Kveldens innledere skulle gi deltakerne et felles utgangspunkt for det senere gruppearbeidet.

Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i ­Apotekforeningen, presenterte hoved­punkter fra legemiddelmeldingen. Ragnar Hovland fra Apokus orienterte om farmasøyttjenester i andre land. Tove Ytterbø, leder i Norges Farmaceutiske Forening, oppsummerte de siste års ­diskusjoner om farmasøytrollen mens Agnes Gombos, apoteker i et kjedeapotek, illustrerte utfordringer ved dagens rolle som apotekfarmasøyt.

Farmasøytens image og rolle i pasientens helsetjeneste

Etter innledningsrunden ble ulike ­spørsmål diskutert i grupper. Underveis kunne de fremmøtte nyte av Apotekforeningens ­gjestfrihet; en matbit og litt å drikke på. På spørsmål om hvilket image farmasøytene ønsker seg ble adjektiv som kunnskapsrik og pålitelig nevnt, men også innovativ og legemiddel­ekspert ble ­trukket frem.­ ­Farmasøytens rolle i pasientens ­helsetjeneste ble ­beskrevet som ­«legemiddelrådgiver overfor samarbeidende helsepersonell», nær pasienten, tilgjengelig og til stede der legemiddel håndteres.

Farmasøyt- og apotektjenester

I forhold til spørsmål om hvilke ­tjenester som skal tilbys i fremtidens apotek ble ­viktigheten av å kunne differensiere ­mellom ­farmasøyttjenester og apotek­tjenester ­diskutert. Disse to er ikke ­nødvendigvis sammen­fallende. Tjenester som oppstartsveiledning og tjenester knyttet til legemiddelveiledning er typiske farmasøyttjenester, mens ulike tester (eksempelvis blodtrykk- og ­kolesteroltester) ikke nødvendigvis må utføres av farmasøyter. På spørsmål om tjenester man kan starte med allerede i dag ble opplæring i inhalasjonsteknikk nevnt som ett eksempel. Blant de fremmøtte rådet det enighet om viktigheten av å standardisere slike tjenester.
En påstand fra  salen gikk ut på at dersom man investerer i farmasøytiske tjenester et beløp tilsvarende den summen det hvert år kastes legemidler for (ca. 500 millioner ­kroner årlig ifølge Apotekforeningen), ville man ikke bare ha redusert svinnet, men også oppnådd tilleggseffekter i form av bedre legemiddelbruk.
Tilgang til journal, bedre diskresjon og flere informasjonsrom i apotek ble ­trukket frem som forutsetninger for å kunne komme i gang med farmasøytiske tjenester. Videre ble et minimumskrav til bemanning ­diskutert; det kreves tilstedeværelse av mer enn én farmasøyt for at man skal kunne tilby farmasøytiske tjenester på et apotek.

Dokumentere – dokumentere – dokumentere

Manglende dokumentasjon av ­farmasøytens nytteverdi ble trukket frem som en ­utfordring. Det hjelper ikke at farma­søytene som ­profesjon vet hvilken jobb som gjøres for å sikre riktig legemiddelbruk så lenge det forblir en godt bevart hemmelighet for samfunnet utenfor. Farmasøytene ­oppfordret hverandre til å være ­bevisste på å ­dokumentere alle intervensjoner ­fremover. Ett forslag gikk ut på å legge inn farma­søytiske tjenester som eget ­varenummer eller som en kvalitets­indikator (en ­oppfordring til myndighetene her).
Kveldens siste oppgave var å skrive ned en konkret handling deltakeren skulle jobbe bevisst med de neste 12 månedene for å bidra til økt pasientsikkerhet eller for å sikre bedre bruk av farmasøyt­kompetansen. Notatet vil bli sendt deltakerne i posten om ett år – nemlig 25. september / ­Verdens farmasøytdag 2016, som en påminnelse om hvilket løfte som ble gjort denne septemberkvelden.

(Publisert i NFT nr. 10/2015 side 28.)