Kristian Svendsen er farmasøyt og førsteamanuensis ved farmasiutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han var i år invitert til Farmasidagene for å fortelle om hvordan bruken av smertestillende legemidler har utviklet seg i Norge de siste 13 årene. Svendsen har benyttet seg av tallmateriale fra Reseptregisteret som ble opprettet i 2004.

— Paracetamol er det klart mest solgte legemiddelet i Norge, både når det gjelder reseptfrie og reseptpliktige legemidler, sa farmasøyten innledende, og ramset deretter opp ulike smertestillende legemiddeltyper som finnes: Paracetamol, NSAIDs, opioider og legemidler som blir sjeldnere brukt, som karbamazepin og amitriptylin.

Svendsens forskning viser at 24 prosent av befolkningen fikk minst en resept på smertestillende i 2017. NSAIDs er den typen  av reseptbelagte smertestillende som det oftest skrives ut resept på.

— Vi ser en generell sterkt økende bruk av smertestillende fra pasientene er 15 år og oppover. For pasienter med maksimal bruk er 50 prosent kvinner og 38 prosent menn i alderen 85-90 år. Det brukes mye smertestillende i disse gruppene, forklarte farmasøyten. 

Svendsen påpekte at man har et spesielt fokus på opioidbruk, ettersom dette er legemidlene med sterkest smertestillende effekt, men også med de potensielt verste bivirkningene.

— Bruken i USA har eksplodert, og der snakker man om en nasjonal krise. Hvordan er det så her i Norge? Vi kan lese av tallene at det har vært en  relativt beskjeden økning her til lands. Vi ser en økning fra 9,5 prosent til 11,5 prosent på de 13 årene vi har hatt Reseptregisteret.

En av de store endringen ser man derimot i nedgangen i kodeinbruken i Norge. Dette dreier seg om legemidler som Pinex og Paralgin Forte.

— Bruken av kodein går ned, og bruken av tramadol og oksykodon går opp. Bruken av tramadol går kraftig opp, og har hatt størst økning fra 2004-2017.

Forskningen har også avdekket at det skrives ut færre opioider per person, og at mengden per pasient går ned.

— Dette gjelder spesielt for sterke opioider. Dette tolker jeg som at det er mer kortvarig bruk av oksykodon, gjerne kortvarig bruk i etterkant av kirurgi.

Det mest kritiske er langvarig bruk av opioider. Svendsen viste en oversikt fra sitt doktorgradsarbeid der han har delt opp bruken i tre kategorier: Pasienter som bruker opioider flere ganger om dagen, pasienter som bruker daglig og en mer vid definisjon der pasienten ikke nødvendigvis bruker oiopider hver dag, men fast over lang tid.

— I 2008 så vi at 2,6 prosent av eldre brukte opioder fast etter den vide definisjonen. Ser man dette opp mot tallene i 2013, har vi hos de eldre hatt en høyere stigning enn generelt i befolkningen med 4,1 prosent. Det som er mest bekymringsverdig, er en tredobling i bruken hos de som går inn under den strenge definisjonen med bruk flere ganger om dagen. Denne gikk fra 0,23 til 0,72 prosent. Spørsmålet er nå hvorfor det tallet har steget så mye for de som ofte bruker sterke opioider?

Svendsen viste også til store nasjonale forskjeller, og statistikken fra Reseptregisteret viser at Østlandet, Østfold og Agder-fylkene har den høyeste bruken av smertestillende. Sogn og Fjordane ligger som vanlig veldig lavt, og er ifølge Svendsen alltid det fylket som bruker minst legemidler. Man ser også en høy bruk av smertestillende i Nord-Norge.

Et viktig spørsmål i stille seg er om de riktige personene får smertestillende. Ifølge Tromsøundersøkelsen i 2016 oppgir 35 prosent av voksne over 40 år at de har kroniske smerter. 4,3 prosent av disse har oppgitt langvarig bruk av smertestillende.

— En stor andel av pasientene med kroniske smerter bruker altså ikke smertestillende. Noen bruker det nok kanskje uansett, men da reseptfrie smertestillende kjøpt i butikk eller apotek.