Etterkommer samtlige ESA-krav
Etter å ha fått utsatt fristen med en måned, har nå norske myndigheter levert sitt svar til ESA i saken som dreier seg om offentlig finansiering av sykehusapotek, og spesielt om publikumsavdelingenes kryssubsidiering av virksomheten inn mot sykehusene.
Norske myndigheters svar til ESA:
I sitt svarbrev til ESA aksepterer norske myndigheter kravene som er fremsatt av overvåkingsorganet. Det betyr at man skal føre separat regnskap for publikumsavdelingene i sykehusapotek, at det stilles krav til å drive publikumsavdelingene med fortjeneste og at det vil bli gjennomført nødvendige endringer i skattelovgivingen slik at inntekt fra handelsvirksomhet i sykehusapotekenes publikumsavdeling vil bli skattepliktig.
Innen høsten 2014 skal de regionale helseforetakene ha utarbeidet et forslag til hvordan disse tiltakene, med unntak av skattelovsendringen som blir en sak for Finansdepartementet, skal implementeres.
ESAs konklusjon (se NFT nr. 12/2013) gir Apotek 1 medhold på samtlige punkter i den langvarige klageprosessen. Det innebærer at
Sykehusapotekene HF har en omstillingsoppgave foran seg i løpet av året. Her skal det blant annet opprettes rutiner for separate regnskaper mellom publikumsdelen og den øvrige virksomheten, man vil få krav om å drive med fortjeneste, og det vil bli endrede skattebetingelser for publikumsvirksomheten. På hver sin side av saken finner vi Øystein Askim, juridisk direktør i Apotek 1, og Tore Prestegard, administrerende direktør i Sykehusapotekene HF. Vi har bedt dem kommentere myndighetenes ESA-svar.
Har lagt seg flate
— Vårt syn på svaret som er gått fra Nærings- og fiskeridepartementet til ESA er først og fremst at dette er bra. Det er tydelig at myndighetene omsider innser at slaget er tapt. Det er uansett noen veivalg som skal gjøres av norske myndigheter, og Apotek 1 vil holde Solberg-regjeringen ansvarlig for valget de skal ta om sykehusapotekenes fremtid, sier Askim.
Han mener en eventuell tilpasning, med videre drift av sykehusapotekenes publikumsavdelinger slik de opererer i dag, ikke er i samsvar med regjeringserklæringen.
— Statlig «butikkhandel» i konkurranse med private aktører harmonerer dårlig med regjeringserklæringen fra sist høst. Gitt at publikumsavdelingene er ren kommersiell virksomhet, er det få argumenter for at det offentlige skal drive med dette, understreker han.
Direktøren er altså klar på at dette er en oppgave for private aktører.
— Nå som man er formelt i mål med denne saken i ESA, kan man vise hva man står for politisk, legger han til.
— Ut fra ordlyden i tidligere korrespondanse mellom norske myndigheter og ESA, ser det ut til å ha vært en formidabel snuoperasjon. Hva er Apotek 1s inntrykk av dette?
— Vel, jeg er vel litt overrasket over at dette har tatt så lang tid for norske myndigheter. Det myndighetene nå velger å akseptere blankt, er hva vi har hevdet hele tiden. At man tidligere har forfektet å ikke drive i konkurranse, eller på et marked, må man kunne si har vært mot bedre vitende. Nå aksepterer man altså, og lover å følge opp. Det er vel hva man kaller å legge seg flat. Man kan jo lure på hvordan myndighetene har tenkt – det ville ha vært fint med mer skikkelig refleksjon på et tidligere stadium av prosessen, mener Askim.
Ansvarliggjøring
Det er nå helseforetakene som skal utarbeide de nødvendige tiltakene for å imøtekomme ESAs krav, men hos Apotek 1 forventer man mer.
— Noen må holdes politisk ansvarlig dersom man ikke velger å gjøre mer en høyst nødvendig. Her skal ingen få dø i synden, de skal få fortelle oss at de ønsker å drive statlig «butikkhandel» om det er hva man kommer frem til, påpeker direktøren.
— For meg vil det fremstå som merkelig om en regjering sammensatt av Høyre og Frp ikke benytter muligheten til å se på om publikumsavdelingene virkelig skal være en offentlig oppgave. Dette vil i så fall være stikk i strid med regjeringserklæringen, hvor man har gått tydelig ut mot unødvendig offentlig næringsvirksomhet.
— Hva med tiltakene som skal gjennomføres – hvordan tror Apotek 1 dette vil spille inn på virksomheten til sykehusapotekene?
— Det får de nok til, her er det kun et spørsmål om vilje og hvordan man innretter seg. Men, de må jo få tilbake en del av inntjeningen som blir hentet fra publikumsavdelingene i dag om de skal drive tilnærmet som før. Tiltakene vil gi en trygghet for at man får vist hva ting faktisk koster.
