Vi har tatt turen til Vitusapotek Selbak i Fredrikstad for å høre mer om ­hvordan programmets luner og utforming skaper problemer for ­farmasøyter i ekspederingsøyeblikket. Farmasøyt Hilde Fosnæs tar godt imot oss, og over en ­ferskbrygget kaffekopp på pauserommet beskriver hun utfordringene hun og de øvrige farmasøytene står overfor.
— Det dreier seg blant annet om en for dårlig journalfunksjon, i tillegg til en del ­praktiske problemer, forteller Fosnæs.

Tungvint

For å illustrere viser hun til kunder som har legemidler på vedtak, altså ikke ­automatisk på blå resept.
— I disse tilfellene søker lege Helfo, ­pasienten får brev med vedtak hjem i ­posten og tar med seg dette til apoteket. Vår ­oppgave blir da å legge inn dette manuelt, og her burde det være mulig å utvikle en elektronisk løsning som sparte både oss, andre i behandlingskjeden og pasienten for tid, mener farmasøyten.
Fosnæs mener videre det er en ­ulogisk struktur i FarmaPro når det ­gjelder å ­ekspedere disse kundene, eller ­pasientene om du vil.
— Når man går inn på kunden, ­kommer det allerede opp i det første bildet at ­personen har et slikt vedtak. Vel og bra så langt altså. Men, dette vedtaket har man ikke ­tilgang til før ekspederingen er nesten ferdig, noe som er problematisk.
Hun trekker frem ernæringsprodukter til barn og næringsdrikker ved kreftbehandling som eksempler på utleveringer som må forhåndsgodkjennes.
Minstepensjonister og frikort er også områder som skaper problematikk, ifølge Fosnæs.
— Dette skal slå inn automatisk, men rett som det er faller dette ut. Greit nok hvis ­kunden har dokumentasjon med seg, men ofte har de ikke den ­tilgjengelig. Frikortet har de fleste med seg, men minste­pensjonistene må vise ­trygde­utbetalingslappen sin, hvor det står at de er unntatt egenandel på blå resept.
Endringer i sivilstatus kan også skape trøbbel.
— For eksempel damer som har blitt enker, og dermed får en liten tilleggs­pensjon etter mannen, er ikke lengre ­minste­pensjonister. Så, denne dokumentasjonen er viktig, og det er klart at dette skaper trøbbel også for oss, understreker hun.

Generikaproblematikk

Ifølge farmasøyten har dessuten systemet ­svakheter når det kommer til generisk bytte.
— Her refereres det til annet generika på en rekke legemidler, altså ikke ­virkestoff. Det fører til forvirring for ­kunden, og for å avhjelpe dette må vi gå inn manuelt for å endre henvisnings­teksten på ­etiketten. Dette er fort gjort å glemme, og den ­manuelle inter­veneringen øker samtidig faren for feil, slår Fosnæs fast.
— Det er jo slik at man helst ikke skal overstyre systemet, men vi må samtidig finne en løsning som er god for kunden, legger hun til.
Bytteproblematikken omfatter også ­tilfeller hvor alternativ vare kommer opp i programmet, om det finnes.
— Her skal det i prinsippet være mulig å gå inn i en boks som kommer opp i ­skjermbildet og bytte vare. Men, for ­eksempelvis Losec og Nexium er ikke dette mulig, og man må igjen ty til ­intervenering. I slike tilfeller er muligheten til stede for å velge feil styrke, så dette går på ­sikkerheten løs. Vi ser dette i praksis hos oss når ­feilekspederinger gjennomgås, forteller Fosnæs.

