Forbedret legemiddelsikkerhet
Feilforskrivning av legemidler kan gi opphav til økt morbiditet og mortalitet. Det er estimert at det forekommer 18 bivirkninger samt 7 som kan forhindres per 100 legemiddelbrukere årlig (1). I en hverdag med økt farmakologisk kompleksitet er det behov for ytterligere metoder for å redusere risikoen for feil.
Tekst: Trond Methi, cand.pharm., ph.d.
I en britisk studie nylig publisert i The Lancet (2) ble 72 allmennpraktiserende legekontor med totalt 480 942 listepasienter undersøkt med tanke på tre typer vanlige og potensielt alvorlige legemiddelrelaterte feil: Forskrivning av NSAIDs til pasienter med magesår uten samtidig fokus på gastrobeskyttelse, betablokker til pasienter med astma, eller ACE-hemmer eller loopdiuretika uten tilstrekkelig monitorering av nyrefunksjon/elektrolytter. Av 52 409 forskrivninger ble det identifisert 2377 feil av disse typene. I studiens kontrollgruppe fikk legekontorene en automatisert skriftlig tilbakemelding vedrørende risikopasientene. I intervensjonsgruppen med PINCER (pharmacist-led information technology intervention) ble hvert enkelt legekontor i tillegg oppsøkt av en farmasøyt som diskuterte pasientkasuistikkene og mulige kliniske løsninger med legene.
Etter seks måneders oppfølging ble det vist at intevensjon med PINCER ga signifikante reduksjoner i antallet feilforskrivninger i alle gruppene, både NSAIDS (OR 0.58, 95% CI 0.38–0.89), betablokker (OR 0.73, 95% CI 0.58–0.91) og ACE-hemmer (OR 0.51, 95% CI 0.34–0.78). Slik reduksjon i risiko er å anse som klinisk relevant, og PINCER ble også estimert til å være en kostnadseffektiv intervensjon.
Denne studien viser at proaktiv kommunikasjon fra farmasøyter kan redusere risikoen for feilforskrivninger. Det er mye å hente i å utvikle kommunikasjonen mellom farmasøyter og leger. Jevnlige gruppemøter hvor man møtes ansikt til ansikt for å ta opp aktuelle problemstillinger er lærerikt og nyttig, og opplegget i denne studien ble ansett som en verdifull erfaring av de legekontorene som deltok. Utfordringen er å finne tid til denne typen systematisk interaksjon i en hektisk hverdag. Kun 30 % av de legekontorene som fikk tilbud om å delta i studien takket ja. Den vanligste grunnen til at man valgte å ikke delta var at man ikke hadde tid.
- Thomsen LA et al. Systematic review of the incidence and characteristics of preventable adverse drug events in ambulatory care. Ann Pharmacother 2007; 41: 1411–26.
- Avery AJ et al. A pharmacist-led information technology intervention for medication errors (PINCER): a multicentre, cluster randomised, controlled trial and cost-effectiveness analysis. Lancet 2012 Feb 20. doi:10.1016/S0140-6736(11)61817-5.
(Publisert i NFT nr. 3/2012 side 31.)