Får brukt meg selv
Det sosiale aspektet ved arbeid i apotek, kombinert med et utvidet ansvarsområde og lederskap, fremholder apotekeren som sentrale elementer for hans karrierevalg. Han har jobbet for alle de tre store kjedene, og opplevd at gresset har vært grønnere på den andre siden hver gang han har byttet.
Apoteker
Mann
Under 45 år
Veien frem til å iføre seg apotekerfrakken startet allerede da han entret det farmasøytiske liv på slutten av 90-tallet.
— Det var egentlig en liten drøm helt siden jeg startet i apoteksektoren, og rollen passer meg bra. Jeg liker å ha ansvar for både økonomi og menneskene rundt meg, og stillingen som apoteker gir meg mulighet til å utvikle både meg selv og andre. Jeg hadde lyst til å prøve, fikk muligheten i 2004, og føler jeg får det til, sier han.
Tok grep, ble fornøyd
Vi ber ham kommentere hva han opplever som positive og negative sider ved å være apoteker.
— På den positive siden opplever jeg å få brukt meg selv på mange områder. Man lærer ikke å være apoteker via studiet, så det er mye man må tilegne seg. For meg dreier det seg i stor grad om personlig utvikling, og å få mulighet til å utfordre meg selv også utenfor farmasifaget.
Apotekeren er tydelig på at han ikke drifter apoteket som et enmannsorkester.
— Jeg er opptatt av team og å drive sammen mot et felles mål, for meg er det både viktig og spennende. Personalsammensetningen på apoteket gir mulighet til å spille på den enkeltes styrker, og for meg er det viktig at vi gjør hverandre gode.
Han trekker, naturlig nok, frem kunden som det viktigste av alt i apoteket.
— Jeg ser meg selv som en sosial person, og liker dermed å omgås andre mennesker og å hjelpe dem frem til beste løsning. Vi har et alvorlig yrke, men det er allikevel viktig å ha det moro på jobb – godt humør smitter også over på kunden.
Hva så med de negative sidene?
— Per i dag ser jeg ingen negative sider i min stilling, men jeg har stått i stillinger tidligere hvor jeg blant annet har opplevd apotekerrollen som svært tidkrevende. Det er blitt ofret mye familietid på jobben, noe som var hovedårsak til at jeg valgte å forlate min forrige arbeidsplass. Tidvis er det selvsagt hektisk og man må stå på, men dette må ikke bli hverdagen. Da sønnen min sa «pappa, det er ikke gøy lenger, du er aldri sammen med oss», fikk jeg en vekker, og tok konsekvensen av det.
Enn lederrollen, blir det ikke ensomt?
— Det er blitt gitt god oppfølging på jobben hele veien, så jeg har aldri følt meg alene, uavhengig av kjede, sier han.
NFF representerer trygghet
Apotekeren er medlem av Norges Farmaceutiske Forening (NFF), vi spør ham hvorfor, og hva som gjør medlemskapet viktig for ham.
— Det har vært sånn hele veien. Jeg tok reseptarutdanning før jeg gikk løs på cand.pharm.-studiet, og ble tidlig introdusert for NFF. Foreningsarbeidet opplevdes som interessant, og for meg var det viktig for å sikre jobben vår – altså at noen jobbet kun for oss. Medlemskapet har jeg hatt siden studietiden, jeg har vært engasjert i foreningsarbeidet på ulike nivåer og har fått se fagforeningsarbeid i praksis. For meg oppleves dette som spennende, givende og sosialt.
— Hvordan ser du på NFF-medlemskapet som apoteker?
— Jeg er jo ansatt og farmasøyt i bunn og grunn. Dermed fungerer medlemskapet helt fint for meg. Apotekerne er i en litt spesiell stilling, så det eren utfordring å finne ut hvordan man best mulig kan ivareta denne gruppens interesser, kanskje spesielt med tanke på kjededriften. NFF forhandler jo per dags dato også for apotekerne, bortsett fra på områdene arbeidstid og lønn. Så da er apotekerne sikret med tanke på øvrige rettigheter/goder på lik linje med andre farmasøyter. Selv opplever jeg det som helt uproblematisk. Jeg er med i NFFs nettverksgruppe for apotekere, og ser vel her at vi fremdeles leter litt etter ståstedet vårt. Det er en trygghet å kunne kontakte foreningen vedrørende saker knyttet til mitt eget ansettelsesforhold, mens det i lønnsspørsmål kanskje blir litt vanskeligere, noe jeg føler de fleste forstår. Mitt inntrykk, via kontakt med andre apotekere, er at de fleste ser viktigheten av den tryggheten NFF gir. Man tenker gjerne «det skjer aldri meg», men man vet aldri, understreker han.
Apotekeren viser til at det er et lite og transparent miljø norske farmasøyter er en del av.
— Man hører jo om de sakene som kommer opp, og jeg opplever denne typen saker som økende etter kjedeetableringen. Samtidig kan man spørre seg hva folk forventer at de skal få ut av medlemskapet. Slik jeg ser det har nok enkelte i overkant høye forventninger, men de fleste, i alle fall i min krets, setter pris på tryggheten det gir.