Askim tror det rent teoretisk ikke bør være veldig komplisert å ordne det økonomiske for sykehusapotekene. Hvordan det skal fungere i praksis blir antakelig ikke fullt så enkelt.
— Ettersom man får krav om å tjene penger i publikumsavdelingene, må de gi fra seg disse pengene til Jensen (finansminister Siv Jensen, journ. anm.) og byråkratene hennes og få dem tilbake over budsjettet. Det vil bli interessant å se hvordan de løser dette, pengestrømmen må jo legges fullstendig om, mener han.
— Dersom staten vil drive butikk, klarer man det på disse premissene også. Men, det vil bli vanskeligere å kryssubsidiere, tilføyer han.
— Er dette første skritt for kjedene på veien inn i sykehusene?
— Vi har som vår forretningsidé å drive apotek, så vi kan komme på timen – det er ikke noe problem. Dette er ingen unik situasjon, og det vil fint la seg gjøre. Ønsker man å videreføre som i dag er det en villet politikk, og man legger da til rette for noe som er politisk uønsket av regjeringen og som ESA har reagert på. I tilfelle vil vi ha klar beskjed om at dette er valget regjeringen ønsker å ta. Men, vi håper jo at de helsepolitikerne som nå er satt til å forvalte dette området, benytter anledningen til å trekke opp noen prinsipper for hva myndighetene skal drive med i egen regi og hva man heller bør overlate til private, sier Øystein Askim.
Til etterretning
Tore Prestegard i Sykehusapotekene HF uttaler at de tar departementets svar til etterretning.
— Dette bekrefter at myndighetene ønsker et tilbud på linje med hva vi har i dag, noe som er til beste for pasienten ettersom man kan følge hele pasientforløpet, sier Prestegard.
— Vi skal bidra til at kravene fra ESA følges når det gjelder både det regnskapsmessige og kravet om lønnsomhet. Men, vi vet ennå ikke hva som legges i dette, legger han til.
Prestegard forventer at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil gi de regionale helseforetakene ansvar for å implementere endringene fra 1. januar 2015, og at det er de regionale helseforetakene som får ansvaret for å følge opp de nye kravene.
— Når det gjelder beskatning vil det kreve en lovendring, så det vil Finansdepartementet måtte ta seg av, sier han.
— Hva vil endringene bety for dere?
— Først må vi vente på oppdraget, og se hvordan det er utformet. Videre må de regnskapsmessige skillene og kravene vurderes, før vi går nærmere inn på hvordan vi skal operere. Det er ennå veldig tidlig i prosessen, men noen, litt avhengig av hvem det er, må akseptere prinsippene for hvordan dette skal gjennomføres. Det er altså fire regionale helseforetak som vil få i oppdrag å tilpasse seg kravene. Da må man ha en konsistent holdning for alle fire RHFene, men alt i alt er vi positive til utfallet og myndighetenes ønsker, understreker Prestegard.
Håndterbart
Direktøren mener det vil bli relativt greit for Sykehusapotekene HF å håndtere kravene.
— Separate regnskaper er kun en teknisk sak, mens vi ennå ikke vet noe om lønnsomhetskravene som vil bli satt. Skal dette sammenliknes med apotekkjedene eller andre aktører? Kjedene, som er vertikalt integrert, vil det bli vanskelig å sammenlikne seg med. Det som derimot er sikkert er at det vil bli en mer rendyrking av publikumsavdelingene i fremtiden, mener han.
— Hva med kryssubsidieringen av virksomheten inn mot sykehusene, hvordan skal dette løses?
— Vi, altså Sykehusapotekene HF, fører separate regnskaper per i dag, og følger lønnsomhet i publikumsavdelingen. Hos oss er dette allerede relativt rendyrket, så våre systemer er beredt til å håndtere det regnskapsmessige i denne saken. Vi har heller ikke drevet markedsføring av virksomheten eller deltatt i anbudsrunder på mange år. Da står vi igjen med lønnsomhet som kanskje blir det som er mest krevende.
Ut over dette avventer direktøren oppdraget fra HOD.
— Jeg tror ikke noen kan si mer om denne saken før oppdraget fra HOD er kjent, og jeg regner med at oppdraget vil være offentlig og dermed tilgjengelig for alle. Vi er fullt innforstått med å innrette oss etter kravene. Klokka går ganske fort – det er mye som skal være på plass før 1. januar 2015. Dette er en relativt transparent del av bransjen, og det er naturlig at noen vil følge med på at det nye regimet vil bli fulgt, om det er ESA eller andre, konkluderer Tore Prestegard.
Dermed må både landets sykehusapotek, ESA, de private aktørene i apotekmarkedet og vi andre vente på HODs oppdrag til helseforetakene for å lære mer om hvordan ESAs krav skal implementeres.
(Publisert i NFT nr. 2/2014 side 6–7.)