Bredt mandat og store forventninger

HelseOmsorg21 er en nasjonal strategi­prosess med ansvar for å utvikle en forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgssektoren. I det strategiske sentrum finner vi altså Røttingen, som er leder for strategigruppen i prosessen. Prosjektet, som er igangsatt av Helse- og omsorgs­departementet (HOD) i dialog med andre departementer og har sekretariat i Forskningsrådet, har delt inn arbeidet i fem arbeids­grupper (se faktaramme) fordelt på sentrale felt knyttet til strategiarbeidet.
— Arbeidsgruppene har nå sluttført sine rapporter, så det er nå hovedarbeidet i strategi­gruppen tar til med full kraft, forteller lederen.
Strategien skal nemlig legges frem for ­helse- og omsorgsministeren innen sommeren.
— Det er en stram tidsfrist, men det skal gå bra, forsikrer Røttingen.

Godt mottatt

Vi ber ham fortelle hvordan han har opplevd prosessen så langt, siden oppstarten våren 2013.
— Den har vært preget av et stort ­engasjement på alle nivåer, og det har vært motiverende å jobbe med. Vi hadde et flott oppstartsmøte med Topplederforumet (se ­faktaramme), og i arbeidet har også industrien og brukerorganisasjoner vært veldig aktive til forskjell fra andre forskningsstrategi­prosesser. Videre opplever jeg at det er en tydelig politisk vilje bak prosjektet både fra den avgåtte og den nye regjeringen, sier Røttingen.
Det har vært avholdt informasjonsmøter om prosessen i sju norske byer, og som følge av regjeringsskiftet ble det også i praksis et nytt møte i Topplederforumet med deltakelse fra statsråden.
— Helse- og omsorgsminister Bent Høie er klar på at en ny forsknings- og innovasjons­strategi er viktig, spesielt for pasientene og befolkningen. Brukermedvirkning var løftet frem på vårt andre topplederforum og skapte stort engasjement. Dette er et område ­regjeringen har profilert seg på, noe jeg ser som positivt.
I løpet av arbeidet har det vært to runder hvor man har ønsket innspill til strategiutviklingen.
— Den første var en åpen runde høsten 2013 myntet på å starte arbeidet i de fem arbeidsgruppene. Totalt mottok vi 223 ­innspill fra et bredt sett aktører. Etter at arbeids­gruppene hadde laget sine utkast til ­rapporter, ble det gjennomført en høringsrunde på disse. Her mottok vi nærmere 200 innspill, og arbeidsgruppene har ferdigstilt sitt arbeid basert på disse, forklarer Røttingen.

Nye tanker

Ifølge lederen bringer nye og videre tanker om forskning også nye utfordringer med seg.
­— Min bakgrunn tilsier at jeg særlig ­kjenner forskningen og forskningssystemet fra ­innsiden. Det er derfor nyttig å få innspill fra andre perspektiver på hvorfor vi faktisk driver med dette. Statsminister Solberg sa i sin nyttårstale at «kunnskap er fremtidens olje for Norge». I denne sammenheng er helsesektoren viktig, også fordi den er en betydelig sektor i et land som Norge. Per i dag utgjør den nesten ti prosent av brutto nasjonalprodukt, og den vil vokse, også som følge av ­økonomisk vekst. Det betyr at helsesektoren blir en enda tyngre og viktigere samfunnssektor, og at den derfor må kunne bidra på inntektssiden i ­nasjonaløkonomien, understreker Røttingen.
Lederen viser til viktigheten av å skape et fundament for industrien som skal levere til denne sektoren.
­— Her må det gis mulighet til å blomstre, også internasjonalt, og vi må derfor bygge opp en forskningsbasert privat sektor, mener han.
Røttingen forteller at helserelatert forskning står for en tredel av forskningen i i ­universitets- og høgskolesektoren i Norge, men den er representert ved skarve åtte prosent av ­investeringene i privat sektor.
— Vi må ha ambisjon om å skape et nytt næringsliv i samspill med internasjonale og norske aktører, mener strategilederen.