Ønsker regelverksavklaring
Hvilke ønsker har apotekeren når det gjelder NFF og foreningens arbeid for hans gruppe?
— Alle ønsker seg jo best mulige arbeidsforhold og forutsetninger på arbeidsplassen. Mer gjennomslagskraft overfor kjedene er selvsagt noe man kan ønske seg. Som apoteker er det en del spørsmål man gjerne skulle hatt en kjedefelles avklaring på. Skal man for eksempel inngå i ordinær turnus, og hva med overtiden? Slike problemstillinger tror jeg de fleste er opptatt av, og man ønsker en avklaring på hvilket regelverk som gjelder. Er man kjøpt og betalt, eller skal man ha flere rettigheter som apoteker?
— Hvordan ser du på dette?
— Jeg ser meg selv i den første kategorien, altså som kjøpt og betalt, noe jeg kommuniserer greit til mine ledere, og som fungerer godt. Men her finnes det altså gråsoner. Hvor står apoteker i forhold til lovverket? Dette arbeider NFF med, noe jeg mener er veldig bra.
— Finnes det noe nettverk blant apotekerne i din kjede?
— Ikke som sådan, men vi har regionen vår. Jeg opplever kjeden jeg jobber for nå som fantastisk sammenliknet med min forrige arbeidsgiver. Selv om jeg var erfaren da jeg begynte i min nåværende stilling, fikk jeg en fadder av regionleder da jeg startet. At regionlederen i tillegg er farmasøyt og tidligere apoteker, er selvsagt også svært gunstig, og jeg opplever å ha stor støtte i henne. Kjeden legger opp til gode sosiale møtepunkter for apotekerne, og det arrangeres ledersamlinger fire ganger i året.
En bransje i endring
Hva med mulige apotekinterne spørsmål – hvordan opplever for eksempel apotekerens ansatte hans bonusordning?
— For min del er dette helt uproblematisk. Generelt vet jeg ikke i hvor stor grad de ansatte rundt om er klar over at apoteker har en slik ordning. Kjeden jeg arbeider for har et godt system, og jeg har ikke hørt snakk om dette i apoteket. Vi setter oss mål, og oppnår vi disse blir en del av overskuddetført tilbake til en personalkasse. Slik sett opplever man å være en del av resultatet, og målet med personalkassen er å kunne gjøre noe sosialt sammen utenfor apotekets fire vegger. Min oppfatning er at folk er fornøyde og føler seg ivaretatt, og jeg tror de ser at jeg er mer opptatt av god og fornuftig drift fremfor å oppnå bonus for min egen del. Det er viktig at alle har det bra på jobb, og jeg tror nok derfor de fleste apotekere velger å jobbe selv for å oppnå bonus fremfor å presse de ansatte.
Kjedeetableringen har jo omveltet den norske apotekhverdagen, og mange apotekansatte har erfaring fra tiden før liberaliseringen. Opplever apotekeren at denne gruppen har mindre til overs for kjededriften og mener alt var bedre før?
— Det første apoteket jeg ledet var nystartet og hadde et helt nytt team, så der var det ingen problemer med dette. Senere overtok jeg et apotek som ble startet på midten av 80-tallet, hvor et par medarbeidere hadde vært med fra starten og flere hadde erfaring fra tiden før reformen. Jeg var litt spent, men dette viste seg å være en fantastisk gjeng som ikke ser problemer. De fleste har nok innsett at dette er en bransje preget av en god del endringer. At alt skal ha vært bedre før, er en holdning som er mer eller mindre borte, men den finnes nok fremdeles rundt om.
— Hva med din egen lederopplæring, har kjeden bidratt på dette feltet?
— Absolutt, og det tror jeg har styrket seg med årene. Lederopplæring er vel investerte penger i kjedens øyne. I min kjede finnes det blant annet lederaspirantkurs hvor man har mulighet til å komme tidlig inn på dette sporet. Her utfordres man på personlige egenskaper, og får tidlig svar på om man er egnet som leder. Personalansvaret er det viktigste, uten å ha gjengen med deg klarer du ikke skape resultater. Denne holdningen mener jeg er på plass i alle de tre store kjedene.
— Du har erfaring fra alle de tre apotekkjedene her i landet, hva kan du si om det?
— De gangene jeg har byttet kjede har det vært snakk om et ønske om å flytte til hjemstedet mitt, og som nevnt om bedre tid til familien. Slik sett har jeg vært svært heldig, og opplevd at gresset har vært grønnere på den andre siden hver gang.
— Er du fremdeles apoteker om ti år?
— Ja, det tror jeg. Gjengen min har gitt meg beskjed om at jeg har å bli værende, noe som er en skikkelig tillitserklæring. Jeg føler at jeg har funnet min plass og rolle i yrkeslivet. Det er en artig, utfordrende og krevende jobb å være apoteker, men den gir mye også. For meg er det mindre aktuelt å gå tilbake til å være ordinær farmasøyt, jeg må ha litt mer å drive med.
(Publisert i NFT nr. 10/2013 side 8–9.)