Overskrift for dagen var «Lavest mulig pris har også en kostnad», og til å diskutere og foredra om ulike tilnærminger til prispolitikken hadde Farmaceutene fått med seg et bredt sammensatt utvalg bidragsytere.

Egenutvikling

Foreningens leder, Tove Ytterbø, forteller mer om bakgrunnen for møtet:
— Årsaken til at vi ønsket å belyse dette temaet er at Farmaceutenes sentralstyre arbeider med å klargjøre foreningens syn på nettopp prisspørsmålet. På andre områder, som for eksempel farmasøytrollen, at farmasøyter må benyttes mer, og at vi som profesjonsgruppe må vises tillit til å gjennomføre legemiddelsamtaler og -gjennomganger, er vi allerede godt samkjørte, forteller Ytterbø.
Like langt har man altså ikke kommet når det gjelder spørsmålet om rett prispolitikk for legemidler, noe som nok også skyldes spørsmålets kompleksitet.
— Pris er et svært sammensatt område, og i tillegg er det viktig å ha med seg at Sentralstyrets medlemmer kommer fra hele bredden av farmasien. Dette er selvsagt en styrke for styret, som skal ha faget og pasientens beste i mente, men det påvirker også hvordan man ser på prisspørsmålet, påpeker lederen.
— Derfor hadde vi invitert professor Kurt Brekke fra Norges Handelshøyskole i ­Bergen til å si noe om hva forskningen sier om prispolitikken – da med et utenfra­perspektiv. Brekke forsker på nettopp disse mekanismene, supplerer Guri Wilhelmsen, seniorrådgiver hos Farmaceutene.
Møtet, som var åpent for alle, skulle altså gi et helhetlig bilde av prispolitikken og ­tilnærmingene til den.
— Mye av dette er jo prosesser som ­foregår i lukkede rom. Jeg tenker da eksempelvis på de ulike anbudene på området. At enkelte prosesser foregår på denne måten gjør at det er enda vanskeligere å danne seg et helhetlig bilde, mener Ytterbø.

Bredde

I tillegg til nevnte Brekke bidro seksjonssjef Helga Festøy fra Legemiddel­verket, ­seniorrådgiver Erling Ulltveit fra ­Legemiddelindustrien og Apotekforeningens direktør for næringspolitikk Oddbjørn Tysnes.
— I forbindelse med arbeidet Farma­ceutene gjør med den kommende ­legemiddelmeldingen er disse ulike ­perspektivene viktige for oss. Det er ­varslet at legemiddelmeldingen vil se på både ­­pris- og avansepolitikken, og det var derfor svært nyttig at Sentralstyret samlet kunne være til stede på møtet, sier Ytterbø.
Og, det var ikke noe problem å få folk til å bidra, ifølge lederen.
— De eneste vi manglet var Grossist­foreningen og NIGeL, Norsk Industriforening for generiske legemidler.
Ut over egne rekker var det også invitert bredt fra Farmaceutenes side.
— Vi hadde sendt invitasjon til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, finanskomiteen, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Legemiddelverket og RELIS. Det var hyggelig å registrere at det kom et bredt spekter tilhørere, som også inkluderte leder av helse- og omsorgs­komiteen, Kari Kjønaas Kjos, med rådgiver.

Brukes videre

Vi spør Ytterbø og Wilhelmsen om hva ­erfaringene fra møtet skal benyttes til videre?
— De skal brukes til å utvikle og ­definere det politiske arbeidet i Farmaceutene. ­Innspillene fra møtet er allerede blitt diskutert i Sentralstyret, og har i så måte vært et viktig bidrag i vårt videre arbeid, svarer de.
Ved å lage en slik arena knyttes også de ulike interessentene på området sammen, påpeker Ytterbø og Wilhelmsen.
— Vi forsøker å ha ett slikt møte i året, og har tidligere vært innom blant annet kommune­farmasøyt, 3 + 2-løsning for farmasi­studiet og spesialisering. Temaene henger sammen med Farmaceutenes målprogram, og målsettingen er å belyse ­aktuelle tema, sier Tove Ytterbø.


(Publisert i NFT nr 4/2015 side 8–9.)