Treghet i systemet

De fleste av oss som har hatt fingrene i ­tastaturet på en datamaskin vet at den, eller mer presist systemene som styrer den, ikke alltid fungerer optimalt. Dette har man fått kjenne på ved Vitusapotek Selbak.
— Systemet er til tider svært tregt, uten at vi kjenner årsaken til det. Det kan like gjerne være Reseptformidleren som er synderen her, men apoteket lammes av denne ­tregheten. Se for deg å måtte stå fem minutter i resepturen, med kunden foran deg, mens du venter på å komme videre i ekspederingen. Det er lang tid, konstaterer ­farmasøyten.
— Det kan virke som om det til tider er for dårlig kapasitet. Sist gang vi ­opplevde denne tregheten her sammenfalt den med ­lønningsdag og trygdeutbetaling. Det sier seg selv at dette er en hektisk dag på ­apoteket, og at det dermed er helt ­uakseptabelt å stå der med et ­arbeidsverktøy som ikke fungerer, ­utdyper Fosnæs.

Ønsker journalføring

LAR-pasienter er en spesiell kundegruppe for apotekene, og når det gjelder disse, og også andre grupper, ønsker Fosnæs seg en form for journalføring.
— Får vi mulighet til å journalføre, kan vi dokumenterer hva vi gjør ­overfor ­forskrivende lege. Og, mens vi er inne på leger, opplever vi at beskjedene de gir ­ligger for langt inn i systemet til FarmaPro. Disse burde være tilgjengelige langt tidligere i ekspederingsprosessen, mener hun.
— LAR-pasienter er en krevende ­kundegruppe, og god og tilgjengelig ­dokumentasjon fra legen kan dermed avhjelpe apoteket i arbeidet overfor denne gruppen.
Men også vanlig reseptekspedering har sine utfordringer, ifølge farmasøyten.
— Bildet vi møter ved ekspedering av e-resept er mangelfullt. Her fremgår kun navn, personnummer, preparat og ­forskrivende lege. Her vil vi gjerne se mer, som for eksempel hvor mange ­ganger ­kunder har igjen på resepten. Slik det ­fungerer i dag må vi da inn i resepten for å finne ut av dette. Det kan hende kunden ikke har behov for å hente ut, og som det er blitt slått opp i media tidligere kan det oppstå mistanke om at farmasøyter ­snoker i reseptene, forklarer Fosnæs.
Løsningen mineresepter.no ser hun som god på papiret, men lite brukt i praksis.
— Det er maksimalt tjue prosent av våre kunder som går inn på mineresepter.no, og selv yngre kunder ser ikke dette som noen god løsning slik den fungerer i dag.
— Interaksjoner er et annet område hvor farmasøytene på Selbak ønsker seg flere valgmuligheter i FarmaPro.
— Ved legemiddelrelaterte problemer er systemet for dårlig konstruert. Her er det bare lagt inn to valg, enten at kunden er informert eller at lege er kontaktet. Kunden kan selvsagt ha blitt informert om dette fra før, så igjen er vi inne på journalføring. Kort fortalt opplever jeg at programmet er for ­dårlig på dokumentasjon, påpeker Fosnæs.

Oppdateringer

For å holde tritt med utviklingen må ­selvsagt også FarmaPro stadig oppdateres. Her har det vært en merkbar bedring, ifølge farmasøyten.
— I alle fall et par ganger årlig er vi  igjennom omfattende oppdateringer, og disse var et sikkert tegn på trøbbel tidligere. Men, dette har bedret seg, sier hun.
Fosnæs skal selv være med på et ­prosjekt initiert av Apotekforeningen og ­gjennomført av Apokus, hvor man skal kartlegge ­reseptekspedering ved ikke-­rutinemessige ekspederinger.
— Jeg har vel aldri tidligere hørt at NAF-Data, eller Espire som det vel heter nå, har rådført seg med oss som står i det faktiske arbeidet når de utvikler FarmaPro. Men, vi sender inn konkrete henvendelser ved behov. Programmet har jo eksistert i en del år, og utviklingen har gått fort, slår Fosnæs fast.
— Og, med høyt tempo og krav til ­effektivitet i apotekene er manuelle ­oppgaver noe som kan skape problemer. Utfordringene vi møter i FarmaPro spiller direkte inn på arbeidsmiljøet, og når vi i ­tillegg opplever at systemet henger, blir det ubehagelig. Jeg mener det er behov for et nytt system, det vi har i dag er i ferd med å gå ut på dato, avslutter Hilde Fosnæs.

(Publiser i NFT nr. 9/2015 side 18–20.)