— Som kjent har vi måttet legge den erfaringsbaserte masteren i klinisk farmasi på is grunnet manglende finansiering, men vi kommer i mål med de studentene som allerede er i gang, forsikrer Schultz.
Nytt er at FI nå har valgt å legge ut de fire hovedkursene i masteren som enkeltkurs.
— Her er det mulig å ta kursene enkeltvis, og de baseres på samlinger slik at studenter utenfor Oslo har anledning til å delta. Vi håper å kunne komme tilbake med masteren, og da vil de som måtte ha gjennomført kursene ha mulighet til å benytte dem som en del av ­graden, legger instituttlederen til.

Et område i vekst
Det første av de fire kursene, klinisk farmasøytisk arbeidsmetodikk, er tilgjengelig fra i høst, klinisk kjemi i relasjon til legemiddelbruk og videregående farmakoterapi II åpner våren 2014, og videregående farmakoterapi I vil være tilgjengelig fra høsten 2014.
— Vi må ha et minimum av ti studenter per kurs for å kunne gjennomføre, og disse må selv finansiere kursene. Vi har forsøkt å gjøre tilbudet så rimelig som mulig, slik at flest mulig har råd eller kan få arbeidsgiver til å dekke kursprisen, sier Schultz.
Lederen er opptatt av at det må finnes relevant og interessant faglig påfyll i løpet av yrkeskarrieren.
— I så måte var den erfaringsbaserte ­masteren en veldig god idé, men med ­manglende finansiering blir det vanskelig. Klinisk farmasi er stort i andre land, og er et område som vil komme mer og mer også i Norge. I Sverige er man på gang med opp­læringsprogram innen feltet, mens det i ­Danmark er apotekene som har påtatt seg ansvaret med å få et tilbud i gang overfor pasientene, selv om det finnes et ønske i det offentlige om å styrke området. Det bør være en kombinasjon av offentlig og privat ansvar å sikre videreutdanning, når vi korrekt taler om behovet «livslang læring» mener han.
Ifølge instituttlederen står de kliniske ­utfordringene i kø innen norsk helsevesen.
— Det er en stor jobb å gjøre i det offentlige, og jeg ser at vi på Blindern kan bidra til å gi studentene et godt grunnlag.

Masterarbeid og flytting
For å være i forkant av den kliniske etter­spørselen jobbes det med å få flere klinisk rettede mastere på FI.
— Her mangler jo erfaringsbiten, som er svært viktig, men jeg opplever dette som en positiv utvikling som vil gi studentene et ­bredere masterprogram å velge blant. I tillegg blir det intern kamp om masterstudentene, noe jeg som instituttleder synes er helt greit – det er mange flinke unge mennesker der ute, slår Schultz fast.
Samtidig arbeides det med omstruktureringer på instituttet i påvente av et nytt Life ­Science-bygg hvor instituttet kan samles.
— Avdeling for farmakologi er flyttet til STAMI-bygget i Gydas vei. Vi fikk tilbud om lokalene fra UiO, og hadde samtidig en del utestående HMS-utfordringer som måtte løses. Etter å ha vært på befaring i lokalene, og fått hakeslipp, måtte vi ta dette alvorlig. Prosessen har i stor grad vært på de ansattes premisser, det er de som skal arbeide og ha tilhold der nede, sier han.
Som i de fleste endringsprosesser har det også her vært noe skepsis.
— Men, selv de som var mest tvilende ­opplever det som positivt nå som flyttingen i stor grad er gjennomført. Samarbeidsmessig gir det oss noen utfordringer,vi er nå lokalisert på fem forskjellige steder kombinert med at vi har tatt opp maks antall studenter, informerer Schultz.

Avventer endelig avgjørelse
Laboratoriefasilitetene i FIs fjerde etasje gjøres nå om, og ifølge Schultz er bygget lite egnet til slik aktivitet.
— Det eldste og dårligste laboratoriet stenges nå for godt. Dette bygget kan aldri bli et fullverdig vått-bygg på grunn av ­ventilasjonsproblematikk, og planen for omgjøringen vi er i gang med skal ferdigstilles i løpet av sommeren. Vi håper å kunne klare oss med omorganiseringen som nå gjøres i årene frem til Life Science-bygget er oppe.
FIs tradisjonelle tilholdssted på Blindern er fredet, noe som begrenser hvilke muligheter som finnes her. Samtidig forteller institutt­lederen at siste hinder ikke er passert når det gjelder en ny samlende bygning.
— Budsjettet legges først endelig etter at arkitektkonkurransen er avsluttet neste år, så det er først da vi får en endelig avgjørelse om Life Science-bygning. Vår plan i den sammenheng er blant annet å kunne øke maks antall studenter fra 68 til 100, men også det ­avhenger av bevilgningen og hvordan situasjonen er når vi kommer så langt, sier Henrik Schultz avslutningsvis.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2013 side 10.)