Felles ønsker

Hva med resultatene man nå begynner å se konturene av – finnes det fellestrekk på tvers av de fem innsatsområdene man har behandlet?
— Vi har nettopp startet arbeidet med å sy dette sammen for å se det store bildet, men ja, det finnes flere fellestrekk. Mange peker for eksempel på kommunesektoren som bruker av ny kunnskap. Her vil et kunnskapsløft være viktig innen alt fra bedre datagrunnlag for å ta beslutninger til å satse på forskning som er relatert til praksis og ledelse i kommunene. Et annet tema er at man ser at Norges fremste komparative fortrinn innen forskning og innovasjon er at vi har gode helsedata og helseregistre. Dette er vår gullgruve som gir anledning til å forbedre tjenestene, som datagrunnlag for forskning og til å tilrettelegge for innovasjon og næringsliv, fremholder Røttingen.
Men, også i denne «gruven» må man være på vakt.
— Det finnes både regulatoriske og praktiske utfordringer, og personvernet vil stå sentralt. Etter mitt syn må man derfor evne å se mulighetene i de elektroniske løsningene fremfor å frykte dem. Det vil være avgjørende å kunne koble informasjon på en optimal måte for å få gevinst av helseregistrenes innhold, uten at det går på bekostning av personvernet og gjennom klare roller.
Næringsutvikling er et gjennomgående trekk fra arbeidsgruppene, skal vi tro lederen.
— Vi må kanskje reformere oss alle sammen. Bidrag til næringsutvikling må være en naturlig oppgave for høgskoler, ­universitet og i ­helsesektoren. Dette krever selvsagt at man er tydelig på rolleavklaringer, men jeg opplever at vi har fått et bredt mandat fra ­samtlige ­aktører – næringsutvikling ­spiller en viktig rolle for ­kunnskapsvekst innen helsesektoren.
Røttingen peker videre på at man ønsker å være konkurransedyktig på forskning ­sammenliknet med andre land.
— Det er hard konkurranse om internasjonale forskningsmidler, og denne konkurransen er også en målestokk på forskningen. Det er dessuten slik at stadig mer av forskningen vil bli finansiert på overnasjonalt nivå. Per i dag får Norge kun igjen 60 prosent av det vi legger inn i EUs forskningsprogrammer, noe som vi bør ha som mål å oppjustere til hundre. I ­tillegg gir forskning på dette nivået en ekstragevinst i form av internasjonalt samarbeid slik at ­verdien av disse investeringene er høyere enn ­tilsvarende på nasjonalt eller regionalt nivå.

Store forventninger

Strategilederen legger ikke skjul på at det brede mandatet HelseOmsorg21 har fått er en utfordring.
— Et stort forventningsrom er skapt, og vi har et ønske om å nå ut og se behovene de tallrike aktørene innen helsesektoren bringer på banen. Samtidig kan dette føre til at vi sprer våre strategiske prioriteringer for bredt, og vi må for all del unngå en vassen og ufarlig strategi, understreker Røttingen.
Han forteller videre at det er bred enighet om at man trenger en bedre koordinert og ledet innsats på området.
— Ikke i form av innstramminger og ­styring, men ledelse på et overordnet ­strategisk og langsiktig nivå. Per i dag er det dårlig ­ko­ordinering på tvers av sektorene vi har sett på. Mange ­departementer har en aksje inn, men eier dermed kun en bit av målbildet. Helse- og omsorgsdepartementet er opptatt av kunnskap for å forbedre tjenester og ­folkehelsen, mens Kunnskapsdepartementet ønsker grense­sprengende, og mer ­langsiktig, forskning, og har et bredt perspektiv på forskning som grunnlag for høyere utdanning. Nærings- og fiskeri­departementet på sin side er naturlig nok opptatt av næringsutvikling og nasjonal ­økonomisk utvikling. Videre har man ­Kommunal- og moderniserings­departementet som er et mer koordinerende ­departement grunnet det ­kommunale ­selvstyret, og Arbeids- og sosialdepartementet som peker på sammenhengen mellom helse og de andre velferdssektorene. På tvers av alle disse ­etterspørres det altså større grad av strategisk helhetlig tenking.
Røttingen forteller om stor arbeidsvilje i samtlige av gruppene som bidrar i HelseOmsorg21.
— Det kan være greit å være klar over at dette har vært ubetalt dugnadsarbeid, også fra aktørene i privat sektor. Vi er svært glade for det arbeidet som er nedlagt i arbeidsgruppene.
Hva så når rapporten er levert og festtalene avsluttet? Blir dette skuff-fyll i departementet eller et verktøy som blir benyttet?
— Jeg føler meg trygg på at vårt arbeid vil bli benyttet. Ulike prosesser kan ta dette arbeidet videre. HOD arbeider nå med ­nasjonal helse- og sykehusplan, og Kunnskaps­departementet har den første langtidsplanen for forskning på gang. Budsjettprosesser vil være viktige virkemidler for å ta dette videre, og HelseOmsorg21s endelige rapport vil også inneholde forslag til lovendringer og se på institusjonelle reformer for å ­organisere forskning og innovasjon bedre. Topplederforumet i HelseOmsorg21 vil fortsette å følge prosessen etter at strategien er levert, og slike 21-prosesser har vært kjørt tidligere i andre sektorer med klare resultater og hvor ­implementeringen er fulgt opp av slike fora, oppsummerer John-Arne Røttingen.

(Publisert i NFT nr. 3/2014 side 16–17.)