Håvard Horn

  • Master i farmasi, fra Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø 2004.
  • Startet sin yrkeskarriere i 2004/2005 som sykehusfarmasøyt ved sykehusapoteket Nord i Tromsø, primært med rådgivning og ­tilsyn i spesialist- og kommunehelsetjenesten.
  • Begynte som farmasøyt ved Vest­vågøy apotek i 2005, og overtok som apoteker i februar 2006.
  • I perioden 2011–2015 var han apoteker ved Apotek 1 Lofotsenteret.
  • Er tilbake som apoteker ved Apotek 1 Vestvågøy igjen fra februar 2015.

Utdrag av Sentralstyrets begrunnelse for tildelingen

«Håvard Horn tildeles prisen for sitt arbeid med å aktivt synliggjøre farmasøyters kunnskap og kompetanse i tverrfaglige team. Gjennom sin yrkesutøvelse har han bidratt til å utvikle, befeste og ­forsterke farmasøytens rolle i sam­arbeid med annet helsepersonell. Han har bidratt til å systematisere ­oppfølging og kvalitets­sikring av ­pasientens legemiddel­behandling. De positive resultatene fra Vestvågøy der pasientene selv oppgir å oppleve økt livskvalitet og kommunen store ­besparelser, har ført til at sam­arbeidet ble videreført og senere også formalisert.
(...) Horn er med sitt faglige engasjement og ved å bruke apotek­farmasøytens kompetanse i kommune­helsetjenesten et forbilde for andre farmasøyter. I tillegg er nasjonale ­kampanjer og dokumenter som pasient­sikkerhetsprogrammet og nasjonal veileder i legemiddelgjennomganger inntatt i arbeidet. Håvard Horn viser i handling hvordan vi ønsker at legemiddelkompetanse bør brukes mer i fremtidens farmasøytrolle.»

Vi begynner like gjerne i sports­journa­l­istikkens verden og spør, hva følte du da du fikk vite at prisen var din?
— Først og fremst ble jeg veldig ­overrasket. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle få en slik beskjed, særlig med tanke på hvem som er tildelt utmerkelsen tidligere. Og, jeg ble selvsagt veldig glad for å få den ­telefonen, sier Horn.
Via sitt arbeid har han sikret bruk av ­farmasøyt i tverrfaglige team i Vestvågøy kommune i Nordland.

Inspirerende

Vi ber Horn fortelle hva prisen betyr for ham.
— Vel, det er flere ting. For det første ­kjenner jeg at det er hyggelig at arbeidet jeg har vært med på blir lagt merke til. Man kan jo ofte føle seg litt ensom der ute og spørre seg om det man driver med har noen hensikt. For det andre er det jo slik at når man blir sett, inspirerer det til videre innsats.
— Hvilken betydning mener du prisen har i det farmasøytiske miljøet?
— Det er litt vanskelig å svare på, men jeg opplever at det er en pris farmasøyter føler henger høyt. Når det er sagt, har jeg ikke tenkt mye på dette, medgir han.

Horns metode

Tverrfaglig samarbeid er altså noe Horn har stor tro på, og vi ber ham fortelle mer om engasjementet sitt.
— Det kommer trolig som en kombinasjon av flere ting. Min første jobb var på sykehusapotek i Tromsø, hvor jeg også fikk mulighet til å jobbe litt klinisk. Ut fra denne erfaringen ble det nok dannet en spire jeg tok med meg videre da jeg valgte å gå ut av sykehus­apotek – den gang var jo nettopp sykehusapotek det eneste stedet man kunne arbeide på denne måten.
Men, så kom henvendelsen som skulle åpne nye muligheter for farmasøyten.
— Jeg ble spurt om å være med i det første prosjektet med legemiddel­gjennomganger i Demensfyrtårn Lofoten. Først var jeg usikker på om jeg overhodet hadde tid til dette, men jeg innså raskt at dette rett og slett var for spennende til å si nei til. Så har ballen rullet videre fra prosjekt til prosjekt frem til vi nå har fått formalisert en avtale med Vestvågøy kommune.
Formaliseringen har vært viktig å få på plass, ifølge prisvinneren.
— I dette tilfellet så jeg at dersom ingen tok tak i det og formaliserte bruken av ­farmasøyt, ville det være over når prosjektet ble ­avsluttet. Derfor tok jeg initiativ og samlet de ulike lederne med beslutningsmyndighet i kommunen, altså de som sitter på ­pengene. Jeg hadde allerede opplevd en positiv ­holdning fra kommunens side, og vi hadde møter i løpet av prosjektperioden for å sikre en formalisering.
— Hva har du lokket kommunen med?
— Det er ikke til å stikke under stol at et godt og tillitsfullt samarbeid over år, hvor det har vært kvalitet i tjenestene, har vært ­avgjørende. Med denne bakgrunnen er det langt enklere å ha samarbeids- og avklarings­møter, slår Horn fast.
— Og, man er selvsagt avhengig av at nøkkelpersoner i kommunen er positive, legger han til.

Spennende og givende

Hva med selve det tverrfaglige arbeidet, hvordan opplever Horn det?
— Som spennende faglig, men også ­krevende. Jeg har vært tydelig på at vi må levere faglig høy kvalitet fra de farmasøytene som skal bidra, noe som er avgjørende for at vi skal bli brukt og etterspurt.
Han synes det er en berikelse for farmasøyter i primærapotek at de får benyttet kunnskapen de besitter inn i dette arbeidet.
— Det bidrar til kompetanseheving som igjen går tilbake til apoteket og kundene der, understreker Horn.
Prisvinneren var i sin takketale klar på at farmasøyter må våge å by på seg selv (se side 15). Vi spør hva som skal til?
— Si det. Det er nok ingen enkel oppskrift, men jeg mener at utdanningsinstitusjonene har en viktig oppgave i å sko kandidatene slik at de kan gå inn i dette tverrfaglige ­sam­arbeidet. Men, dette er ikke nødvendigvis noe som passer for alle, og dermed også i noen grad personavhengig. Har man et godt opplegg internt i apotekene, vil nok flere våge å ta skrittet ut i det tverrfaglige samarbeidet, tror Horn.
— Utviklingen i helse-Norge må følges av utdanningsinstitusjonene. Tverrfaglighet handler om å kunne kommunisere og å være trygg på egen rolle, legger han til.
— Hva med andre tjenester i apotek, slik som legemiddelmeldingen åpner for?
— Jeg har ikke gjort meg opp sterke ­formeninger om nye tjenester, men er for så vidt positiv til eksempelvis legemiddel­gjennomganger. Her får farmasøytene brukt kompetansen sin. Jeg er derimot litt mer skeptisk til tjenester som går i retning av diagnostikk.
Samarbeidet som er kommet i stand i Vestvågøy har også ført til departemental interesse.
— Ja, vi ble invitert til Helse- og omsorgsdepartementet, noe som selvsagt var veldig hyggelig. Der var man opptatt av å høre om våre erfaringer, og jeg opplevde dem som godt orienterte og engasjerte i tematikken. Det lover godt for veien videre, slår Håvard Horn fast.

(Publisert i NFT nr. 10/2015 side 16–17.)