England 20 år foran Norge
I løpet av mitt opphold her i Norwich har jeg erfart at farmasøyten spiller en mye større klinisk rolle i det britiske helsevesenet enn det farmasøyten gjør i Norge.
Tekst: Marianne Klausen, farmasistudent, Senter for farmasi,
Universitetet i Bergen
Vi farmasistudenter ved Universitetet i Bergen er så privilegerte at vi får reise ett semester til University of East Aglia i Norwich, England. Her tar vi blant annet studiepoeng i klinisk farmasi. Gjennom utplasseringer på en post ved det lokale sykehuset får vi, gjennom samtale med pasienter, prøve oss på å kartlegge en pasients legemiddelbruk og å gjennomføre en legemiddelgjennomgang med en pasient ved utskriving. I forkant av pasientmøtene lærer vi gode kommunikasjonsferdigheter ved hjelp av forelesninger, problemløsning og rollespill.
Farmasøytene ut i lyset
Som student føler jeg at jeg har fått stort utbytte av kurset her i Norwich. Spesielt nyttig har det vært at vi får prøve ut våre nylærte ferdigheter i praksis på innlagte sykehuspasienter. Men viktigere synes jeg det er at vi har fått et dypt innblikk i farmasøytens rolle på sykehusene i Storbritannia. Her har de klart å trekke farmasøyten ut fra mørket bak resepturen og frem på postene. Teknikere har stort sett tatt over utleveringen av legemidler på sykehusapoteket, og farmasøytene får bruke sin kunnskap mer hensiktsmessig ute på avdelingene. Det må i denne sammenheng poengteres at teknikere i britisk forstand omfatter alt fra apotekteknikere til reseptarfarmasøyter hjemme.
Ved å trekke farmasøytene ut i lyset og frem på postene bidrar sykehuset til å gi pasientene god farmasøytisk omsorg. Farmasøytisk omsorg handler om å sikre at pasientene får rett legemiddel med rett dose og til rett tid. Det innebærer også at pasienten får god informasjon om hvordan legemidlet skal anvendes og hvorfor. På hver post jobber det en farmasøyt som kartlegger pasientenes legemidler, avdekker eventuelle legemiddelrelaterte problemer og legger opp en plan for å løse disse. Ved utskriving går farmasøyten gjennom legemidlene sammen med pasienten. Alt skjer i samarbeid med annet helsepersonell. Slik bidrar farmasøyten til effektiv og sikker legemiddelbruk for den enkelte pasient.
Se til England
Den britiske, kliniske farmasøyts bidrag i det store bildet er også viktig å trekke frem. Ved tett oppfølging av hver pasient, tror jeg farmasøyten bidrar til å spare det britiske samfunnet for en god del skattepenger ved at unødvendige innleggelser grunnet feilmedisinering, destruering av store mengder ubrukte legemidler og unødvendig belastning på helsesektoren reduseres. Ser vi på noen tilsvarende norske tall, ser vi at tilsvarende farmasøytroller i Norge kan spare det norske samfunnet for mange kroner. Ifølge Norsk Farmaceutisk Tidsskrift1 koster feilaktig og ineffektiv bruk av legemidler det norske samfunnet ca. fem milliarder kroner årlig. Fem-ti prosent av innleggelser i indremedisinske avdelinger på sykehus skyldes feilaktig legemiddelbruk. Hadde det ikke vært bedre åbruke en del av disse pengene på lønn til farmasøyter?
I løpet av mitt opphold her i Norwich har jeg erfart at farmasøyten spiller en mye større klinisk rolle i det britiske helsevesenet enn det farmasøyten gjør i Norge. Utviklingen har så vidt begynt hjemme. Mitt håp er at denne utviklingen fortsetter. I tillegg håper jeg at det norske helsevesenet og det norske folk oppdager at farmasøyten kan gjøre en god og viktig jobb i helsevesenet innen sitt spesielle fokusområde; nemlig legemidler. Samfunnet vil spare penger og pasienter vil bli sikret god farmasøytisk omsorg. Vi som studenter må stå på for denne utviklingen! Norges Farmaceutiske Forening vil være en svært viktig medspiller i den sammenheng.
1«Regionalt samarbeid om riktig legemiddelbruk» (publisert i NFT nr. 1/2008 side 15–16.)
(Publisert i NFT nr. 11/2008 side 28.)