Mange ser dystert på fremtiden med økende antibiotikaresistens og ­frykter en fremtid hvor infeksjoner igjen blir menneskenes dødeligste fiende, mens andre leter høyt og lavt etter nye metoder for å bekjempe den. Blant annet gjøres det forsøk på å redusere ­bruken, bruke antibiotika riktigere, begrense ­resistensutvikling og se etter nye antibiotika.

— Det som er fantastisk for oss som jobber med det digitale, er at nesten alle disse elementene her består av datadrevne verktøy, sa professor i organisk kjemi, John Sigurd Mjøen Svendsen, da Universitetet i Oslo holdt seminar og debatt om helse­teknologi på MS/Sunnhordaland under Arendalsuka i august.

Les også: Antibiotikabruken fortsetter nedover i Norge

Høythengende hesteskokrabber

Mjøen Svendsen er professor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og leder prosjektet DigiBiotics i Senter for digitalt liv Norge. De har som mål å finne nye antibiotika i arktiske farvann og foredle dem ved hjelp av digital teknologi.

Selv om det ikke er funnet nye antibiotika på nesten et tiår, mener Mjøen Svendsen at det ikke er grunn til å anta at det er umulig å finne flere, men alle som er funnet til nå, er de som er relativt lette å finne.

— Alle de lavthengende fruktene er ­plukket, sa han.

Antibiotikaene som brukes er funnet blant små molekyler og biologiske molekyler. Han tror det er mulig å lete blant de mellomstore molekylene.

— De er for kompliserte eller så er de for enkle, så ingen går dit. Der henger frukten virkelig høyt, og det er ingen metoder som er utviklet for å lete der, men vi forventer at det er mye å finne, forklarte han.

Han mener blant annet at det er noe å finne hos hesteskokrabbene, og at Digi­Biotics har verktøyene for å finne det.

— Hesteskokrabbene lever i en omgivelse der de er sterkt utsatt for infeksjoner. Fortsatt så klarer de seg mot infeksjoner. Disse har klart å oppdage de antibiotikaene som holder over tid. 240–250 millioner år, det holder.

Vil finne fremtidens antibiotika

DigiBiotics henter molekyler fra havet. Ved hjelp av nye digitale metoder og ­kraftig ­regnekraft vil de analysere molekyl­strukturene og interaksjonen med bakterier. Mjøen Svendsen forklarte at de digitale verktøyene DigiBiotics har, gir dem muligheten til å behandle mye større molekyler enn det legemiddelindustrien liker å gjøre.

— Vi i DigiBiotics har som formål å gi legemiddelindustrien den verktøykassa de trenger for å gi oss fremtidens antibiotika, slo han fast.

Uante muligheter i helseteknologien

I tillegg til Mjøen Svendsen var det flere forskere som viste frem sine prosjekter innen helseteknologi. Professor og leder av forskningsgruppen PharmaSafe ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO), Hedvig Nordeng, snakket om Pharma­Safes app for svangerskapskvalme, professor ved Institutt for informatikk, UiO, Andreas Austeng, fortalte om utviklingen innen ultralyd og professor ved Avdeling for sykepleie­vitenskap, UiO, Anne Moen, snakket om pasientenes muligheter for digital behandling av egen helseinformasjon.

Digital kreftforskning

Begeistret om helseteknologi: Professor i biostatistikk, Arnoldo Frigessi, har stor tro på digital kreftforskning, men understreket at det vil ta tid før teknologien kan brukes for fullt.

Professor i biostatistikk ved UiO og Oslo univer­sitetssykehus, Arnoldo Frigessi, snakket begeistret om muligheten for digital testing av legemidler for kreft. Allerede finnes det en uant mengde kreftmedisiner, mulige kombinasjoner og doser.

— Det er for mange regimer til at en enkelt kreftlege kan klare å finne den rette til sin pasient. Vi har antakelig den perfekte kuren for en gitt pasient, men klarer ikke finne den, sa han.

Gjennom forskningsprosjektet BigInsight i Senter for digitalt liv, vil Frigessi digitalisere pasienten og teste forskjellige terapier digitalt. Han viste blant annet til en simulering forskningsgruppen hans hadde gjort parallelt med at ­pasienten fikk behandling, og simuleringen traff innertier når det gjaldt å forutsi effekten av terapien.

(Publisert i NFT nr. 7/2019 side 13)