Dette fremgår i en rapport fra Helsedirektoratet. Her vises det også til at nasjonal kjernejournal er fundamentert i flere overordnede politiske dokumenter tilknyttet samhandlingsreformen. I nevnte reform har man pekt på at kjernejournal vil kunne forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling, gi økt trygghet (opplevd og reelt) for helsepersonell og pasienten, gi pasienten større medinnflytelse og dermed kunne sikre korrekt informasjon i uventede situasjoner og øke effektiviteten i kritiske situasjoner.

Første fase
Første fase av kjernejournalprosjektet er nå gjennomført, og det er disse erfaringene Helsedirektoratet har oppsummert. Fra 30. august 2013 ble det opprettet kjernejournal for innbyggerne i Trondheim, og ifølge direktoratet tok helsepersonell løsningen i bruk tre måneder senere. I løpet av denne tiden var det samlet inn nok legemiddelopplysninger til at oppslag ville kunne gi klinisk nytte. Stavanger-området fikk kjernejournal i februar 2014, med iverksettelse av bruk fra mai for helsepersonell.
Følgende områder er evaluert i rapporten, som har fått navnet versjon 1.0: Organisering av prosjektet, overordnede ramme­betingelser, funksjonalitet, teknisk løsning, innføringsstrategi, drift og forvaltning.

Anbefaler innføring
Helsedirektoratet konkluderer med at videre innføring av kjernejournal er å anbefale. Ifølge rapporten må en rekke tiltak på plass, men ingen av disse er av så kritisk karakter at den gradvise innføringen ikke kan fortsette.
«I helsepersonellundersøkelsen svarer 74 prosent av helsepersonell i utprøvingsområdet at de tror kjernejournal i noen ­tilfeller vil være med og redde liv. Videre mener 69 prosent at pasienter vil få bedre ­behandling, og 68 prosent mener kjerne­journal bør innføres nasjonalt. I Trondheims-området svarer 87 prosent av fastlegene at de vil anbefale sine kolleger å bruke kjernejournal. Det er særlig tilgang til oppdatert ­legemiddelinformasjon og kritisk informasjon som anses som nyttig», heter det i rapporten.
Videre innføring forutsetter tilstrekkelig og forutsigbar finansiering, ifølge direktoratet. Helsedirektoratet lister opp følgende ­aktiviteter som gjenstår i prosjektet: Etablere en mer robust løsning og ­forvaltning, innføre kjernejournal nasjonalt til sykehus, legevakt og fastleger, tilby strukturert informasjon til helsetjenesten, innføre kjernejournal til nye aktører, for eksempel pleie- og omsorgstjenesten, tilby gjen­stående funksjonalitet til helsetjenesten, etablere reservedrift og muligens etablere én felles legemiddelliste.


(Publisert i NFT nr. 3/2015 side 7.)