Siden januar 2019 har ­apoteklaben på loftet i Farmasøytisk institutt på Blindern trent farmasistudentene i å formidle fagkunnskapen sin til apotekkundene på en god måte. I november rollespilte første­årsstudentene Emilie ­Bredal ­Eriksen, Ayse Beyza Ünal og Fateme Shamsi seg gjennom ­forskjellige scenarioer om hudproblemer og hudsykdommer på det ene av de to rommene som er innredet som ekte apotek. Det er dag to på laben når NFT slår følge med dem inn, og de har blitt varme i trøya og lever seg inn i rollene. Det er til og med en kunde som blir ganske insisterende, og farmasøyten må ta frem sine beste kommunikasjonsegenskaper for å komme gjennom med sine faglige råd. 

De tre synes det er både morsomt og nyttig å få prøve seg i farmasøytrollen før de skal ut i virkeligheten. 

— Kommunikasjon er en viktig del av yrket, så det er viktig å trene på det, sier Bredal Eriksen.
 

Vurderes: Her er det Emilie Bredal Eriksen som får testet seg i resepturen med kunde Fateme Shamsi,  mens Ayse Beyza Ünal vurderer innsatsen. Foto: Tore Rasmussen Steien
Rollespill i resepturen: Studentene spiller også rollene som kunder i apoteket. Foto: Tore Rasmussen Steien

Formidle faget forståelig

Det er professor i samfunnsfarmasi ved Universitetet i Oslo, Anne Gerd Granås, helt enig i.

— For meg er det viktige at studentene får trent på den kunnskapen vi lærer dem i alle emnene våre, og at de kan omsette dette i faglige råd på et språk folk flest forstår, sier hun og påpeker at Farmasøytisk institutt har lange og sterke faglige tradisjoner med mye laboratoriearbeid i kjemifag og biologifag. 

— Mens i apotekfarmasi og samfunnsfarmasi har vi hatt lite trening i å kommunisere med pasienter.

Det er én ting å jobbe med ­problembasert læring og eksempler i en lærebok, men det er noe helt annet å stå foran en kunde, måtte forstå kundens beskrivelse av symptomene sine og gi svar kunden forstår. 

Selv har Granås lenge brent for å styrke den pasientnære delen av utdanningen, og hun er glad den nå får en tydelig satsing på kommunikasjon.

— Rollen til farmasøytene har de siste 30–40 årene endret seg veldig fra legemiddelproduksjon på lab og reseptekspedering i ­bakresepturen til å jobbe mer i frontlinjen og med klinisk kommunikasjon. I rollen som helse­personell blir det stadig viktigere å kunne ­kommunisere med ­pasienter om de plagene og ­sykdommene de har, sier hun og legger til at ­simuleringsfasiliteter for kommunikasjon er en trend i helseutdanninger over hele Europa. 

Granås forklarer også at nye nasjonale retningslinjer for ­farmasøytutdanningene trer i kraft i februar 2020. Kommunikasjon, samarbeid og tverrprofesjonell samhandling er definert som ett av fem kompetanseområder i norsk farmasiutdanning.  

— Her står det svart på hvitt av kandidatene våre skal kunne ­formidle evidensbasert kunnskap til helsepersonell, legemiddel­brukere og allmennheten og kunne bidra til optimal legemiddel­behandling for den enkelte pasient gjennom tverrfaglig samarbeid. Da er det viktig at vi kan tilby gode treningsarenaer for dette gjennom simulering i våre ulike emner.
 

Lever seg bedre inn i rollen

Tidligere hadde studiet litt rollespill for studentene før de gikk ut i ­praksis, men det er noe helt annet å kunne gjøre det i ­realistiske omgivelser bak en skranke blant legemidler enn i et klasserom. 

— Jeg opplever at mange av studentene går mye mer inn i ­rollen som farmasøyt når om­­givelsene likner på ekte apotek, sier Granås.

— Vi er ikke en teaterutdanning, folk trenger litt hjelp til å komme inn i rollen sin, legger hun til med et smil.

Studentene i laben bytter på å være kunde, farmasøyt og ­observatør – alt under veiledning av en faglærer. Etter arbeidet i laben tar de seg god tid til å diskutere hvordan det gikk og reflektere over hva de kunne gjort bedre. 

— Da er det i første omgang kommunikasjonsferdighetene som evalueres, men problemstillingene er basert på pensum, og vi ­vurderer også om rådene farmasøytene ga kundene er ­fornuftige. Kravene til at det faglige er på plass øker selvsagt utover i ­studiet, forklarer Granås. 

— Er mersalgdiskusjonen en del av apoteklabarbeidet?

— Nei, det diskuterer vi opp mot lovverk og etiske retningslinjer, sier Granås som samtidig ­understreker at det studentene trener på i ­apoteklaben er tett knyttet til det legemiddelfaglige ved hudplager som egner seg for egenomsorg, for eksempel flass, eksem og fotsopp.
 

Må kunne forklare: Ayse Beyza Ünal forklarer kunde Fateme Shamsi hvordan hun skal bruke legemiddelet. Foto: Tore Rasmussen Steien

 

Lærer å prate om farmasi til alle

Målet er å inkludere kommunikasjon og bruk av apoteklaben hvert semester gjennom hele utdanningsløpet. Opplegget for apoteklaben er fremdeles under utvikling. Årets førsteårsstudenter er de første som får simulering med kunder og pasienter inkorporert fra første studieår. I tillegg til å spille ut forskjellige scenarioer med pasienter med hudproblemer, har de selv vært kunder når fjerdeårsstudentene har trent på inhalasjonsveiledning.

Apoteklaben, hvor mye av den nye ferdighetstreningen i kommunikasjon foregår, er apotekspesifikk, men Granås mener det de gjør der har god overføringsverdi til andre deler av profesjonen, som klinisk farmasi og tverrfaglig samarbeid. 

— Det handler mye om hvordan man møter folk, sier hun og forklarer at labtreningen gir generisk kompetanse i å kommunisere farmasikunnskapen i møte med pasienter, helsepersonell og allmennheten.

(Publisert i NFT nr. 2/2020 side 28–29.)