Regjering og storting har lenge snakket om behov for farmasikompetanse i primærhelsetjenesten. I Stortings­melding nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk var de politiske målene: riktig diagnose – riktig forskrivning – riktig bruk. Legemiddelmeldingen fra 2015 inneholder også ønsker om flere ­tiltak for bedre kvalitet og pasientsikkerhet, inkludert bedre utnyttelse av farmasøytenes kompetanse.

— Hva er gjort for å sikre riktigere ­legemiddelbruk i kommunene, statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet?
— Regjeringen har tatt flere grep for å sikre riktigere legemiddelbruk. Blant annet er fastlegen gjennom fastlegeforskriften ­forpliktet til å gjøre legemiddelgjennomgang for sine pasienter. Vi har innført krav om legemiddelgjennomgang for eldre på ­sykehjem når de legges inn og deretter minst én gang i året. Dette gjøres ofte i tverrfaglige team med lege, sykepleier og farmasøyt. Vi er opptatt av at farmasøytene spiller en viktig rolle for å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler. Vi ønsker å benytte kompetansen på ­apotekene bedre og deres mulighet til å støtte riktig legemiddelbruk i befolkningen. Dette er bakgrunnen for de offentlig finansierte ­veiledningstjenestene Inhalasjonsveiledning og Medisinstart som ble startet opp i 2016 og 2018, sier statssekretæren til NFT i en e-post.

Lokale samarbeid kartlegges

— 11 kommuner har ansatt farmasøyt. Har regjeringen noen tanker om behovet for utdannede farmasøyter i kommunen? De farmasøytene som er ansatt i ­norske ­kommuner opplever at det er et stort behov for mer farmasikompetanse. Hvordan s­ikres riktig legemiddelbruk uten noen som er ­spesialister på legemidler?
— Kommunene har fått ansvar for flere pasienter med alvorlig kronisk sykdom, som bruker mange legemidler. Det krever god medisinsk og farmasøytisk kompetanse, og kjennskap til pasienten det gjelder. Det er også viktig med tett samhandling ­mellom lege og blant annet apotek for å sikre ­tilstrekkelig oversikt og kvalitet. I den ­kommunale helse- og omsorgs­sektoren utføres legemiddelleveranse og de ­farmasøytiske tjenester på ulike måter. Det vanligste er at den kommunale ­helse- og omsorgstjenesten utlyser anbud på kjøp av slike tjenester. Mange kommuner velger også å ansette farmasøyter som jobber både på system- og individnivå. For å utvikle gode samarbeidsrelasjoner mellom lege og farmasøyt har departementet bedt Helsedirektoratet kartlegge lokale samarbeid i Norge: hvordan samarbeidet er organisert og fungerer i praksis. Dette vil kunne gi oss nyttig innsikt for det videre arbeidet.


Kommunene må selv vurdere behov

— Ville det vært et alternativ med lovfestet kommunefarmasøyt på samme måte som psykolog?
— Det pågår ikke noe arbeid i departementet nå for å ytterligere lovfeste kompetansekrav for kommunene. Men kompetansekravene som nå er lovfestet vil ikke være uttømmende for hva slags kompetanse eller hvilke fagprofesjoner den enkelte kommune må sørge for. Det er viktig at kommunen selv vurderer hva slags ­personell de trenger for å kunne gi ­innbyggerne et godt tjenestetilbud.


(Publisert i NFT nr. 7/2019 side 22.)