IMM-modellen

  • IMM, Integrated Medicines Management, tilstreber en sømløs overgang mellom behandlings-/omsorgsnivåene og har til hensikt å maksimere helse gjennom ­optimal legemiddelbruk.
  • En klinisk arbeidsmetode hvor farmasøyter samarbeider med leger og sykepleiere, først utviklet i Nord-Irland og videreutviklet i Lund i Sverige.
  • Utviklet på bakgrunn av at legemiddelfeil og bivirkninger forårsaker en betydelig andel innleggelser på sykehus (10–40 prosent), og at utilfredsstillende informasjonsflyt mellom behandlingsnivåene bidrar til disse feilene og bivirkningene.
  • Bruk av IMM har i studier vist å avdekke i snitt seks til sju legemiddelrelaterte problemer per pasient ved innleggelse/under oppholdet, og halverer feil i legemiddellisten og kontakter med sykehuset tre måneder etter utskriving.
  • Metoden har dokumenterte resultater på liggetid, legemiddelrelaterte reinnleggelser, kvalitet i legemiddelbehandlingen og kostnader.
  • I 2012 vedtok alle sykehusapotekdirektørene i Norge å innføre IMM som arbeidsmetode for kliniske farmasøyter nasjonalt.

Kilde: IMM-senteret ved Sykehusapotekene HF

Leder for IMM-senteret, Elin Trapnes, opplyser i etterkant av debatten at det ikke er noen diskusjon om å slutte å bruke IMM-metoden.

— Min opplevelse er at vi ønsker å beholde samarbeidet om metoden nasjonalt, sier hun.

Hun tror ikke nødvendigvis det er et problem i seg selv at farmasøyter som jobber klinisk arbeider litt ulikt rundt i landet. Det er stor forskjell på forskjellige avdelinger ved forskjellige sykehus, og det er rimelig at det ikke løses på samme måte, men hun mener det er viktig å ha en felles standard som utgangspunkt og at det hele tiden jobbes for å videreutvikle den.

Les også: IMM-kartet passer ikke lenger til terrenget i Helse-Norge

Tett knyttet til klinisk farmasi

Trapnes forklarer også at IMM er tett forbundet med hvordan klinisk farmasi har utviklet seg i Norge. Da metoden ble vedtatt av helseforetakene i 2012, var det et begrenset antall kliniske farmasøyter ved norske sykehus, og det var ønske om å finne en metode som kunne brukes som grunnlag ved alle sykehus. IMM ble valgt fordi det fantes gode studier som viste at den fungerte godt i flere land.

Hun tror innføringen av IMM var med på å gjøre det enklere å få flere kliniske farmasøyter ut i sykehusene.

— Med IMM ble det litt tydeligere for oss og sykehusene hva vi burde og kunne gjøre, sier hun og påpeker at legemiddelsamstemming kom inn som eget innsatsområde i pasientsikkerhetskampanjen (senere pasientsikkerhetsprogrammet) omtrent samtidig, og det gjorde at kliniske farmasøyter også kunne bidra med kunnskap om hvordan legemiddelsamstemming kunne utføres.

Utvikles videre

I 2014 ble det satt sammen en gruppe med kliniske farmasøyter fra alle sykehusapotekforetakene for å se på IMM og hvilken kompetanse det var behov for hos kliniske farmasøyter i Norge. Trapnes satt i gruppen og har også vært med på å revidere rapporten i år. I rapporten har det blant annet vært et mål å spesifisere læringsmål og angi kurs og andre kompetansehevende tiltak som kan bidra til å nå de spesifiserte målene. I tillegg har de sett litt utover de fire pasientnære hoveddelene av IMM, samstemming ved innkomst, legemiddelgjennomgang, legemiddel/pasientsamtale og utskriving, og sett litt mer på hva kliniske farmasøyter bør kunne på systemnivå med legemiddelhåndtering og økonomi. I tillegg angir rapporten hvordan man kan tenke seg utvikling av erfarne kliniske farmasøyter.

Hun håper Helse-Norge fremover kan utvikle klinisk farmasi og IMM videre nasjonalt for å styrke samarbeid og utvikling, og hun tror IMM fortsatt vil være et viktig grunnlag for hvordan kliniske farmasøyter gjør jobben sin.

— Jeg tror og håper vi fortsetter med det. Jeg tror det kan være veldig nyttig for oss. Det gjør at vi kan samkjøre mye mer mellom alle foretakene i hele Norge.

Les også: IMM brukes forskjellig rundt i Norge

Les også: Sykehusapotekene ønsker autorisasjon for kliniske farmasøyter

(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 13)