De nordiske farmasøytforeningene møtes én gang i året, og denne gang var det Danmarks tur til å arrangere treffet. Aktuelle tema belyses og diskuteres, i tillegg avgir hvert land en statusrapport til glede og nytte for de øvrige deltakerne.

Visjoner for dansk farmasi

Ulf Madsen, leder for School of Pharmaceutical Sciences (PharmaSchool) ved Københavns Universitet (KU), var invitert til å snakke om fremtidens farmasiutdanning i Danmark. Han berettet om prosjektet FARMA 2020, et arbeid som startet høsten 2011. ­Farmasiutdanningen er i ferd med å vitaliseres med tanke på pensum, nærmere bestemt dets innhold og retning.
Per i dag tilbyr KU studium for bachelor og kandidat i farmasi (farmasiutdanningen, cand.pharm.), farmasøytisk vitenskap (cand.scient.pharm.) og to internasjonale kandidatutdanninger hvor all undervisning foregår på engelsk; MSc in Pharmaceutical Sciences og MSc in Medicinal ­Chemistry. Sistnevnte er et nytt studium, og her er ­halvparten av ­studentene danske og ­halvparten ­utenlandske. Det finnes ­dessuten tre erfaringsbaserte ­masterprogram; Master of Industrial Drug Development, Master of Pharmaceutical Regulatory Affairs og Master of Drug ­Management (sistnevnte er i ferd med å legges ned på grunn av for få søkere). 
Arbeidsmarkedet for de ferdigutdannende farmasøytene fordeler seg slik: 60 prosent går til industrien, 25 prosent til offentlig sektor (inklusive sykehusapotek) og 10 prosent til apotek.

Madsen kunne fortelle at det overordnede målet med FARMA 2020-planen er å bedre kvaliteten på utdanningen og gi større ­fleksibilitet og valgmulighet for ­studentene, spesielt på bachelornivå. Når pensum ­justeres, tas det blant annet ­hensyn til ­utviklingen innen det danske så vel som det globale farmasøytarbeidsmarkedet samt utviklingen innen andre helse- og legemiddelrelaterte utdanninger i Danmark. Det første studentopptaket er ment å gjennomføres september 2015, slik at de første kandi­datene kan uteksamineres i 2020.

Fortsatt økt arbeidsløshet i Danmark

Pharmadanmark er bekymret over at ­arbeidsløsheten blant farmasøyter fortsetter å stige, særlig blant de unge. Det har vært en negativ trend innen sysselsettingen helt siden 2008. 

Antall apotek i Danmark synker ­dessuten stadig, likeledes tallet på apotekansatte farmasøyter. Den danske regjeringen har varslet at apoteksektoren skal ­moderniseres, men planene er foreløpig ukjente da arbeidsgruppens anbefalinger er mange måneder forsinket. 

En av landets eldste biotekbedrifter, ­NeuroSearch, holder på å avvikle seg selv. Takeda Pharma (tidligere Nycomed) i ­Roskilde har sagt opp rundt 115 ­med­arbeidere, fordi virksomhetens ­pakkeanlegg skal flyttes til Tyskland og Polen.

Pharmadanmarks mentorordning er en ubetinget suksess. Ordningen, som startet i 2009, gir yngre farmasøyter hjelp til å komme videre i karrieren eller balansere arbeids- og familielivet bedre. I 2012–2013 har det vært hele 29 mentorpar. 

Antall studentmedlemmer i Pharma­danmark er stigende da foreningen har vært meget aktiv i forbindelse med studiestart på ulike legemiddelfaglige utdanninger. Blant annet har foreningens studentambassadører gjort en god innsats, og det siste året er over 500 nye studentmedlemmer innmeldt. 
Pharmadanmarks nye nettsted ble lansert i november 2012. Medlemsbladet Pharmas layout ble fornyet ved årsskiftet, blant annet med grafiske elementer fra nettstedet. Bladet har dessuten fått tilført ekstra redaksjonelle ressurser, som er øremerket kvalitetsutvikling av produktet.

Apotekmarkedet under lupen i Sverige

I mars i år skiftet Sveriges Farmacevtförbund navn til Sveriges Farmaceuter. Foreningen mener det ligger en styrke i å tydeliggjøre at det er yrkesgruppen som uttaler seg, ikke kun en organisasjon, når de snakker med pressen eller opptrer som høringsinstans.

Sveriges Farmaceuter er for øvrig blant høringsinstansene i en pågående statlig legemiddel- og apotekutredning med fokus på prissetting, tilgjengelighet og ­markedsforutsetninger. Første del av ­utredningen ble avsluttet oktober 2012, andre del i april 2013, mens siste del skal være fullført 1. april 2014.

