Autorisasjonsoppklaring
Etter en artikkel i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT), følte Legemiddelverkets Martin Bjerke det var på sin plass med en avklaring rundt arbeidet som gjøres i forbindelse med tildeling av driftskonsesjon for apotek.
I rekken av NFTs saker hvor farmasøyter anonymt forteller om vanskeligheter i arbeidslivet har vi også vært innom ovennevnte problematikk. Bjerke, som er seksjonssjef i seksjon for forvaltning, ønsker ikke å kommentere den aktuelle saken, men mener den er fremstilt på en måte som illustrerer at en presisering er nødvendig.
— Mitt ønske er å korrigere inntrykket av hvordan dette fungerer, det er viktig å være klar over hva som faktisk gjelder, sier Bjerke, som tar utgangspunkt i regelverket.
Skal være jevngod
Det er Legemiddelverket som vurderer søknader om driftskonsesjon for apotek, mens det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) som vurderer hvorvidt en utenlandsk farmasøyt skal gis autorisasjon i Norge og på hvilket nivå autorisasjonen skal gjelde.
— Kravene til driftskonsesjon er kumulative. Man skal ha en
cand.pharm.-grad, eller master etter det nye systemet, eller tilsvarende. Problemet er at dette er en norsk grad, og i helsepersonelloven går det frem at det skal gjøres en jevngodhetsvurdering. Denne vurderingen vises det også til i apotekloven som vi forvalter i forbindelse med driftskonsesjoner, forklarer Bjerke.
Apotekloven er klar på at man må ha autorisasjon som provisorfarmasøyt for å kunne få driftskonsesjon, og her mener Legemiddelverkets mann det har oppstått problemer i forbindelse med inndelingen av farmasøyttittelen i provisor og reseptar.
— Inndelingen ble gjennomført i 2007, noe som ga en stor arbeidsbyrde for autorisasjonskontoret. Tusenvis av søknader måtte gjennomgås på nytt, og det ble gitt provisorautorisasjon også etter helsepersonelloven § 48 tredje ledd, bokstav c, det vil si på grunnlag av «nødvendig kyndighet».
I denne fasen hevdet en av apotekkjedene overfor Helse- og omsorgsdepartementet at farmasøyter heretter kun ville trenge autorisasjonsbevis, noe Legemiddelverket valgte å ta opp med departementet.
— Som følge av dette ble det krav til både provisorautorisasjon og at utdanningskravet skulle være oppfylt (cand.pharm., master i farmasi eller utenlandsk utdanning som er jevngod med norsk utdanning), understreker Bjerke.
Arbeide og drive
Legemiddelverkets syn er at masternivå alltid må ligge til grunn når man vurderer søknader.
— Ved konsesjonssøknader må vi vurdere om begge kravene er oppfylt, altså utdanningsnivå og autorisasjon. Dette er selvfølgelig for å sikre det faglige nivået i apotek, og for at farmasøyten skal forstå hva som er tenkt. I forbindelse med revisjon av apotekloven ble dette diskutert, og det var bred tilslutning i fagmiljøet til at utdanning som cand.pharm. / master i farmasi skulle legges til grunn for å få driftskonsesjon, påpeker Bjerke.
Vi kan ikke fri oss helt fra at dette virker unødvendig komplisert. Vil det ikke være nok at SAK vurderer om en farmasøyt er godt nok kvalifisert – hvorfor skal Legemiddelverket gå denne vurderingen etter i sømmene?
— Jeg synes ikke dette er komplisert, det er derimot logisk bygget opp. Farmasøyten skal ha en utdanning som er jevngod med den norske, og får provisorautorisasjon (helsepersonelloven § 48 tredje ledd bokstav a eller b) ut fra dette. Legemiddelverket forholder seg som sagt til apotekloven når det gjelder driftskonsesjon, og vi forholder oss til søkeren i denne prosessen. Når SAK gir en autorisasjon, opplyser de ikke etter hvilken bokstav i helsepersonellovens § 48 tredje ledd autorisasjonen er gitt. Som sagt kan det også gis provisorautorisasjon også på grunnlag av «nødvendig kyndighet» (bokstav c), som for eksempel kan innebære at vedkommende har så lang praksis at dette forholdet ifølge Statens autorisasjonskontor skulle oppveie for manglende utdanning. En slik tilnærming kan ikke Legemiddelverket legge til grunn. Her er det et klart skille mellom hva som skal til for å være autorisert for å kunne arbeide som farmasøyt, og kvalifikasjonene Legemiddelverket vurderer – nemlig om man er kvalifisert for å drive et apotek, avslutter Martin Bjerke.
(Publisert i NFT nr. 3/2014 side 23.)