Andersen har sin utdanning fra Danmarks Farmaceutiske Universitet, hvor hun avsluttet studiene i 2006.
— Etter dette arbeidet jeg på Sykehus­apoteket i Trondheim, før det ble England og jobb på et sykehus utenfor London (se artikkel i NFT nr. 5/2011), forteller hun.
I sin andre utenlandsperiode fikk Andersen også med seg en Postgraduate Diploma in General Pharmacy Practice, altså en klinisk utdanning som hun fullførte i 2011. Hva fikk henne til å vende hjem?
— Jeg ble tilbudt en spennende jobb ved Sykehusapotekene Midt-Norge, og der var jeg fra 2011 til 1. april i år. I denne perioden gikk jeg fra å være klinisk farmasøyt og fagansvarlig i klinisk farmasi til å bli fungerende fagsjef, forteller hun.
15. april tok Andersen fatt på arbeidet som kommunefarmasøyt.

Riktig legemiddelbruk
Hva trakk henne så sørover til Stavanger og stillingen som kommunefarmasøyt?
— Riktig legemiddelbruk der pasienten er opplevde jeg som spennende. Avansert behandling foregår nå i stadig større grad i kommunehelsetjenesten, og arbeid med legemiddelkompetanse og -bruk i primærhelsetjenesten er både viktig og interessant.
— Hva med å være eneste farmasøyt på det kommunale dekket, det blir ikke ensomt?
— Det er jo ikke vanlig å ha ansatt farma­søyt som rådgiver i kommunen, og de har jobbet mange år for å få dette til i Stavanger. Dermed var det nok også knyttet stor spenning til ansettelsen. Tilværelsen er på ingen måte ensom. Her har folk sett frem til at farmasøyten skal komme, og alle har bidratt slik at jeg finner meg til rette. Ut over det har jeg jo et godt nettverk både innenlands og utenlands som jeg kan diskutere fag med, forteller Andersen.
— Samarbeider du i noen grad med kommunefarmasøyten i Trondheim?
— Ja, og jeg kjenner henne fra mine tidligere arbeidssteder, så vi har hatt kontakt også før dette. Jeg foreslo et møte for å skape kontakt kommunene imellom, så vi har vært en delegasjon fra Stavanger kommune i Trondheim. Personlig kjenner jeg godt til Astrid (Gilje Hageler, journ. anm.) og det hun gjør, med det gjør jo ikke de jeg arbeider sammen med her. Med tiden håper jeg å få på plass et gjensidig samarbeid hvor vi kan hjelpe hverandre.

Stor organisasjon
Etter kun kort tid i sin nye rolle tar vi sjansen og spør Andersen hvordan en normal arbeidsdag for kommunefarmasøyten kan være.
— Jeg har jo kommet i gang, men det er mye å sette seg inn i. Stavanger kommune er en stor organisasjon, så jeg har benyttet tiden til å besøke de ulike enhetene for å lære, og gjøre meg kjent. Ut over det vil jeg ha ansvaret for gjennomføring av legemiddelhåndteringskurs i kommunen, så jeg har satt meg inn i retningslinjene for legemiddelhåndtering og praktisk gjennomføring av kursene med mer. I tillegg har jeg sett på gamle tilsynsrapporter for å danne meg et bilde av hvordan det ligger an. Hittil har jeg ikke hatt noen normal arbeidsdag, men jeg merker stor pågang, forteller hun.
— Har du møtt noen spesielle utfordringer så langt?
— I en så stor organisasjon er det utfordrende å bli kjent med hva og hvordan man arbeider i linjen, med ledelse og politisk. Jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første, så det å avgrense arbeidsoppgaver er utfordrende sammen med ansvarsavgrensing.
— Hva vurderer du som en kommunefarmasøyts viktigste oppgaver?
— Jeg har valgt å rette søkelyset mot legemiddelhåndtering og undervisning. Så blir det tilsyn, og revisjon av prosedyreverk for legemiddelhåndtering i kommunen. Vi må ta noen ting av gangen, og det å sikre riktig legemiddelbruk er det viktigste. Jeg er veldig opptatt av kompetanse, så kompetansehevende tiltak vil nok stå sentralt fremover.
— Hvordan er farmasøyten viktig i kommunens arbeid med samhandlingsreformen?
— Blant annet i forbindelse med kompe­tanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, for eksempel i form av kurs i ­    riktig bruk av intravenøse legemidler. Videre er riktig overføring av legemiddelinformasjon ved skifte av omsorgsnivå avgjørende, og det gjelder begge veier. Jeg har jobbet mye med pasientsikkerhetskampanjen og samstem­ming av legemiddellister tidligere, så dette er noe jeg kjenner godt. Her er det et stort ­forbedringspotensial på begge sider.

Kommunal gevinst
Vi ber Andersen vurdere hvilken gevinst hun mener kommunen har av å knytte til seg sin egen farmasøyt, og da via ansettelse.
— Farmasøyter har nok et annet fokus enn øvrig helsepersonell i kommunen. Vi er eksperter på legemidler, mens andre grupper kan litt om dette feltet og mye om annet. Det gir også en egen forståelse å være integrert i kommunen fremfor å være eksternt innleid. Stabiliteten og kontinuiteten er viktig, kombi­nert med tilgjengelighet, synlighet og det å være et kjent ansikt. Farmasøyten skal være der for de som arbeider i kommunen.
— Hva tror du skal til for at flere kommuner velger en slik løsning?
— Det er jo først og fremst positivt at vi nå er blitt to kommunefarmasøyter i landet. Flere gode eksempler på velfungerende samarbeid vil kunne stimulere til at flere velger denne løsningen. Det er dessverre ofte en økonomisk avgjørelse, så gode, positive eksempler på at dette fungerer vil nok føre til en endret innstilling. Det finnes jo også andre løsninger, som for eksem­pel at kommunegrupperinger inngår spleiselag, eller at kommunen og et lokalt apotek eller sykehusapotek deler farmasøytstillingen mellom seg.
Alt tyder på at kommunehelsetjenesten i Sta­vanger går en lærerik fremtid i møte, noe som til sjuende og sist kommer innbyggerne til gode.

(Publisert i NFT nr. 5/2013 side 10.)