Elektronisk bivirkningskommunikasjon for apotekfarmasøyten

Farmasøyter på apotek har en unik mulighet for kontakt med pasienter. Farmasøyten er ofte den siste som snakker med pasienten ved oppstart med et nytt legemiddel – og farmasøyten er ofte den første som får høre om plager ­pasienten har opplevd ved bruk av lege­midler. Dette gir farmasøyten en unik posisjon til å melde fra om mistanke om bivirkninger, som kan bidra til å avdekke nye bivirkninger eller beskrive kjente bivirkninger nærmere. Samtidig er det viktig at apotekfarmasøyten i ­rollen som legemiddelekspert har enkel ­tilgang til ny og oppdatert kunnskap om legemidlers sikkerhet og bivirkninger.

Elektroniske bivirkningsmeldinger

Apotekfarmasøyter og annet helse­personell kan nå melde bivirkninger elektronisk via en felles meldesentral for uønskede ­hendelser i helsetjenesten (1). Meldesentralen er utviklet av Helsedirektoratet. Foreløpig er det bare legemiddel­bivirkninger (unntatt vaksiner) som kan meldes på denne måten, men løsningen skal utvides til å inkludere bivirkninger av vaksiner og blant annet kosttilskudd, kosmetikk og medisinsk utstyr. Meldesentralen åpnet 1. november 2018, og Legemiddelverket mottar ­stadig flere elektroniske meldinger. Det nye ­meldeskjemaet er brukervennlig, og flere felter i skjemaet fylles ut automatisk med informasjon som hentes fra andre ­kilder.  Informasjon om legemidlet hentes for eksempel fra Legemiddelverkets tjeneste for forskrivning og ekspedisjonsstøtte (FEST), og informasjon om helsepersonellet hentes fra Helsepersonellregisteret.

Per i dag har leger og tannleger ­meldeplikt for bivirkninger som er dødelige eller ­livstruende, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger og uventede eller nye bivirkninger (2). Forskrift om system for rapportering av bivirkninger av legemidler (bivirkningsregisterforskriften) ble vedtatt i februar 2019 (3). Når bivirkningsregister­forskriften trer i kraft (ikrafttredelses­tidspunkt er ikke bestemt) blir meldeplikten utvidet til å omfatte farmasøyter og annet helsepersonell som håndterer legemidler.

Antallet bivirkningsmeldinger som ­sendes inn av apotekfarmasøyter har vært stabilt, men lavt de siste årene (figur 1). Det er ønskelig å få flere meldinger fra apotekfarmasøyter. Farmasøyters legemiddel­ekspertise er lett tilgjengelige for pasientene, og apotekfarmasøyter har ofte informasjon om bivirkninger som bør meldes til Legemiddelverket. Det trenger ikke være sikkert at pasienten har fått en bivirkning for at den skal meldes. Ofte er det vanskelig å vite om en plage skyldes bruk av et legemiddel eller har andre årsaker, men en mistanke om sammenheng er nok. Det er bedre å melde én gang for mye enn én gang for lite.

 

 
Sikkerhetsmateriell til apotek på e-post

Når legemiddelmyndighetene evaluerer et nytt bivirkningssignal, kan det være behov for å  formidle ny og viktig sikkerhets­informasjon til helsepersonell. Dette gjøres ved å sende ut Kjære helse­personell-brev eller Direct healthcare professional ­communication (DHPC) (4). Det kan for eksempel være behov for å informere om at lege­midlet ikke skal brukes av ­pasienter med nyresykdom, at det er konkrete ­symptomer som helsepersonell og pasient må være spesielt oppmerksom på eller fare for forveksling mellom to legemidler.

Opplæringsmateriell utarbeides når ­legemidlet får godkjenning, og er et ­supplement til preparatomtalen og pakningsvedlegget. Opplæringsmateriellet oppdateres etter hvert som det kommer ny informasjon og skal bidra til sikker og trygg bruk av lege­midlet. Dette kan for eksempel være sjekklister til legen og farmasøyten ved ­forskrivning og utlevering av et foster­skadelig legemiddel som har et graviditetsforebyggende program.

Kjære helsepersonell-brev og opplæringsmateriell formidles til apotek av legemid­delindustrien og er utarbeidet i ­samarbeid med Legemiddelverket. ­Materiellet er ­merket med Legemiddelverkets sikkerhetslogo (figur 2).

 Tidligere har firmaene sendt sikkerhets­materiellet direkte til apotek via brevpost. Nå erstattes denne rutinen av en rekke ­elektroniske kommunikasjonskanaler. Dette sparer både ressurser og miljøet. Alt ­materiellet sendes til apotek på e-post. Materiellet er også tilgjengelig på ­Felles­katalogens nettside (5) og i Felles­katalogens app under hvert enkelt ­preparat. Kjære helsepersonell-brev blir i tillegg ­formidlet via intranettet til Apotek 1, Boots, Norsk Medisinaldepot (Vitusapotek og Ditt Apotek), samt gjennom Apotekforeningens nyhetsbrev Apoteknytt og intranett under Apotekinfo (6).  

Konklusjon

På sikt er målet at farmasøyter både kan melde bivirkninger og motta informasjon fra myndigheter/industri via direktelenke i apotekets ekspedisjonssystem.  
I mellomtiden har vi nådd en viktig ­milepæl der vi kan tilby papirfri ­kommunikasjon og dermed legge til rette for enklere og mer effektiv utveksling av informasjon om ­bivirkninger og sikkerhet.
 

Referanser

1. Statens legemiddelverk, Bivirkningsmelding for helsepersonell, 25.03.2019. Tilgjengelig fra: www.legemiddelverket/meldeskjema.

2. Lovdata, Forskrift om legemidler (legemiddel­forskriften), 25.03.2019. Tilgjengelig fra: lovdata.no/forskrift/2009-12-18-1839/§10-11.

3. Lovdata, Forskrift om system for rapportering av bivirkninger av legemidler (bivirkningsregisterforskriften), 25.03.2019. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-02-15-115.

4. Statens legemiddelverk, Kjære helsepersonell-brev – sikkerhetsinformasjon for helsepersonell, 25.03.2019. Tilgjengelig fra: https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/kjere-helsepersonell-brev-sikkerhetsinformasjon-for-helsepersonell.

5. Felleskatalogen, Tilgjengelig fra: www.felleskatalogen.no.

6. Statens legemiddelverk, Kjære helsepersonell-brev og opplæringsmateriell kan nå sendes til apotek på e-post, 23.03.2019. Tilgjengelig fra: https://legemiddelverket.no/nyheter/kjere-­helsepersonell-brev-og-oppleringsmateriell-kan-na-sendes-til-apotek-pa-e-post.
 

(Publisert i NFT nr. 4/2019 side 14-15.)