Strand er til daglig å finne på Apotek 1 Hjorten i Stavanger, hun er utdannet reseptarfarmasøyt etter først å ha arbeidet som apotektekniker, og sitter som hovedtillitsvalgt i Apokjeden. Årets lønnsoppgjør er det første hvor hun har vært direkte involvert, en erfaring hun ikke ville vært foruten.

Følelsesladet
Vi ber Strand fortelle om opplevelsene fra forberedelser, via forhandlinger og brudd, til mekling og endelig resultat.
— Det hele startet med konflikthånd­tering, slik at vi var sikre på å kunne sette makt bak kravene våre. Jeg følte at Norges Farmaceutiske Forening gjorde et godt stykke arbeid på dette området, det opplevdes i det hele tatt som oversiktlig og godt, sier farmasøyten.
Forberedelser er én ting, noe annet er hvordan det kjennes på kroppen når forhandlingene faktisk er i gang.
— Forhandlingene var rett og slett en berg- og dalbane av følelser. Det ble slitsomme dager. Vanligvis har man jo stort sett en gjennomgående følelse i kroppen per dag, men her fikk man føle på hele registeret, forteller Strand.
— Det er ubehagelig når forhandlingene ender med brudd, men det var nødvendig. Det var bare å stålsette seg. Ser man på lønnsutviklingen farmasøyter har hatt gjennom de seneste ti årene, var det på høy tid å ta grep. Deler av potten de siste årene har vært satt av til fordeling gjennom lokale forhandlinger, men det lokale tillegget har vist seg å være mye mindre enn hva andre yrkesgrupper oppnår. Etter hva jeg kan se har vi ikke nådd det resultatet vi burde ha noe år ved å dele oppgjøret i sentrale og lokale forhandlinger, og kravet om at alt skulle fordeles sentralt var derfor svært viktig, understreker hun.
Farmasøyten viser også til at man sier fra seg streikeretten idet man går fra sentrale til lokale forhandlinger.
— Dermed er slagkraften borte, påpeker Strand.
Den påfølgende meklingen ble en tålmodighetsprøve for samtlige involverte, og Strand tror nok Riksmekleren vil velge et annet opplegg om NFF og Farmasiforbundet skulle bryte ved en senere anledning.
— Det ble mye venting, og det var slett ikke bra at det skulle mekles for både NFF og Farmasiforbundet på samme tid. Hos Riksmekleren trodde man nok vi var ganske like som yrkesgrupper, noe vi vet ikke stemmer. Aller tøffest var det nok for representantene for Virke og mekleren. Men, vi opplevde å måtte slite for hvert øre, så vi var veldig nær en streik, innrømmer hun.
Farmasøyten var glad for å kunne støtte seg på de øvrige medlemmene av forhandlingsutvalget gjennom de krevende timene.
— Vi har et veldig godt forhandlingsutvalg, hvor vi internt er flinke til å støtte hverandre. Gruppedynamikken er bra, og jeg følte at vi hele tiden sto samlet og trakk i samme retning. Dette er ingen selvfølge, man kunne hatt medlemmer som ikke ønsket å gå til brudd. Ettersom gruppen fungerte så godt, opplevde jeg at vi fikk energi av hverandre. Og, jeg må få skryte av Wencke Sartori Eide, Elisabeth Olsen og Tove Ytterbø (henholdsvis forhandlingssjef, jurist og leder av NFF, journ. anm.). De var enormt flinke, slår Strand fast.

