Avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet er svært fornøyd med e-resepterfaringene.

— Utrullingen av e-resept har gått veldig bra. Alle apotek og nesten alle bandasjister i områdene som så langt tilbyr e-resept har kommet i gang, og det har også de fleste legekontorene, faktisk på egen hånd.

Kontroll
Driften har ikke bydd på noen kritiske problemer innen drift.

— Nå er hele Hordaland, med unntak av Etne og Sveio, i gang, og dermed også den første store byen. Som et mål på hva dette betyr økte antall resepter over det nye systemet med 70 prosent over natten da Bergen startet opp. I tillegg har vi startet i Vestfold hvor blant annet Larvik kommune nå tilbyr e-resept.

Härter understreker at beredskapen er på plass og at de ulike aktørene som samarbeider om utrullingen har alt under kontroll.

— Vi håndterer det som oppstår, slår avdelingsdirektøren fast.

— Hva med mottakelsen i apotek?

— E-resept har blitt positivt mottatt av både brukere, altså de apotekansatte, rekvirenter og sluttbrukere. Så langt opplever vi å få positive tilbakemeldinger.

— Var det snakk om å endre systemet slik at det er kompatibelt med FarmaPro 4?

— Det blir for upresist. Man var en ­periode usikker på når FarmaPro 5 kunne rulles ut, og hadde dermed en slags plan B om å lage et tillegg i versjon 4 som kunne håndtere e-resept. Nå har NAF-Data lagt frem utrullingsplan for FarmaPro 5, som blir det prefererte løpet.

Det er apotekkjedene selv som i stor grad står for opplæringen innen e-resept.

— Vi sender ut materiell i forkant, slik vi også gjør til legekontor. Her får man en beskrivelse av hva e-resept er, når systemet skal være klart, hvordan dette skal gjennomføres og så videre. Apotekene, NAF-Data og Apotekforeningen har ansvar for at det aktuelle apoteket er klart til oppstartsdato, forklarer Härter.

Realistisk og robust
I et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert 10. mai i år, ble Helse­direktoratet bedt om å justere planer og budsjett for e-resept i 2011 basert på at tilleggsbevilgninger ikke ville bli gitt. Vi spør Härter hvilke konsekvenser dette har hatt.

— Det er slik i alt prosjektarbeid at man fortløpende må gjøre prioriteringer. Vi har realistiske og robuste planer for utbredelsen av e-resept, så dette har vært uproblematisk.

— Hva med at teknisk utvikling og drift sammen med forvaltning er redusert i 2011?

— Vi kjører risikostyring og ønsker å realitetsstyre tidlig etter omgivelsene. Dette har gitt oss full kontroll.

— Hva med veien videre, opererer man fremdeles med samme tidsfrist for full utbredelse?

— Den videre utbredelsen vil følge i kjølvannet av FarmaPro 5.

Den økonomiske rammen for utbredelse er også på plass, ifølge Härter.

— Planene er i henhold til rammen som er gitt, og vi opplever denne som robust. Samtidig opererer vi med løpende risikostyring og iverksetting av tiltak.

— Fornøyd med budsjettet?

— Vi er komfortable med de rammene vi har, og setter våre interne budsjetter etter dem, sier Härter.

Hun understreker at utbredelsen av e-resept er en spennende og givendeoppgave.

— Her er det viktig å rose alle aktørene som bidrar. Samarbeidet fungerer svært godt med samtlige, noe som er avgjørende for å lykkes, påpeker avdelingsdirektør Anne-Lise Härter.

(Publisert i NFT nr. 11/2011 side 18.)