Dramatisk økning i antall farmasistudenter
Selv om Universitetet i Bergen fortsatt ikke har en eneste fullfinansiert studieplass på farmasistudiet, har de i år nesten doblet antallet studenter som ble tatt opp.
— Dette opplever jeg som en gledelig og interessant utvikling, som har sammenheng med en økende interesse for farmasistudiet her i Bergen, forteller Svein Haavik, professor og leder for Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB).
Han kunne i august avsløre at hele 44 studenter møtte opp til studiestart. Det er en kraftig økning fra de 24 plassene studiet hadde til rådighet forrige år, og gjør farmasi til det faget med flest søkere per studieplass av alle studier ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet. I NFT nr. 1/2016 sa Haavik at antallet studieplasser burde økes til minst 35.
Ifølge senterlederen var andre enn han selv ansvarlig for å tilby plasser til studentene som hadde søkt seg til studiet.
— Vi hadde en god søknadsrunde med hundre søkere som hadde satt studiet som sin førsteprioritet.
Ingen fullfinansierte plasser
Til tross for at antall studieplasser nesten er doblet fra fjoråret, har UiB fortsatt til gode å få fullfinansiert en eneste av studieplassene på farmasistudiet. Etter at universitetet i 2003 selv tok initiativ til å opprette farmasistudiet etter klarsignal fra departementene, har de så langt ikke fått en eneste fullfinansiert studieplass i fagområdet. Det betyr at de i praksis kun finansieres med rundt 40 prosent av hva fullfinansierte plasser får.
— Hvordan fungerer dette da i praksis for studenter som er forberedt på å fullføre studiet etter å ha kommet inn i Bergen?
— Man har vel alltid hatt en rutine for en form for overbooking, ettersom man erfaringsmessig vet at ikke alle dukker opp til studiestart. Universitetets politikk det siste året har vært at det er ønskelig å ta inn flere studenter, men at dette kun ville godkjennes dersom vi fikk fullfinansiering av studieplassene. Det har vi ennå ikke fått, noe jeg synes er helt uforståelig, sier Haavik, og legger til:
— Dette er en betydelig økning i antall studieplasser, og det vil få konsekvenser for alle forhold som berører studiet, som lokaler, lesesalsplasser, undervisning og administrativt arbeid.
Haavik forteller at han har forsøkt å arbeide for oppbygning av farmasistudiet i Bergen.
— Slik vi på grasrota ved UiB ser det, trenger farmasi økte målrettede ressurser. Så lenge fagområdet har en så svak finansiell basis, er det selvsagt vanskelig for universitetets ledelse å prioritere vårt fagområde. Hvorledes dette vurderes vil ledelsen ved de involverte fakulteter og den sentrale universitetsledelsen best kunne svare på selv.
Trenger flere midler
Uten fullfinansiering av studieplassene vil opprettholdelse av plassene bero på at UiB prioriterer farmasistudiet i tilstrekkelig grad. Dette synes ifølge Haavik å være utfordrende for organisasjonen.
— Vi har påpekt behovet. Vi startet forsiktig opp med et lite antall studenter og en rimelig modell, men har etter hvert sett klare behov for å ta noen grep for å styrke fagmiljøene her. Tiltakene har vist seg vanskelig å få gjennomført, sier professoren, og kommer med et eksempel:
— Akkurat nå diskuterer vi planer for undervisningen i farmakologi for neste år. Fagmiljøet har de siste ti årene påpekt at vi må styrke denne delen av undervisningen, men jeg har ikke fått gjennomslag for dette ennå.
Interesseorganisasjoner som Norges Farmaceutiske Forening og Apotekforeningen har lenge jobbet for at Universitetet i Bergen skal få fullfinansierte plasser på lik linje med universitetene i Oslo og Tromsø.
— Vi har også presentert vårt syn overfor stortingspolitikere fra vår region, som har gitt tilbakemelding om at de mener dette er en viktig og god sak. Men jeg blir litt forundret og skremt når jeg hører hvilken respons foreningene får når de presenterer dette for Utdanningsdepartementet. Det ser ut som om dette nærmest fornektes, noe jeg synes er merkelig og provoserende.
Haavik mener det er et merkelig paradoks at UiB i praksis nå blir straffet for å opprette et fagområde og studietilbud som det er stort behov for.
— Dette rimer dårlig med at vi skal være et samfunn som satser på kompetanse, sier han.
Overrasket over antallet
Arne Tjølsen er professor og visedekan for medisinutdanningen ved UiB. Ettersom de nye studentene akkurat har begynt, kan han ennå ikke si mye om hvordan en slik økning har påvirket studiet.
