En smilende blid Bakka møter oss i Helsedirektoratets resepsjon, før vi sammen tar utfordringen med å skaffe en heis i en bygning som er under ombygging. Etter en relativt klaustrofobisk transportetappe oppover i etasjene, slår vi oss ned på farmasøytens kontor for å lære mer om både ham og arbeidet han tok fatt på i januar.

Fra London til Helsedirektoratet
Etter å ha fullført mastergraden i farmasi ved Universitetet i Oslo, var Bakka en tur innom arbeidslivet før han igjen søkte nye aka­de­miske utfordringer.
— Jeg arbeidet to år i apotek før jeg søkte meg til London School of Hygiene and Tropical Medicine. Derfra har jeg en master i molekylærbiologi og infeksjonssykdommer. Jeg er interessert i infeksjonssykdommer generelt, og skolen var i tillegg rettet mot tropemedisin, noe man ikke får mye av i Norge, forteller han.
Det er et tydelig engasjement å spore hos farmasøyten på dette området.
— Her kan det gjøres mye med relativt små midler, og i tillegg til å se på dette som et interessant område er jo London en fin by å bo i, understreker Bakka.
Hva førte ham så til Helsedirektoratet?
— Dette er en spennende stilling med interessante arbeidsoppgaver. Her får jeg sett og lært mye, kombinert med at det er et godt fagmiljø med mange dyktige mennesker. Totalt sett gir dette en spennende arbeids­hverdag.
— Og hvordan ser en gjennomsnittlig arbeidsdag ut?
— Den består av revisjon av planverk, notater og rapporter til ledelse og beslutningstakere, noen publikumshenvendelser og litt møtevirksomhet. En viss grad av overvåking av hva som skjer i verden blir det også.

Beredskap og mangel
— Min jobb dreier seg først og fremst om legemiddelberedskap, som kan deles i akutte hendelser, og problematikk knyttet til legemiddelmangel og løsninger for å motvirke dette. Legemiddelmangel er et internasjonalt problem som dessverre vil være økende i tiden fremover. Ut over dette ga Helse­direktoratet ut rapporten Nasjonal legemiddelberedskap – Strategi og plan i 2012, så det blir naturlig en del oppfølging knyttet til denne.
Når det gjelder pandemier, forteller Bakka at hans avdeling bidrar innen antivirale legemidler og beredskapslageret knyttet til disse.
— Vi følger blant annet opp holdbarhetsanalyser utført av Legemiddelverket. Lege­midlene i beredskapslageret er utgått på dato, men Legemiddelverket gjør altså analyser slik at Helsedirektoratet kan slå fast om de fremdeles er brukbare.
Hvordan står det faktisk til med lager­beholdningen per i dag?
— Det er Norsk Medisinaldepot som vant det siste grossistanbudet og dermed har ansvar for beredskapssikring av legemidler. Dette er et rullerende lager av en større gruppe legemidler, hovedsakelig ment til bruk ved forsyningssvikt. Beredskapslageret av antiviralia er ­lagret hos Europharma, og skal sikre tilstrekkelig ­tilgang på legemidler dersom en pandemi skulle oppstå, forsikrer farmasøyten.
— Hva med vaksineproduksjon i Norge? Man har valgt seg bort fra denne løsningen, hvordan ser du på det som farmasøyt?
— Som fagperson skulle jeg gjerne sett mer produksjon av både vaksiner og legemidler i Norge, men løsningen som er valgt er nok en naturlig del av industriens ønske om å samle produksjonen i større enheter, og dermed nyte godt av stordriftsfordeler. Det er selvsagt synd at denne kompetansen ser ut til å forsvinne ut av landet.
— Hva med mulige problemer knyttet til dagens ordning med lagerføring. Det har tidligere, altså ikke under inneværende grossistanbud, vært antydet at grossisten selv har «spist» av beredskapslagerbeholdningen?
— Det er vanskelig for oss å vurdere, men dette er blitt nevnt. Rapporten fra 2012 foreslår at grossistene sammen skal være forpliktet til å lagerføre visse legemidler. Det er utarbeidet lister over aktuelle legemidler, og disse vurderes nå opp mot beredskap og sårbarhet.

Forsiktig positivisme
Vi ber om Bakkas vurdering av bruken av farmasøyter som rekvirenter under en pandemi.
— På generelt grunnlag bør man kanskje være litt forsiktig så det ikke blir som bukken og havresekken. Det er viktig å skille rekvirent fra den som skal selge legemiddelet. Men, dette vil være situasjonsavhengig, og vurderingene etter forrige pandemi har vært gode med tanke på en slik løsning.
Selv får han brukt noe av kunnskapen han tilegnet seg i London i Helsedirektoratet, og vi føler igjen på Bakkas engasjement.
— Jeg er opptatt av internasjonal legemiddelpolitikk, og da spesielt tilgang på og utviklingen av legemidler, og hva som bør ­prioriteres. Per i dag er en tredel av verdens befolkning bærer av tuberkulosebakterien, og over 200 millioner mennesker smittes av malaria hvert år. Dette er sykdommer det er enkelt å gjøre noe med, og det er et område hvor det er lettere å redde liv enn for eksempel innenfor livsstilssykdommer.
Bakka hadde gjerne sett en mer rettferdig fordeling.
—  Det er klart jeg ønsker en mer rettferdig verden, som de fleste, men så lenge ­prioritering av forskning og utvikling i stor grad er overlatt til private legemiddelfirmaer vil det være de økonomiske aspektene som avgjør. Men, private kan også gjøre mye godt. Bill Gates har trolig reddet flere liv enn vi kan forestille oss, blant annet ved bidrag i bekjempelsen av malaria, konstaterer Eirik Rødseth Bakka.

(Publisert i NFT nr. 5/2013 side 16.)