«Skapfarmasøyten» som ble FUG-leder

Mange av Norsk Farmaceutisk Tidsskrifts (NFT) lesere vil dra kjensel på både navnet og ansiktet til den nye lederen. Hun har seks år bak seg som journalist i NFT, er i dag nettredaktør for samfunnsmedisin og folkehelse og legemidler i Helsebiblioteket, og har følgelig en ballast hun akter å bruke for hva den er verdt i FUG-sammenheng.
— Med god oversikt over miljøet og kjen­nskap til en rekke personer i nøkkelposisjoner, håper jeg å kunne bidra positivt til den videre utviklingen av FUG Norge, sier hun.

Tidlig engasjert
— Det kan nok virke rart for utenforstående at en journalist er blitt leder av FUG, innrømmer Rotvik.
Hun har engasjert seg for saken fra før ­organisasjonen så dagens lys her i landet.
— Da jeg begynte i NFT, bladde jeg i noen gamle årbøker og oppdaget at det hadde vært forsøkt opprettet en FUG-organisasjon tidligere. Fra før var jeg opptatt av Leger Uten Grensers arbeid, og syntes naturlig nok det var synd at den farmasifaglige motvekten hadde strandet. Etter noen år fikk jeg vite at man igjen hadde begynt å arbeide for å stable en ­organisasjon på beina.
Rotvik tok kontakt med en av initiativtakerne, Karl Arne Wærnhus, og sa hun sto til rådighet dersom det var behov for henne.
— Det tok ikke lang tid før jeg ble kontaktet og bedt om å hjelpe med å etablere de første nettsidene for FUG. Vi var en arbeidsgruppe på fire personer ledet av apoteker på Røros, Erling Mjelva. Jeg tok tak i de praktiske aspektene ved nettsideutviklingen, og etter et halvt år med intenst arbeid ble nettsidene en realitet, forteller hun.
— Sidene ble enkle, men med tanke på ­budsjettet på 4000 kroner var resultatet godt, og nøkternheten i tråd med de linjer en bistands­organisasjon bør følge, legger Rotvik til.
Videre ble hun redaktør for siden, noe hun fortsatte med i to–tre år.
— Så ble det barn nummer tre og husbygging samtidig, og jeg ble nødt til å trappe ned engasjementet for en liten periode. Det var et godt tidspunkt for å overlevere jobben til ­farmasøyter jeg hadde samarbeidet med. Etter det holdt jeg kontakt med organisasjonen og bisto som rådgiver ved behov, frem til styret tok kontakt og spurte om jeg var interessert i mer ansvar igjen.
Ettersom huset var ferdig bygget og barna eldre, passet dette godt med Rotviks livssituasjon.
— Foruten god kjennskap til organisasjonen, har jeg etter hvert en del erfaringer som FUG forhåpentlig kan dra nytte av. Eksempelvis kjennskap til både trykte medier og nett, ­kommunikasjon og markedsføring og erfaring med prosjektarbeid som jeg også tror kan komme godt med.

Ydmyk og takknemlig
Hvordan opplever journalisten og nettredaktøren å skulle føre FUG videre?
— Det er et stort ansvar å ta, og det første jeg føler er stor grad av ydmykhet og takknemlighet over tilliten det øvrige styret har vist meg. Som ikke-farmasøyt, som det ofte heter i farmasikretser, og i tillegg journalist, med hva som måtte hefte ved den tittelen, vitner det om stor åpenhet og en god porsjon mot hos farmasøytene som har turt å tenke annerledes og satse på meg.
Rotvik gjorde det klart for styret at hun var innforstått med at det kunne være delte meninger om en ikke-farmasøyt i lederposisjonen.
— Avgjørelsen ble bifalt av et samlet styre, som så at det kunne ha sine fordeler å ha nettopp en utenfra i førersetet, noe jeg opplevde som bådeoverraskende og hyggelig.
Hun forteller at det er inspirerende å arbeide sammen med så dyktige mennesker med ønske om, og vilje til, å jobbe for at andre skal få en bedre hverdag.
— Men hvorfor nettopp FUG, du kunne jo valgt hvilken organisasjon som helst?
— Jeg ble nok «skapfarmasøyt» på et ­tidlig tidspunkt, og identifiserer meg etter hvert mye med farmasøyter. Fagområdet har vært en del av hele min yrkeskarriere, fra starten i NFT og til Helsebiblioteket hvor jeg arbeider i dag – også der med legemiddelrelaterte spørsmålsom en stor del av min hverdag. Dette har gitt meg interesse for faget, og jeg har møtt og kjenner mange innen miljøet, noe som helt klart er en fordel i stillingen som FUG-leder.
Rotvik forteller at kjennskapen til faget og miljøet har gitt henne den nødvendige tryggheten til å takke ja til ledervervet.
— I tillegg er vi i styret så heldige å ha en sekretariatsleder, Turid Fjeld, i tjue prosent stilling som er til uvurderlig hjelp.

