— Vi må se på hele finansieringsordningen av legemidler, mener Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen (LMI).

— Kanskje til og med gjennomføre en ny helsereform som er bedre tilpasset dagens forhold.

— Må anvende kunnskapen
Etter ett år i sjefsstolen til LMI er Bekkemellem overbevist om at norsk biomedisin har et stort potensial som ny næringsvei.

— Vi har det som skal til for å hevde oss i denne globale næringen: En sterk helsesektor, medisinsk forskning på høyt nivå, gode biobanker og helseregistre, troverdighet, etablert legemiddelproduksjon, farmasøytisk kompetanse og, ikke minst, en stor og økende underskog av lovende biotekselskaper.

— Grunnforskning og antallet vitenskapelige publikasjoner har økt mye de siste årene, men vi henter ikke ut gevinst av kunnskapen vi fremskaffer. Og det til tross for vissheten om at anvendelse av klinisk forskning kraftig forbedrer kvaliteten på helsetjenesten. Skal vi forske bare for forskningens skyld? spør hun.

— Vi blir ikke friskere av publisering.

— De store etablerte farmasiselskapene shopper etter gode ideer i Norge også, men dårlige rammebetingelser utgjør en usikkerhet som hindrer kommersialisering av forskningen, advarer hun.

— Her har myndighetene et ansvar. Oljen tar snart slutt. Vi må begynne å stimulere andre næringer med potensial!

— Men må legemiddelindustrien være norsk, Bekkemellem?

— Jeg ville se på det som en fallitt­erklæring for velferdsstaten om ikke Norge, som et kunnskapsbasert samfunn, prioriterer nyskaping også innen biomedisin.

— Forskning og utvikling på et felt har ringvirkninger, i dette tilfellet i form av

bedret pasientbehandling totalt sett. Kompetanse har en tendens til å bre om seg. Satsing på biomedisin er ikke bare god næringspolitikk som vil ha effekt på landets fremtidige økonomi. Det er også god helsepolitikk.

— Og så synes jeg Norge har et ansvar. Vi må bidra vi også, ikke bare lene oss på andres forskning og på oljen.

Nasjonal biotekstrategi
Nå skal i det minste forskningsminister Tora Aasland lede arbeidet med å lage en nasjonal strategi for bioteknologi. Ifølge EUs Lund-deklarasjon fra 2009 er klima, energi og folkehelse de store utfordringene for forskningen, og bioteknologi anses sentralt for løsninger på alle disse områdene. Flere departement pluss Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal delta i ut­arbeidelsen av strategien som skal være ferdig sommeren 2011.

«Den nasjonale strategien for bioteknologi vil stake ut en retning for den offentlige innsatsen. Det vi legger inn av innsats i dag, vil ha implikasjoner for samfunn og næringsliv i 10–20 år framover», heter det i et notat fra Kunnskapsdepartementet.

— Vi er svært glade for dette initiativet og ønsker å delta. Tverrsektorielt sam­arbeid er en av de største utfordringene både for norsk biomedisinsk utvikling og legemiddelindustri og noe av det LMI jobber mest for å gjøre noe med. Bedret dialog mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og myndigheter vil forsterke mulighetene våre for å lykkes med å få nye legemidler på markedet.

— Men jeg er svært spent på hvem som til sist vil ta politisk eierskap på området, sier Karita Bekkemellem.

NFT har siden mars prøvd å få fatt i næringsminister Trond Giskes vyerom norsk legemiddelnæring. Han har ikke respondert på noen av våre forespørsler.

(Publisert i NFT nr. 10/2010 side 6.)