Tekst: Tove Ytterbø, leder av Norges Farmaceutiske Forening

Da bakkerakettene markerte inngangen til det nye året, trådte samhandlingsreformen i kraft. Tanken er at den skal inn­føres gradvis i løpet av fire år. Målet er å få et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Fokus skal være på å forebygge framfor bare å reparere, og på å få en sterkere brukermedvirkning. Tjenester skal flyttes nærmere der folk bor og de ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bedre sammen.

Det har vært mange debatter og mye skepsis rundt denne reformen. For farmasøytene sin del ser jeg et hav av muligheter og et ønske fra politikere og myndigheter om å bruke farmasøyters kompetanse i større grad. Det som er spennende nå er om de vil følge opp sine intensjoner i de to viktige stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet, og IKT og e-helse som kommer i løpet av året? Vi skal i alle fall gjøre vårt for å minne dem på det.
Det sømløse legemiddelbehandlingsforløp er det beste for ­pasienten. Farmasøyter må ha sin plass i innskrivnings- og ­utskrivningssituasjoner i sykehus, ved skifte av omsorgsnivå innad i ­kommunehelsetjenesten, der pasientene får utlevert sine ­legemidler, kanskje sågar på legekontor eller hjemme hos pasienten selv?

I statsbudsjettet for 2012 er det gitt bevilgninger til ulike ­prosjekter/tiltak med målsetting om å sikre riktigere legemiddelbruk. Flere ­prosjekter har tiltak rettet mot eldre legemiddelbrukere. Dette gjelder spesielt prosjekter som omhandler bruk av multi­dose, ­legemiddelhåndtering ved skifte av omsorgsnivå, samt bruk av legemiddelgjennomganger og -samtaler både i primær- og ­spesialisthelsetjenesten.

Veilederen for legemiddelgjennomganger, der NFF har vært representert ved Astrid Gilje Hagler, er akkurat sendt ut på høring. Snart innser kanskje også Legeforeningen at farmasøyter allerede i dag snakker med de felles pasientene, og at en mer strukturert legemiddelsamtale med farmasøyter vil være en kvalitetsheving for den enkelte pasient ved å bidra til riktigere bruk og bedre ­oppfølging av den foreskrevne behandlingen.

I 2010 la Helsedirektoratet fram en tiltaksplan for bedre legemiddelbehandling i sykehjem og i hjemmesykepleien. Tiltak som foreslås i denne planen følges allerede opp i pasientsikkerhetskampanjen, men vil også inngå i gjennomføringsplanen for Nasjonal helse- og omsorgsplan. Flere tiltak for å redusere feilmedisinering er trukket fram i Nasjonal helse- og omsorgsplan, blant annet:

  • tverrfaglig samarbeid med farmasøyt og annet helsepersonell, gjerne i form av legemiddelgjennomganger
  • vektlegging av å få korrekte opplysninger om den enkeltes legemiddelbruk
  • pasientveiledning

Samhandlingsreformen vektlegger informasjons- og kom­munika­sjonsteknologi som et viktig virkemiddel for å yte gode og effektive tjenester i hele pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov, der hvor pasienten befinner seg. Det skal etableres en nasjonal kjernejournal som kan sikre tilgang til informasjon om pasienter som kan være avgjørende for å redde liv. Her må farmasøyter ­sikres reell adgang. Det må ikke bli som i Danmark, der farmasøyter – tross lovfestet rett – i realiteten har vanskeligheter med å få ­tilgang til den personlige medisinprofil.

Politisk arbeid er en lang og brokete vei, men det er inspirerende å se at våre innspill er tatt tilfølge i blant annet Nasjonal helse -og omsorgsplan, og at det i tillegg følger midler med til ulike tiltak i statsbudsjettet for 2012. Det blir spennende å følge utviklingen ­videre.