Statskontoret (en av regjeringens stabsmyndigheter) leverte sin rapport «En omreglerad apoteksmarknad» i mai i år. ­Konklusjonen er som følger: Målet om økt tilgjengelighet til legemidler er oppfylt i høy grad. Antall apotek har økt fra 924 den 1. juli 2009 til 1280 den 1. mai 2013, det vil si en økning på 39 prosent. Målet om lave legemiddelkostnader er også oppfylt i høy grad, mens målet om bedre service og ­tjenestetilbud, samt å bevare kompetanse og sikkerhet i legemiddelforsyningen, er bare oppfylt til en viss grad. Apotek­ansatte mener at ­forutsetningene for å utføre ­korrekte reseptekspederinger har blitt ­dårligere, det samme gjelder forutsetningene for ­legemiddelinformasjon og -rådgivning. Årsaken her er sammensatt, det pekes blant annet på økt arbeids- og tidspress samt at muligheten til faglig oppdatering er blitt ­redusert. Alt i alt mener Statskontoret at apotekmarkedet fungerer tilfredsstillende.
Läkemedelsverket har i inneværende år fått to oppdrag av regjeringen når det ­gjelder apoteksektoren. For det første skal de ­foreslå og utvikle indikatorer for god ­pasient­sikkerhet, tilgjengelighet og kvalitet, for det andre skal de initiere og vurdere et pilotprosjekt med strukturerte legemiddelsamtaler. 

Sveriges Farmaceuter har sett til Norges Farmaceutiske Forening når de skulle ­opprette et system for medlemmene med poenggiving for farmasifaglig kompetanseheving. Med FEVU (Farmasøyters Etter- og VidereUtdanning) som forbilde, har de nå startet FOKUS (FOrtlöpande Kompetens­Utveckling för Sveriges Farmaceuter). 

Svensk Farmaci, medlemsbladet til ­Sveriges Farmaceuter, vant prisen Silver­bladet 2012 i kategorien for beste ­nykommer/redesign. I 2013 ble antall utgaver ­redusert fra seks til fem, hvorav det ene er et dobbeltnummer. 

Ny organisering av kommune­helsetjenester i Finland

Den finske regjeringen arbeider med en reform av servicestrukturen innen det kommunale helsevesenet, som vil ha stor betydning for fremtidens helsetjenester. Det handler om organisering av og ­størrelser på helseregioner, og hvem som skal ta seg av hvilke oppgaver. Finlands Farmaci­förbund har i sitt høringssvar påpekt at de nye ­regionene bør være ansvarlige for logistikken av legemiddelbehandling og farmasøytiske tjenester. Videre understreker forbundet ­viktigheten av å legge til rette for god ­informasjonsflyt mellom de ulike omsorgs­nivåene i de aktuelle regionene. 

Finlands Farmaciförbund har iverksatt en undersøkelse om økonomien til landets apotek (eies av farmasøyter). Det viser seg at den økonomiske situasjonen er stabil og profitabel. Mange av apotekeierne oppretter såkalte shop-in-shop for å øke inn­tjeningen, men også for å omgå avgifter på blant annet kosmetikk og naturmidler. Det finske ­legemiddelverket Fimea er ikke spesielt begeistret for denne utviklingen. 

I 2012 startet forbundet et samarbeid med The Finnish Pharmacists' Society om  ­prosjektet Farmasia 2020. Det ­strandet ­imidlertid samme år, fordi det nye ­Society-styret og ­presidenten ikke var ­interessert i å samarbeide med en ­organisasjon som har reseptarfarmasøytmedlemmer. Finlands Farmaciförbund har dermed fortsatt på egen hånd og vil fullføre fremtidsrapporten i løpet av 2013. Prosjektet heter nå «Kirkastus» (klarhet) og målet er å gi en beskrivelse av farmasøyters ­arbeidsmiljø, rolle og kompetanse i 2020 sett fra de ulike sektorers ståsted.    
Farmasia, medlemsbladet til Finlands ­Farmaciförbund, reduserte antall utgaver fra ti til seks i 2013. Forbundet utgir i tillegg det vitenskapelige tidsskriftet Dosis som har fire utgaver per år.

Medlemsblad på papir igjen på Island

Antall apotek på Island er uendret, mens filialene er redusert med fire. Tallet på ­apotekansatte farmasøyter har derimot økt med 17 fra året før. I det siste har det vært en til fem arbeidsledige farmasøyter per måned. Den generelle arbeidsløsheten på Island lå på 6,4 prosent per juni 2013.
I mai tiltrådte en ny regjering, og den er nå i tenkeboksen når det gjelder Islands eventuelle EU-medlemskap. Landet sendte sin søknad i juli 2009 og året etter startet de formelle drøftingene med EU. Regjeringen har avbrutt drøftingene og funderer for tiden på om de skal avsluttes helt eller ikke.
Våren 2013 ble en ny ordning for egenandel på blåresepter innført på Island. Den innebærer at betalingen i større grad kobles opp mot pasienten istedenfor legemidlet. 

Tímarit um Lyfjafrædi (TUL), medlems­bladet til Lyfjafrædingafélag Íslands, ble høsten 2012 utgitt på papir igjen etter fem år med kun elektronisk versjon. Dette er blitt tatt meget godt imot blant medlemmene – det viste seg nemlig at få leste den elektroniske versjonen. Meningen er at TUL skal gis ut tre ganger i året. Det samarbeides nå med universitetet med tanke på å publisere ­vitenskapelige artikler i bladet. 

(Publisert i NFT nr. 11/2013 side 22–23.)