Den nordiske stafettpinnen var i år hos Pharmadanmark, som inviterte sine farmasøytiske søsterorganisasjoner til treff 23.–25. august. Fra Norge deltok Farmaceutenes leder Rønnaug Larsen, generalsekretær Greta Torbergsen samt undertegnede, NFTs redaktør.

«Hva kan FIP gjøre for oss?»

De nordiske foreningene er alle medlem av International Pharmaceutical ­Federation (FIP). Høyt på prioriteringslisten sto derfor et Skype-møte med FIPs ferske generalsekretær Catherine Duggan om utkast til verdensorganisasjonens strategiplan for perioden 2019–2024. NFUs delegater hadde ­forberedt seg godt, og kom med ­innspill til så vel visjonen (Vision) som oppdraget (Mission) samt strategi­punktene (Strategic Outcomes). De etterlyste eksempelvis en tydeligere språkdrakt, slik at det går klart frem at det er snakk om individer/profesjonen, ikke bygninger («pharmacist» ­kontra «pharmacy»). Det er dessuten viktig å få frem at farmasøyter jobber på mange ulike områder, og at FIPs sterke apotek­fokus muligens burde tones noe ned. Videre mente NFU at strategipunktet som omhandler samarbeid med andre helse­profesjoner og pasienten i sentrum må stå først blant punktene.

Et generelt ønskemål er at FIP utnytter sitt globale nettverk og setter flere miljørettede temaer vedrørende legemiddelproduksjon på agendaen på sine verdenskongresser.

NFU fremhevet også at det er svært ­viktig at man som medlemsorganisasjon ser ­verdien av FIP-medlemskap. Delegatene lurte således på hva som er poenget med å ha både individuelle medlemmer og medlemsorganisasjoner i FIP? Det er jo kun de individuelle medlemmene som sitter i ­styret og kan bestemme økning i kontingenten, hvilket oppleves som urettferdig.

På bakgrunn av dette Skype-møtet forfattet NFU et dokument med innspill til ­strategiplanen og andre generelle bemerkninger, og sendte det til Catherine Duggan uken etter NFU-samlingen. Dette var kun noen dager før FIP-kongressen i Glasgow hvor strategiplanen skulle behandles i ­rådsmøtet (Council meeting) der også de nordiske organisasjonene deltar (se også artikkel på side 20). «Innspillene vil være verdifulle i den samlede ­tilbakemeldingen på strategiplanen», uttalte Duggan, som var både imponert over og takknemlig for Nordens engasjement.

Stø kurs for FARMA-2020

Et besøk på School of Pharmaceutical ­Sciences (PharmaSchool) ved Københavns Universitet (KU) sto deretter på programmet. Farmasiutdanningen i ­Danmark har siden høsten 2011 gjennomgått en modernisering med tanke på pensum, nærmere bestemt dets innhold og ­retning, via prosjektet FARMA-2020. I år ble de første bachelor­studentene i det nye systemet uteksaminert fra KU, mens de første mastergrads­studentene blir ferdigutdannet i 2020. Leder for PharmaSchool Ulf Madsen, som også holdt et foredrag om prosjektet for NFU i 2013 (se NFT nr. 11/2013), kunne ­fortelle at studentene er fornøyde med det vitaliserte studiet. Man sliter imidlertid fremdeles med stort frafall, cirka 15 prosent dropper ut av studiet 1. år og rundt 5 prosent 2.–3. år. Madsen vedgikk at det er et problem, men å komme ned på null prosent er urealistisk. Overgangen fra tilværelsen som elev ved videregående skole til student ved universitet er stor, og dette er noe man må ha spesielt fokus på, ifølge PharmaSchool-lederen.

Instituttleder Flemming Madsen ved ­Institut for Farmaci slo fast at de er i en ­konstant endringsprosess, totalt forskjellig fra tidligere. Svært lite er «business as usual», universitetet er kort og godt under transformasjon. Det som gjelder er sam­arbeid og atter samarbeid, det være seg innen fakultetet eller over landegrenser. Som et eksempel på sistnevnte, trakk han stolt frem Nordic POP (Patient oriented ­products), den nordiske universitets-HUBen hvis mål er å utvikle nye farmasøytiske produkter tilpasset den enkelte pasient (se NFT nr. 3/2018). I dette samarbeidet inngår blant andre ­universitetene i Oslo og Tromsø.

Slår et slag for nye antibiotika

Pharmadanmark tok på sin side initiativ til et NFU-samarbeid om å sette utvikling av nye antibiotika på den rikspolitiske agenda. Delegatene fikk treffe Ask Aabenhus, formand i Pharmadanmark – Privat (foreningens største seksjonen, hvor cirka 60 prosent av de yrkesaktive medlemmene befinner seg), som utdypet forslaget. Det ble enighet om å jobbe aktivt opp mot de respektive lands helsemyndigheter, og ­invitere nordiske politikere til et møte på Christiansborg – ­Folketingets sete – i januar 2019.

