Fagutvalget ved Farmasøytisk institutt (FI) samlet 4. februar et svært ­kom­pe­tent panel til debatt om farma­søyters rolle i fremtiden foran ­engasjerte studenter og ansatte ved FI. Møteleder og leder av fag­utvalget, Josefine Eilsø Nielsen, brakte tema som farmasøyt­rekvirering, klinisk farmasi og helsetjenester på apotek til konstruktiv debatt. Det ble en tidsaktuell menings­utveksling i skjæringspunktet mellom samfunn, ­marked, fag og profesjon.

Klarere profil med 3 + 2
Omlegging av bachelor- og master­programmene i farmasi ved utdannings­institusjonene er et viktig ledd i arbeidet med å utdanne farmasøyter som tilfredsstiller samfunnets behov, ifølge institutt­leder ved FI, Henrik Schultz. En slik omlegging, som for FI betyr å legge om fra et femårig masterstudium til en modell med bachelor + master (en såkalt 3 + 2-modell), vil kunne gi farmasøyter en ­klarere profil utad.
­— Internt er det nå et stort behov for å ta debatten om forskjellene i kompetanse til farmasøyter med henholdsvis bachelor- og mastergrad i farmasi. Vi må tydeliggjøre hva de ulike utdanningsnivåene kan tilføre av farmasøytisk verdiskapning, forklarte den engasjerte instituttlederen.

Kliniske farmasøyter ­ettertraktet
Kliniske farmasøyter er ettertraktet, og arbeidet som gjøres på dette området viser gode resultater i form av redusert og mer optimal bruk av legemidler. Samfunnets behov er under kontinuerlig endring, og det må vi tilpasse oss, minnet Henrik Schultz om.
— Utviklingen går i retning av et økende behov for kliniske farmasøyter, særlig innen sykehusfarmasien. Men hvorfor etterspørres denne kompetansen så lite i primærapotekene? undret FI-lederen, med klar adresse til fagdirektøren i Apotekforeningen.  
— Primærapotek ønsker definitivt å holde fast ved og videreutvikle seg i ­retning av å være faghandel med stor F. Vi har satt ned et utvalg som vurderer kompetanse­behovet i fremtidens apotek, og vi er i gang med å utvikle tilbud av ulike tjenester med offentlig finansiering. Basert på hvilken rolle myndighetene ønsker at apotekene skal ha, og gitt offentlig finan­siering, blir det også behov for kliniske farmasøyter i primærapotek, forklarte fagdirektør Per Kristian Faksvåg.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i en oppstartsfase på fem år bidratt øko­nomisk til det erfaringsbaserte master­programmet i klinisk farmasi. At dette masterprogrammet fra høsten ikke kan ta opp ­studenter er veldig synd, mente Schultz, og begrunnet det med mangel på langsiktig finansiering.
— Vi har likevel ikke gitt opp ønsket om å opprettholde dette masterprogrammet på sikt. Klinisk farmasi kan eventuelt også bli aktuelt som en ny studieretning i utdanningen. Dette ser vi nærmere på i forbindelse med ny 3 + 2-studiemodell, kommenterte han.
Når prøveperioden avsluttes i 2013, blir det opp til universitetet selv å prioritere sine økonomiske midler, repliserte statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Nina Tangnæs Grønvold.
— Vår forventning til utdanningsinstitusjonene er at det utdannes farmasøyter som dekker samfunnets behov for farmasøytisk kompetanse. Men hva som skal vektlegges i utdanningen og hvilke masterprogram som skal tilbys må utdan­ningsinstitusjonene selv ta stilling til, poengterte hun.
— Jeg velger å se på opptaksstoppen til deterfaringsbaserte masterprogrammet i klinisk farmasi som en pause, kommenterte avdelingsleder ved Diakonhjemmet Sykehus­apotek og førsteamanuensis II ved FI, Kirsten K. Viktil.
— Programmet har snart utdannet over 40 sårt tiltrengte kliniske farmasøyter. Arbeid med klinisk farmasi i tverrfaglige team gir svært gode resultater i form av mer optimal legemiddelbruk, og masteroppgavene gir dessuten mulighet for å teste ut ulike modeller for tverrfaglig ­samarbeid. Det går hånd i hånd med alle mål om samhandling, kvalitet og pasientsikkerhet, påpekte den kliniske farmasøyten.

Jobber for ny reseptkategori
Farmasøytrekvirering er en ny resept­kategori som Apotekforeningen arbeider aktivt for å etablere.
— Hva er egentlig motivasjonen? undret Den norske legeforenings visepresident Trond Egil Hansen. Han tviler på at argumentet Apotekforeningen bruker om at legene trenger avlastning er det egentlige motivet.
— Vi leger er ikke overbelastede stak­karer. Vi mener at farmasøyter skal bruke sin spesialkompetanse om legemidler til å bidra til optimal bruk av legemidlene som legen har valgt, utdypet Hansen.
Etter hans oppfatning bør ikke farmasøyter  påvirke valg av behandling eller valg av legemiddel.
— Det er ikke forenlig med farma­søytenes interesse i økonomisk drift av apoteket de jobber i, påpekte visepresidenten i Lege­foreningen.