— Det er det viktigste svaret jeg kan gi nå. Vi ser så klart at det er en markant økning fra fjoråret. Vi beslutter alltid et visst antall studieplasser, og planlegger for disse selv uten finansiering på plass. Vi har en opptaksprosess der vi vet hvor mange vi gir tilbud til, og så beregner vi ut fra hvor mange som takker ja til plassen. Av de som takker ja, vet vi av erfaring at ikke alle møter opp. Gledelig nok i år har vi svært mange motiverte studenter, og vi fikk et mye større antall enn vi forventet og noen gang har hatt tidligere år, opplyser Tjølsen.
Nå består jobben fremover i å gjøre tilbudet så godt som mulig for de som har kommet inn.
— Det må ikke sås noen tvil om at de som har fått studieplass hos oss, ikke skal få fullføre studiet på grunn av finansieringen. Det finnes ikke noen annen mulighet. Nå må vi jobbe for at disse skal kunne fullføre et studium med så høy kvalitet som mulig.
Konsekvensene vil ifølge Tjølsen heller være at studentene i starten kan oppleve at studentgruppen blir litt for stor.
— Det er bedre å være litt færre, men det vil ta noe tid å gjøre tilpassinger i forhold til et mye høyere antall farmasistudenter. Men de skal bli tatt godt vare på, forsikrer han.
Tjølsen understreker at universitetet får noe finansiering, men at dette først kommer et par år etter at studentene er ferdige med å ta sine studiepoeng.
— Det er for lite og for sent. Slik det er nå må det gjøres omfordelinger internt mellom instituttene for å finne en god løsning.
— Må være politisk vilje
Han er også frustrert over at studiet fortsatt ikke har en eneste fullfinansiert plass.
— Dette skal ikke ha konsekvenser for de som allerede er tatt opp. Universitetet hadde en genuin vilje til å få til en vestlandsk farmasiutdanning. Men dersom det ikke er politisk vilje for å få til et farmasistudium i Bergen, så bærer det ikke økonomisk.
Tjølsen får støtte fra kollega Per Bakke, som er instituttleder for klinisk institutt 2, som har Senter for farmasi under seg.
— Denne økningen i studentmassen er selvfølgelig en utfordring, først og fremst i forbindelse med undervisning. Vi må ha flere lærekrefter inn. Vi vil også få en utfordring i forbindelse med retting og veiledning av masteroppgaver.
Samtidig mener Bakke at det ligger noen muligheter i en større studentmasse på farmasistudiet.
— Det vil komme noen belønningsmidler lengre ned i gaten. Utfordringen er at ingen av plassene er fullfinansierte. Samtidig ser vi et skrikende behov for farmasøyter i vår region, påpeker han.
Tiltrekker seg de flinkeste
Karaktersnittene viser også at farmasistudiet i Bergen tiltrekker seg de beste studentene.
— En av grunnene til det er nok at studiet er koblet veldig opp mot resten av medisinsk fakultet, og jobber tett med kjemisk institutt på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og klinisk institutt. Mange av studentene vi har kan nok tenke seg å jobbe på et klinisk rettet studium og vil jobbe klinisk i arbeidslivet. Samtidig kan man jo spekulere i om økningen i studenter har sammenheng med at oljenæringen er i bølgedaler med mindre sjans for jobb, og at studentene ser at dette er et fagområde og et geografisk område som er trygt med tanke på fremtidig jobb, sier Bakke.
Han må innrømme at han allikevel var overrasket over at antallet nye studenter ble så stort som det ble.
— Det er satt ned en gruppe som skal se på de ulike utfordringene vi står overfor. Det er viktig, så vi ikke blir tatt på senga. Selv om vi skal få til dette, må man fortsette å pushe på departementet og regjeringen, for dette må ikke være noen sovepute. Vi har et stort behov for nye farmasøyter, poengterer han, og mener det i alle fall bør være mulig å finne en mellomløsning:
— Det ble fra starten av studiet sagt at man skulle klare å finansiere de første 24 plassene uten fullfinansiering. Da burde det i alle fall være mulig å få til en avtale om fullfinansiering av de 20 ekstra plassene vi nå har fått.
Også apotekbransjen ser med glede på at flere nå tar farmasistudiet i Bergen.
— Det er en klar underdekning av farmasøyter i hele vestlandsregionen, og de som studerer til farmasi vil kunne vente seg et godt jobbmarked med godt betalte stillinger, sier Mette Aune, regionssjef for Vitusapotek på Vestlandet, i en pressemelding fra UiB.
(Publisert i NFT nr. 9/2016 side 6-7)