Autoriserte «behandler­farmasøyter» i Danmark?

Under posten «Hendt siden sist» kunne Pharmadanmark opplyse at de fullt ut støtter Sundhedsministeriets forslag om å gi autoriserte «behandlerfarmasøyter» på apotek rett til å fornye resepter på utvalgte legemidler til pasienter i stabile behandlingsopplegg. Forslaget speiler en vilje til å benytte de ulike helseprofesjonenes kompetanse bedre. Foreningen mener i utgangspunktet at det bør opprettes en autorisasjonsordning for alle farmasøyter, ikke kun apotekfarmasøyter, men de ser likevel verdien av dette skrittet på veien.

Den danske regjeringen la våren 2018 frem en handlingsplan med 36 tiltak for å gjøre landet til en ledende nasjon innen life science-området i Europa. Pharmadanmark har tidligere i prosessen kommet med innspill om viktigheten av å utdanne tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, og dette poenget er blitt vektlagt i planen.

Pharmadanmark opplever at et stadig større antall medlemmer tar aktivt del i foreningens politiske, sosiale og faglige tilbud. På de populære regionale møtene finner medlemmene hverandre på tvers av arbeidsplasser, deler kunnskap og bygger nettverk.

Nytt personregister vedtatt i Sverige

I midten av juni sa endelig Riksdagen ja til den svenske regjeringens forslag om å opprette en «nationell läkemedelslista». Dette blir et nytt personregister som erstatter receptregistret (inneholder blant annet opplysninger om forskrevne legemidler, uavhengig om de er hentet ut av pasientene eller ikke) og läkemedelsförteckningen (inneholder opplysninger om forskrevne legemidler som er utlevert fra apotek). Ifølge Sveriges Farmaceuter er dette et svært etterlengtet vedtak, da behovet for å slå sammen de to databasene har vært et hett tema i ti år. Loven om den nationella läkemedelslistan skal tre i kraft 1. juni 2020, mens bruken av registeret vil bli obligatorisk først to år senere.

En fersk rapport fra den svenske Riks­revisionen avdekker at Sverige har begren­-
set beredskap når det gjelder legemiddel­forsyning i en krise- eller krigs­situasjon. Det anbefales at myndighetene og regjeringen tar ansvar for å løfte beredskapen til et forsvarlig nivå, og at det ­nødvendige sikkerhets- og samordningsarbeid iverksettes.

Sveriges Farmaceuter deltar i det tverrfaglige prosjektet ROAR – roller och ansvar i receptkedjan. Farmasøyter, leger og sykepleiere går her sammen om å øke forståelsen for og bedre samarbeidet mellom helseprofesjonene i legemiddelspørsmål. Målsettingen er også at ROAR skal bistå med informasjon rundt legemiddelspørsmål vis-à-vis myndigheter og andre relevante grupper.

Liberalisering av apotekmarkedet i Finland diskuteres

Den store finske helsereformen, som baserer seg på 18 selvstyrte regioner, har vært en langdryg affære som fremdeles ikke er landet. Den videre skjebnen til reformen avhenger dessuten av hvem som sitter med regjeringsmakten det kommende året.

I Finland har det de to siste årene pågått en diskusjon om liberalisering av apotek­markedet, og den vil fortsette i tiden fremover.

Farmasialiitto, Finlands Farmaciförbund, har for andre gang på rad deltatt i Suomi­Areena i Pori, et offentlig politisk debattforum. Forbundet har dessuten samarbeidet med andre helseprofesjoner på viktige kongresser om temaene pasientsikkerhet og sikker legemiddelbehandling av eldre pasienter.

Ledervervet i Farmasialiitto er nå en heltidssyssel. Fra 1. januar 2018 ble vervet utvidet fra 50 til 100 prosent.

Coripharma – nytt legemiddelfirma på Island

De urolige tidene innen rikspolitikken på Island har på ingen måte avtatt, for skandaler er nærmest blitt hverdagskost. Landet har eksempelvis hatt tre forskjellige helseministre i 2017. Politiske prosesser lider under de hyppige personutskiftingene, med stadige forsinkelser som en uunngåelig konsekvens.

Et nytt legemiddelfirma, Coripharma, har etablert seg på Island. Bak står blant andre investorer som kjøpte den nedlagte Actavis/Teva-fabrikken i mai i år, flere av dem er ­tidligere nøkkelpersoner i Actavis. Coripharma skal i første rekke produsere generika på oppdrag fra andre generikabedrifter, men på sikt er målet å lage egne produkter.

Lyfjafrædingafélag Íslands fylte 85 år i 2017. Den islandske farmasøytforeningen har endret sine vedtekter og åpnet nylig opp for studentmedlemskap. Forutsetningen er at studentene må ha tatt bachelorgraden, begynt på masterutdanningen samt søkt om begrenset ekspedisjonsrett (studentlisens). Ordningen omfatter altså de som går 4. og 5. året.

(Publisert i NFT nr. 8/2018 side 17-19.)