Professor Ole Andreas Løchen Økstad og professor emirita Anne-Britt Kolstø ved Farmasøytisk institutt forklarer i en artikkel på nettsiden Titan.uio.no hvordan bakteriene blir resistente på forskjellige måter, avhengig av hvilket antibiotikum det er snakk om.

Nettstedet Titan, publiserer artikler basert på ulik forskning gjort ved Universitetet i Oslo.

— Ta penicillin, for eksempel. Dette medikamentet virker på den måten at det blokkerer det «maskineriet» bakterien bruker til å bygge opp en cellevegg, og uten denne veggen sprekker bakteriecellen lett opp, forteller Løchen Økstad til Titan.

Ødelegger molekylet

Ved å produsere et enzym som ødelegger penicilin-molekylet, kan bakteriene forsvare seg. Allerede mot slutten av 1940-tallet klarte den første bakterien nettopp dette. Den gangen sluttet penicilinet å virke mot en spesiell type gul stafylokokker.

Ved å stanse dannelse av celleveggen, dreper penicilin bakterier. Andre typer bakterier er imidlertid avhengig av å komme helt inn i bakteriecellen, gjennom celleveggen og cellemembran, for å hemme noen funksjoner der inne.

— Bakteriene kan forsvare seg mot slike antibiotika blant annet ved å pumpe dem ut igjen før de har rukket å gjøre skade. Dette er en veldig interessant mekanisme som vi har brukt mye tid på å studere ved Farmasøytisk institutt, forklarer Anne-Brit Kolstø til Titan.

Pumper antibiotika ut igjen

Ifølge henne har baktericellene et rikt arsenal av både protein-porer- og pumper som går gjennom cellemembranen- og veggen. Transmembran pumpene brukes blant annet til frakt av næringsstoffer inn i cellen og avfallsstoffer ut.

— Pumpene er i det hele tatt en viktig del av bakterienes dagligliv. Det er dokumentert at bakteriene er i stand til å modifisere noen av disse pumpene, slik at de også begynner å pumpe ut enkelte antibiotika, sier Kolstø til Titan.

Forskerne ved Farmasøytisk institutt studerer nå en gruppe bakterier som har ca. 100 ulike pumper i membranen, hvorav ca. en tredjedel er konservert i alle stammer.