Farmaceutene mener det er positivt med mer privat-offentlig samarbeid
Nestleder i Farmaceutene mener det er positivt med innovasjon og privat-offentlig samarbeid, men advarer mot å glemme de store inntektsdriverne.
I regjeringens ferske helsenæringsmelding legges det mye vekt på innovasjon, forskning og samarbeid mellom det offentlige og det private.
Nestleder i Farmaceutene og tillitsvalgt for privatansatte, Ørjan Leiknes Apeland, ser mye positivt i den nye meldingen.
– Jeg er veldig positiv til fokus på samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Vi har mye kapital og ressurser i det private som kan komme det offentlige til gode, og det private har i lang tid vært positiv til å bidra, sier han og understreker at han fredag ettermiddag ikke har satt seg grundig inn i meldingen.
Han ser det også som positivt at regjeringen vil tilrettelegge for forskning, ved blant annet å se om de kan tilby laboratorieplass, og satse mer på kliniske studier.
– Mer kliniske studier vil styrke hele bransjen. Det vil gi pasientene tilgang på nye legemidler, økt innovasjon, bedre helsetjenester og økt innsparing for det offentlige, sier han.
Må ikke glemme den gamle industrien
Samtidig som han ser mye positivt, savner Apeland litt fokus på de store legemiddelprodusentene.
– Det er et så voldsomt fokus på start up og innovasjon at de kanskje glemmer at det er noe annet som genererer penger. Der vi får mest produksjonsinntekter er internasjonal legemiddelindustri med produksjonsfasiliteter i Norge, sier han og viser til den store rapporten fra Menon Economics som er et av grunnlagene for helsenæringsmeldingen. Der trekkes det frem at 90 prosent av eksportinntekten kommer fra en liten del av virksomhetene.
Apeland er også spent på å se hvordan regjeringen følger opp de gode løftene og lover at Farmaceutene skal følge opp.
LMI fornøyd
Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien sier seg også fornøyd med meldingen og forventer at regjeringen følger opp intensjonene.
– Det som er utfordringen for de ministrene med ansvar for dette nå, er å styre og lede sine fagetater så godt at den nye politikken faktisk blir gjennomført. Vi kan ikke fortsette med reformangst i helsetjenesten. Den meldingen som er lagt frem vil sikre endringer ned i systemet til beste for pasientene dersom den følges opp og gjennomføres, sier hun til Dagens Medisin.
Egen melding for helsenæringen
Regjeringen la fredag ettermiddag frem en egen stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om verdiskaping og bedre tjenester (2018 – 2019). Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener tettere samarbeid mellom den offentlige helsetjenesten og de private helsenæringene vil bli viktig i årene fremover.
– Skal vi lykkes i møte med flere eldre, må det offentlige helsevesenet dra nytte av den innovasjonskraften som ligger i næringslivet. Norske bedrifter kan ved hjelp av innovasjon, ny teknologi og digitalisering bidra til å løse de store utfordringene vi står overfor i helsetjenesten, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding om helsenæringsmeldingen.
Regjeringen mener det mangler tradisjon for slikt samarbeid og har fått signaler om at næringslivet sliter med å nå inn til helsetjenesten. Med den nye meldingen vil den sende et signal om at samarbeidet skal bli tettere. Helseminister Bent Høie tror det vil bli som et kinderegg for Norge.
– Pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser.
I pressemeldingen varsler regjeringen at den vil:
- tydeliggjøre forventninger om samarbeid med næringslivet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene og i tildelingsbrev til underliggende etater
- legge frem en handlingsplan for kliniske studier
- innføre en indikator for kliniske studier og på sikt bruke den som del av resultatbasert finansiering av forskning i spesialisthelsetjenesten
- innføre indikatorer for måling av innovasjon i spesialisthelsetjenesten og vurdere å bruke dem som del av resultatbasert finansiering av forskning og innovasjon
- vurdere Kapitaltilgangsutvalgets utredning og anbefalinger, inkludert endringer i beskatningen av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskaper
- utrede mulighetene for å utnytte restkapasitet i eksisterende laboratorier og annen infrastruktur for testing og pilotering ved universiteter, høyskoler og sykehus ved å gjøre den tilgjengelig for næringslivet
- ta høyde for lange utviklingsløp og andre særlige utfordringer blant annet helsenæringen står overfor i gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet
- effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata ved å etablere en helseanalyseplattform slik at dataene kan bidra i utviklingen av legemidler og medisinsk teknologi
- overføre ansvar, oppgaver og ansatte knyttet til eksisterende e-helseløsninger fra Direktoratet for e-helse til Norsk Helsenett SF
- kartlegge entreprenørskapsundervisning og behovet for å styrke denne innenfor de helsefaglige utdanningene.