilbakemelding om resultater. Men vi bestemte oss for å si fra uansett for bestemte, forhåndsdefinerte prøvesvar. Vi har heldigvis sluppet å komme i den ­situasjonen at det er en deltaker som har reservert seg og hvor vi finner et blod­prøvesvar som tyder på alvorlig sykdom. Deltakerne vil som regel gjerne vite. Dette betyr at mange deltakere er tilbudt medisinsk oppfølging i etterkant, forklarer Eggen. Som er berørt av all responsen hun har fått fra deltakerne.

— Jeg har aldri fått så mye telefoner i mitt liv, så mange e-poster og tekst­meldinger. All denne kontakten med de som har deltatt har vært noe helt nytt for meg som forsker. Det har vært en sterk opplevelse. Selv om Tromsøundersøkelsen er forskning, så vil den også fremstå i byen som en helseundersøkelse. Dette handler jo om deltakernes egen helse, noe som selvfølgelig berører og engasjerer dem.

— Hva slags farmasøytiske kompetanse har du fått mest brukt for?

— Jeg synes jeg har brukt alt jeg kan, pluss at jeg har måttet lære meg mye nytt. Mitt felt er studier av legemiddelbruk, hva som påvirker bruk og effekter av lege­middelbruk. Tromsøundersøkelsen gir mange muligheter, og bør være av inter­esse for legemiddelforskning og farma­søyter generelt. Våre data i seg selv inneholder store mengder legemiddelbrukdata og kan også kobles videre til register som Reseptregisteret og sykdoms- og dødsårsaksregister. Vi har for øvrig bygget opp egne endepunktsregistre for hjerte-karsykdom, diabetes og brudd. Nå har vi også et smerteprosjekt hvor vi har registert deltakerens smertefølsomhet.

Spennende smerteprosjekt
Smerteprosjektet Eggen sikter til kalles The Tromsø Pain Study og er en del av en bred satsing for å utrede betydningen av individuelle forskjeller i smertefølsomhet. Forskerne ønsker å fokusere på hvordan den individuelle smertefølsomheten kan henge sammen med utviklingen av kronisk smerte, psykiske plager og hjerte-kar­sykdom.

— Hva slags forventninger har du til dette?

— Jeg er spent. Hovedsakelig har vi gjennomført kuldetest, som skal være den anerkjente metoden å måle smertefølsomhet i laboratoriet, men vi har i tillegg tatt varmetest eller trykktest. Kuldetest­metoden har vært mye brukt i små, ­kliniske studier, så det er første gang den prøves ut i en så stor befolknings­studie. Slik kan vi studere om følsomheten for smerte har noe å si for utviklingen av ­sykdom. Det som er et viktig problem med bruk av smertestillende midler er jo utvikling av kronisk bruk og økning av doser over tid. Dette kan vi studere i Tromsø­undersøkelsen siden vi har repeterte målinger av legemiddelbruk, og en tenker seg at ulikheter i smertefølsomhet kan ha betydning for utvikling av kronisk bruk av smertestillende. Resultater fra smerte­studien har potensiale i seg for å øke ­forståelsen av kronisk smerte og behandlingen av dem.

— Største utfordringer?

— Kravet om å gjøre en så omfattende innsamling ordentlig. Jeg er jo, som ­farmasøyt, oppdratt med kvalitetskontroll og SOP`er (standard operational proce­dures). En må virkelig ta frem kontroll­friksiden av seg i dette arbeidet, og så skal en videre lede forskningsteknikerne til å gjennomføre dette. Nå har jeg stått ansvarlig for å samle inn masse data som nye doktorgradstipendiater skal bygge sinkommende forskning på. Det føles som et stort ansvar. Jeg har for øvrig hatt med meg noen utrolig engasjerte og kompe­tente mennesker i dette arbeidet. Befolkningshelsen er i endring, og metodene for å vedlikeholde den likeså. Det er mye farmasøyter kan ta del i slik som ­oppfølging av legemiddelbrukeren, utføre blodtrykksmålinger og diabetestester, og tilby andre type tjenester der det vil være naturlig og gunstig med en farmasøyt.

— Nå skal vi trille tallene. Og etter det skal jeg ha forskningsfri. Omkring 30 ­stipendiater skal ta utgangspunkt i bio­logisk materiale, målinger, spørreskjema og kliniske undersøkelser, og cirka 60 ­prosjekter er planlagt. Så gjenstår det å se om alle blir realisert. Jeg håper artiklene snart vil komme på løpende bånd, sier Anne Elise Eggen fornøyd.

(Publisert i NFT nr. 6/2009 side 14–16.)