Få tar toårig master i utlandet

Med 3 + 2-løp i den norske farmasiutdanningen har det blitt mulig å bygge på med en toårig master i både Danmark og Sverige. Kun få benytter muligheten.

Innføringen av 3 + 2-modellen i norsk farmasiutdanning byr på en betydelig større mulighet for påbygging til mastergrad i farmasi enn tidligere. I ­tillegg til de toårige masterprogrammene ­bachelor-farmasøyter kan søke seg til ved Universitetet i Tromsø – Norges ­arktiske universitet (UiT) og ­Norges teknisk-­naturvitenskapelige ­universitet (NTNU) hjemme i Norge, finnes også mulig­heter i Danmark og Sverige.
— I Danmark tilbyr to universiteter toårig master i farmasi. Dette ­gjelder Københavns Universitet (KU) og ­Syd-
dansk Universitet i Odense (SDU). I Sverige er toårig master en mulighet ved Umeå universitet, opplyser Ole Kristian Bratset, president i ANSA, en organi­sasjon for norske studenter i utlandet. De arbeider for å ­ivareta ­norske ­utenlandsstudenters interesser og informere om studie­muligheter i utlandet.

Harmonisert utdanning innen EU/EØS
Masterprogrammene i København og i Odense foregår ved de respektive ­universitetene. I København foregår undervisningen hovedsaklig på engelsk, mens det i Odense for det meste går på dansk. Masteren i Umeå er lagt opp slik at mesteparten av undervisningen foregår via internett. De har samlinger to til fem ganger hvert semester. Undervisningen foregår på både svensk og engelsk.
— I resten av EU/EØS har vi ikke ­spesifikk informasjon om muligheten for toårig master i farmasi. Der anbefaler vi å ta kontakt med de aktuelle universitetene for nærmere informasjon, sier Bratset.
På ANSAs nettside ligger en god ­oversikt over hvilke grader/titler/­diplomer de ulike ­harmoniserte utdanningene i EU/EØS-­landene må føre til for at ­utdanningen skal gi rett til autorisasjon i Norge. Provisorfarmasøyt er et av de harmoniserte yrkene innen EU/EØS og Sveits.
— Dersom du tar en utdanning som leder til autorisasjon som provisor­farmasøyt i et EU/EØS-land, har du rett til ­autorisasjon i alle de andre landene, inkludert Norge. For å kunne jobbe som farmasøyt i Norge, må du likevel ha ­autorisasjon fra Helsedirektoratet, forklarer ANSA-presidenten.

Jevngodvurdering
ANSA anbefaler primært å ­studere innenfor EU/EØS, da det vil være mindre omfattende å søke om autorisasjon i Norge. Farmasøytutdanninger fra utenfor EU/EØS må inneholde det samme for å bli vurdert som jevngod.
— Ta i bruk norsk rammeplan eller fagplan for å se om dette samsvarer med den utdanningen du eventuelt ønsker å ta i ­utlandet, råder Bratset.
I tillegg må man være oppmerksom på at alle provisor­farmasøyter utdannet i land utenfor EØS må ta kurs i ­nasjonale fag, legemiddel­håndtering og fagprøve for å kunne få autorisasjon i Norge.

Få benytter muligheten
De tre universitetene i våre naboland som tilbyr toårig master i farmasi opplyser om at de har relativt få norske studenter, særlig i Danmark.
— Vi har ni norske studenter som tar eller har tatt master­programmet i farmasi hos oss, sier Jerker Fick, program­ansvarlig for farmasiprogrammet ved Umeå universitet.
Universitetet opplyser at fire av disse ­studerer ved universitetet nå. Ved Københavns Universitet har kun seks nordmenn tatt Kandidat-eksamen i løpet av de siste fem årene. Det kan Lene Håhr Jensen, kommunikasjonskonsulent ved KU, fortelle. Ved Syddansk Universitet er det for tiden ingen nordmenn som tar ­masterprogrammet i farmasi.
— Tidligere tok vi opp norske reseptarer, som gjennomgikk et suppleringsforløp. Det tilbyr vi ikke lenger, så nå kreves en bachelor i farmasi for å kunne komme inn på kandidatfor­løpet hos oss, opplyser Anton ­Pottegård, lektor ved avdeling for ­klinisk farmakologi og farmasi ved Syddansk Universitet.

(Publisert i NFT nr 4/2018 side 16-17.)