Stadige utfordringer
Vi ber henne gi oss et innblikk i hvordan det står til i organisasjonen per i dag.
— Vi har prosjekter i Mali, Zambia og Ghana. Når det gjelder Mali, er aktiviteten innstilt inntil videre på grunn av urolighetene i landet. Det er et paradoks at når de trenger oss som mest har vi ikke anledning til å være der, men vi skal se på mulighetene for å kunne bistå med midler til de hjelpeorganisasjonene som er igjen i landet. Studentgruppen i Oslo har hatt hovedansvaret for prosjektet, men vi har ikke mulighet til å sende dem ned slik situasjonen er i dag. Vi har fått både midler og utstyr som skal på plass i Mali, og vi håper på en bedring etter presidentvalget i juli, forteller Rotvik.
Mens man venter på å kunne gjenoppta arbeidet her, går prosjektet i Zambia sin gang.
— Dette er flaggskipet vårt, og prosjektet vi har best fotfeste i. Gode erfaringer er ­høstet, og det gjøres et godt arbeid der nede. I disse dager er to FUG-representanter på vei til Zambia for å arbeide videre. Her jobber vi blant annet med å bedre forholdene rundt cytostatikahåndtering, både for å beskytte ­helsepersonell og for å unngå forurensning av legemidlene til stor risiko for pasienten. I april fikk vi 500 000 kroner fra Norad til dette ­prosjektet, og det jobbes særlig med å få på plass en LAF-benk (sikkerhetsbenk med glassvegg som beskytter farmasøyten for eksponering for farlige stoffer). Utfordringene er der hele veien, men vi håper å få det til.
Rotvik forteller at man i Zambia har landet på en modell der man gir opplæring til noen ­sentrale sykehusapotek, som igjen bringer denne kunnskapen videre til andre sykehusapotek.
— Målsettingen er på sikt å dekke hele ­landet, sier hun.
I Ghana er man engasjert i bekjempelsen av falske legemidler.
— FUG har fått tillatelse av lokalt politi til å analysere legemidler i tollen, et arbeid vi gjør i samarbeid med FUG Sverige og Danmark. For tiden mangler vi personell, så dersom noen av NFTs lesere har kompetanse på området og ønsker å bidra er det svært interessant for oss, ta kontakt, oppfordrer Rotvik.
Bistandsarbeid er en krevende øvelse, og vi ber den ferske lederen forklare nærmere.
— Vi opplever generelle utfordringer som kulturforskjeller, språkbarrierer, problemer med lokale myndigheter og lokal mangel på arbeidskraft og utstyr. Her hjemme kan det være utfordrende åfinne rett person å sende ut. At dette i tillegg skal skje på frivillig basis, gjør ikke saken enklere. Men, man må våge å beholde troen og håpet. Har man et sterkt ønske om å hjelpe, vil man lykkes til slutt.
Helsesentrene FUG har etablert i Mali er gode eksempler på at det nytter. Over 37 000 mennesker har fått hjelp, og da til langt mer enn legemiddelbehandling.
— Her arbeider man i et helhetsperspektiv, med hovedfokus på pasientsikkerhet, forklarer Rotvik.
Som leder har hun som målsetting å videreføre det gode arbeidet som allerede er gjort.
— Ting går ikke av seg selv innen hjelpe­arbeid, så her gjelder det å opprettholde gode kontakter og videreutvikle organisasjonen og de prosjekter som er påbegynt – samt å ­etablere nye med tiden. Jeg håper å kunne bidra med å være kreativ og finne nye veier om vi skulle stå fast. Media og aktivitetsgruppen i FUG Norge har gjort mye bra på dette feltet, og jeg må få lov til å rette en stor takk til alle bidragsytere vi har hatt og som fortsatt ser ut til å ville hjelpe oss.

Mye å gå på
I dag er om lag ti prosent av landets farmasøyter FUG-medlemmer, det er vel og bra. Men Rotvik sier ambisjonen må være å komme så nært opptil 100 prosent som mulig.
— Kanskje FUG-medlemskap kunne tilbys som en frivillig del av NFF-medlemskapet? tenker Rotvik høyt, og smiler.
— Vi vil fortsette våre vervekampanjer, men også se på dette i et større perspektiv og søke nye medlemmer utenfor farmasikretser.
— Og du har strategien klar?
— Vi må være kreative og legge hodene i bløt for å finne nye metoder. Tiltak som «Løp for lab», slik studentene i Oslo arrangerte, er et godt eksempel.
Stafettpinnen som er sendt fra leder til leder innen norsk legemiddelindustri går også videre, og bringer forhåpentlig ytterligere ­midler til FUG.
— Meg bekjent er det Takeda Nycomed som holder i utfordringen i dag, og jeg håper de ser hvilken mulighet dette er til å skaffe god PR for selskapet og samtidig vise at man tar et sosialt ansvar, sier Rotvik.
Med stor respekt for tidligere lederes, og grunnleggeres, innsats har hun overtatt den interne stafettpinnen i FUG.
— Jeg skal gjøre hva jeg kan for å vise meg tilliten verdig, lover Ingrid Moen Rotvik.

(Publisert i NFT nr. 6/2013 side 18–19.)