Opplysende
Vi spør farmasøyten om hun har fått et annet syn på mekanismene bak lønnsoppgjøret, nå som hun har vært tett på prosessen?
— Veldig. Plutselig var det som en dør åpnet seg, og jeg har virkelig lært hva glidning og overheng er (se NFT nr. 3/2014 for oversikt over beregninger og begreper, red.anm.). Tidligere hadde jeg tro på at modellen man benytter, altså å forholde seg til frontfaget og bruke lønnsstiger, var et system som fungerte.
Erfaringene fra årets oppgjør har fått Strand til å endre standpunkt.
— I praksis har arbeidsgiver gitt individuelle lønninger ved ansettelse som har resultert i at gjennomsnittslønnen for reseptarer er høyere enn topplønn i tabell inklusiv lokale tillegg. Gjennomsnittslønnen for provisorer derimot er under topplønn i tabell. Arbeidsgiver får større lønnsutgifter som utslag av disse tilleggene, og dette blir beregnet i noe som heter glidning, og trukket fra rammen i årets lønnsoppgjør. Dette resulterer i store individuelle forskjeller, noe som strider mot min rettferdighetssans.
Farmasøyten mener arbeidsmarkedet yrkesgruppen opererer i, og signalene arbeidsgiver sender, slår uheldig ut.
— Ut fra hva jeg har lært av årets lønnsoppgjør er reseptarene med bare tabell-lønn en forsømt gruppe, og det er en gruppe vi må ta tak i. Det er store skjevfordelinger i lønn. På grunn av farmasøytmangel er arbeidsgiver noen plasser villig til å strekke seg langt for å få ansatt en farmasøyt, og det er mulig å oppnå høyere lønn ved ansettelse. Signalene arbeidsgiver gir er at den eneste måten man kan heve lønnen på er ved å skifte jobb. Dersom arbeidsgiver hadde sittet med ekstrakostnadene med høyere lønninger til den enkelte, ville jeg sagt well done, og etter mitt syn burde disse tilleggene blitt holdt utenfor glidningen. Men, virkeligheten er slik at når noen får mer, får andre mindre. Det er en samlet lønnspott som skal fordeles hvert år, individuelle tillegg, ansiennitetsopprykk og liknende blir beregnet og trukket fra. Det som er igjen fordeles til alle i årets oppgjør.
Strand mener arbeidsgiver må ansvarliggjøres, slik at fellesskapets pott ikke tappes.
— Arbeidsgiver har her et ansvar, farmasøyter som skifter arbeidsplass blir belønnet, mens de som blir værende på samme arbeidsplass blir taperne i lønnskampen. Dersom det er nødvendig med ekstra tillegg for å få tak i en farmasøyt, bør denne kostnaden falle på arbeidsgiver og ikke tas fra årets lønnspott.
— Hva med motivasjonen for fagforen­ingsarbeid?
— Jeg har blitt enda mer motivert for å jobbe med dette etter å ha vært tett på årets forhandlinger og oppgjør. Alle bør organisere seg, slik at vi kan sette frem kravene våre med styrke. Det er også viktig å ha med seg at hvis du ikke er organisert, får du verken streikebidrag eller lønn dersom apoteket må stenge som følge av konflikten, minner farmasøyten om.

Godt klima og oppgjør
Strand trekker igjen frem innsatsen fra de sentrale personene i NFF.
— Alle var veldig flinke, og gjorde en kjempejobb. Dette ble blant annet synliggjort ved at de var gode samarbeidspartnere. Alle i forhandlingsutvalget ble hørt, og man sto fritt til å si hva man mente om de ulike forslagene, forteller hun.
— Hva med forberedelsene, stemte forhandlingskartet med terrenget?
— Etter mitt syn burde vi nok fremsatt større krav fra starten av. Det er et faktum at forhandlingene dreier seg om å gi og ta, og dermed synes jeg man bør gå ut relativt høyt for å ha nok å gi til motparten og samtidig sitte igjen med et godt oppgjør. Vi kunne nok også vært litt bedre i forberedelsesfasen, det ble litt lite tid, mener farmasøyten. For meg har de hele vært en enorm læringsprosess, og jeg er veldig glad for at vi slapp utvidede åpningstider.
— Ja, hva med oppgjøret under ett?
— Sett i forhold til hva som er realistisk å oppnå er jeg fornøyd. I forhold til hva jeg ønsker og mener vi burde få er jeg ikke like fornøyd. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk noe for lønnsetterslepet, men det ble blankt avslått. Men, alt i alt er dette et godt oppgjør, og årets forhandlingsrunder viser at vi må stå på hvert år om vi skal komme noe videre, konstaterer Gunn Risa Strand.

(Publisert i NFT nr. 6/2014 side 17.)