Dette er nytt om legemidler i statsbudsjettet 2019
STATSBUDSJETTET 2019
I forslag til statsbudsjett 2019 foreslås det blant annet en reduksjon av folketrygdens utgifter til finansiering av helsetjenester, herunder lege og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept med om lag 150 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett 2018.
«Nedgangen må sees i sammenheng med at finansieringsansvaret for legemidler for netto om lag 1 140 mill. kroner er foreslått overført til de regionale helseforetakene fra 2019. Videre er anslagene for 2018 redusert med om lag 850 mill. kroner etter saldert budsjett. Anslagene for 2019 tar utgangspunkt i dette lavere anslåtte utgiftsnivået for 2018», skriver regjeringen i sitt forslag.
De foreslåtte legemidlene er til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser.
Sammenliknet med anslag på regnskap for 2018 øker utgiftene til helserefusjoner under folketrygden med i overkant av 400 mill. kroner. «Utgiftsøkningen skyldes blant annet økte utgifter til legemidler, egenandelstak 1 og refusjon til allmennlegehjelp», står det skrevet.
På stønadsbudsjett for helsetjenester er refusjon av legemidler på blå resept den aller største utgiften, estimert til omtrent 9,5 milliarder kroner i 2019. Sammenliknet med saldert budsjett for 2018 har utgiftene blitt redusert med 685 mill. kroner.
«Bakgrunnen for det reduserte anslaget er et lavere anslag for refusjon av legemidler i 2018, samt at ansvaret for enkelte legemidler har blitt overført til de regionale helseforetakene.»
Dette betyr altså ikke at legemiddelkostnadene har gått ned i Norge. Dersom man ser bort fra overføringen av finansiering til RHF-ene, anslås utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept å øke med om lag 770 millioner kroner sammenliknet med anslag på regnskap for 2018.
«Veksten skyldes både volumvekst og nye og dyrere legemidler.»
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) påpeker at det har vært en gjennomgående høy underliggende volumvekst for legemidler de siste årene.
«Ulike prisregulerende tiltak har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Blant annet har årlig maksimalprisregulering av reseptpliktige legemidler og trinnprismodellen for generiske legemidler gitt innsparinger. Fra 2014 har derimot en svekket norsk krone gitt noe merutgifter ved maksimalprisreguleringen. Realveksten er korrigert for at finansieringsansvaret for enkelte legemidler som forskrives av spesialisthelsetjenesten er overført til de regionale helseforetakene de senere årene. Det anslås en realvekst på 5,1 pst. i folketrygdens utgifter til legemidler mv. fra 2018 til 2019», skrives det.
Det foreslås også å bevilge 1,8 millioner kroner til utvikling av et eget oppslagsverk som skal omhandle legemiddelbehandling av barn.
HOD anslår at innføringen av inhalasjonspulver på byttelisten i apotek vil kunne gi en innsparing for folketrygden på 69 millioner kroner i 2019.