— Ønsker ikke å være minileger
Apotekforeningens Per Kristian Faksvåg henviste til «Etiske retningslinjer for farmasøyter», som bygger på prinsipper som er uforenlige med et mål om økt salg.
— Farmasøytenes arbeid med for eksempel legemiddelgjennomganger kan nettopp føre til redusert legemiddelbruk. Farma­søyt­ene ønsker ikke å være mini-leger, men gode farmasøyter for pasientene og et supplement til legene. Farma­søyt­rekvi­rering kan gjøre ­enkelte resept­belagte legemidler mot ukomp­liserte plager mer tilgjengelig på en forsvarlig måte. Hvorfor ikke bruke den kompetansen som finnes i apotekene, når mer optimal ­legemiddelbruk og økt tilgjengelighet er et mål? spurte fagdirektøren.
— Vår oppriktige motivasjon er best mulig legemiddelbruk, og vi har ingen skjulte agendaer, hevdet han.
I Norge har vi en lovhjemmel som tillater farmasøytrekvirering. Denne har foreløpig kun vært i bruk ved ett tilfelle, under ­influensa­epidemien i 2009. Da fikk farmasøytene en midlertidig rekvisisjonsrett for Tamiflu og Relenza. En omfattende evalueringsrapport om farmasøytrekvireringen ble ferdigstilt i 2011 (Econ-rapport nr. R-2011-022). Lege­foreningen og Apotek­foreningen la vekt på ulike sider av evalueringsrapporten under debatten. Trond Egil Hansen påpekte blant annet hamstringseffekten som rapporten dokumenterer. Myndighetene er likevel fornøyde med gjennomføringen og mulighetene denne lovhjemmelen gir. Nina Tangnæs Grønvold ser flere fordeler med farma­søyt­rekvirering.
— Jeg følger langt på vei farmasøytenes argumentasjon om fordelene ved dette, helt til vi kommer til spørsmålet om «buk­ken og havresekken». Dobbeltrollen som både rekvirent og selger er uheldig, og er et tungt argument i motsatt retning, påpekte statssekretæren.

Legemiddelsamtaler som virkemiddel
Legemiddelsamtaler som virkemiddel til riktigere legemiddelbruk omtales i storting­s­­meldingen om kvalitet ogpasientsikkerhet som kom før årsskiftet. Til tross for apotekenes informasjonsplikt ved utlevering av reseptpliktige legemidler, viser undersøkelser at rundt 50 prosent av pasientene med kroniske lidelser bruker legemidlene sine feil eller lar være å ta dem. Nina Tangnæs Grønvold mener andelen er urovekkende høy, og tror at det som skjer i møtet mellom apotek og pasient ved utlevering er av vesentlig betydning.
— Helse- og omsorgsdepartementet vurderer derfor ulike tiltak som i større grad enn praktiseringen av dagens «informasjonsplikt» kan bidra til mer optimal legemiddelbruk. Dette kan for eksempel være oppstartsveiledning eller legemiddelsamtaler, kommenterte hun.
Legeforeningen stiller seg skeptisk til nødvendigheten av å utvikle en slik ­tjeneste så lenge informasjonsplikt følger med utleveringen fra apotek. Informasjons­behovet kommer imidlertid ofte etter ­legemiddelet er tatt i bruk, påpekte Kirsten K. Viktil.
— All erfaring viser redusert og bedre legemiddelbruk etter legemiddelgjennomganger. Pasienten må settes i sentrum ­– både i ­primær- og i spesialisthelsetjenesten, understreket hun, og viste til at farmasøyter bør ha en naturlig plass ved blant annet mestringssentra for pasienter med kroniske sykdommer og ikke minst ved sykehjem.

Samhandling eller ­profesjonskamp
Apotekforeningen mener det bør utvikles en modell for samhandling mellom lege og farmasøyt.
— Modellen må ha pasienten i sentrum, presiserte Per Kristian Faksvåg.
Lege­foreningens Trond Egil Hansen ser helt klart at oppgavene i helsevesenet ikke er ­fordelt mellom profesjonene en gang for alle.
— Helsevesenet blir stadig mer spesialisert, og det stiller nye krav til samhandling mellom profesjonene. Når vi gjør endringer i oppgavefordelingen, må alltid kvalitet i pasientbehand­lingen ligge til grunn, minnet han om.
Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold oppfordret til å unngå profesjonskamp.
— Smart oppgavefordeling bør være et mål, og ja – kvalitet og pasientsikkerhet skal være styrende for beslutningene, ­samtykket hun.

Råd på veien
De erfarne paneldel­takerne bød på mange gode råd til dagens farmasistudenter; Forvalt tilliten dere har i befolkningen klokt. Lever gode tjenester. Konsentrer dere om riktig bruk av lege­midler. Synliggjør kompetansen dere har. Vis i praksis at apotek fortjener status som faghandel.
Det er bare å ta til seg for både kom­mende og mer etablerte farmasøyter.

(Publisert i NFT nr. 3/2013, side 20–21.)