Forsket seg til utmerkelse
Professor Hedvig Nordeng er tildelt utmerkelsen Årets farmasøyt 2016 for sitt arbeid med å sette legemiddelbruken hos barn, gravide og ammende på kartet med sin forskning.
Utdrag av Sentralstyrets begrunnelse for tildelingen:
«Hedvig Noreng tildeles prisen for sitt arbeid med å sette sikkerhet i legemiddelbehandling til barn, gravide og ammende på kartet med sin forskning og engasjement på feltet. Antibiotikabehandling er en del av dette. Hun innehar en rekke verv innen farmasien, men også på andre arenaer. Hun var blant annet en av pådriverne til opprettelse av en fagredaksjon i vårt eget tidsskrift, slik at det kvalitetssikres at vitenskapelige artikler i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift holder et høyt nivå. (...)
Hedvig Nordeng er med sitt faglige engasjement for deling av informasjon på et forståelig språk et forbilde for andre farmasøyter. Hun er en av pådriverne til informasjonstjenesten for gravide og ammende både på telefon og nett. Hun har skrevet en rekke publikasjoner, deltatt i utforming av fagbrosjyrer til publikum og medforfatter til fagbøker. Gjennom sin yrkesutøvelse bidrar hun til å utvikle, befeste og forsterke farmasøytens rolle samt bidrar til ny kunnskap på området.»
Hedvig Marie Egeland Nordeng
- Professor ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO), med undervisning innen farmakoepidemiologi, farmakoterapi og samfunnsfarmasi.
- Dr.philos. Institutt for farmakoterapi, Fakultetsdivisjonen Rikshospitalet, UiO.
- Cand.pharm., Farmasøytisk institutt, UiO.
- Leder det tverrdisiplinære forskningsinitiativet PharmaTox ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO.
- Leder Nasjonal forskerskole i farmasi.
- Bistilling som forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for barns helse.
- Har siden 1998 forsket på legemiddelbruk hos barn, gravide og ammende.
- Har publisert over hundre internasjonale og nasjonale artikler, bokkapitler og deltatt i nasjonale retningslinjer om sikkerhet av legemidler i svangerskapet.
- Fagredaktør for lærebok i farmakologi for sykepleiere «Legemidler og bruken av dem», samt bidragsyter i Norsk legemiddelhåndbok.
- Mottok i 2015 stipendet fra det Europeiske forskningsrådet (ERC StG) for prosjektet «DrugsInPregnancy».
- Har hatt en rekke verv, blant annet som fagredaktør i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift og styremedlem i Norsk Farmasøytisk Selskap samt medlem i flere faglige utvalg.
Det er en sprudlende glad farmasøyt NFT møter på kontoret til professor og forsker Hedvig Nordeng på Farmasøytisk institutt i Oslo denne dagen. Det har i skrivende stund gått under et døgn siden Nordeng ble hedret som Årets farmasøyt under markeringen av Verdens farmasøytdag (se side 16).
— Hva tenkte du da du ble oppringt i sommer og fikk denne beskjeden?
— Det å bli sett og anerkjent av sine egne for den jobben man gjør føles spesielt, og er en kjempefin motivasjon til å jobbe videre, forteller farmasøyten, som kun fikk lov til å fortelle nyheten til mannen sin før utdelingen av prisen.
— Jeg har hatt kjempelyst til å fortelle kollegene mine om det, men det kunne jeg ikke. Og jeg hadde kjempelyst til at flere av kollegene mine skulle vært der i går, men jeg kunne ikke si at det kom til å skje noe.
Ble grepet av forskningen
Nordeng har arbeidet som forsker hele sin farmasøytkarriere, og det var et tidlig forskningsprosjekt på mor og barn som har gjort dette til hennes nisje gjennom karrieren.
— Rett etter at jeg var ferdig med mastergraden min, begynte jeg å jobbe som forskningsassistent og deretter stipendiat på Institutt for farmakoterapi. Der fikk jeg være med på å følge fem nyfødte unger på Oslo universitetssykehus og Aker sykehus. Mødrene hadde brukt antidepressiva tett opp mot fødsel, og det var noe med disse ungene som vi ikke klarte å sette fingeren på. De var urolige, hadde problemer med å puste og med å die. Vi var kjemperedde for at det skulle være på grunn av medisiner.
Det skjedde mye under denne perioden, og for Nordeng ble det en veldig sterk opplevelse da en av mødrene fikk et svært alvorlig tilbakefall.
— Og det jeg skjønte da var hvor uhyre viktig det var at også disse kvinnene skulle få riktig legemiddelbehandling. Det å få riktig medisinbruk kan bety forskjellen mellom liv og død i de mest alvorlige tilfellene. Og riktig betyr ikke nødvendigvis lavere doser, for noen legemidler må man faktisk øke dosen i svangerskapet på grunn av økt distribusjonsvolum og nedbrytning ved graviditet. Mange sykdommer er også så alvorlige at det ikke er noe alternativ å unnlate å medisinere. Det har vært et gjennomgående budskap for meg i min forskning – Hvilken risiko tar vi ved å unnlate å behandle? Men da er vi også nødt til å vite hvilke legemidler som er de beste og tryggeste.
For forskeren var det aldri vanskelig å finne noe nytt å arbeide med innenfor hennes nisje, som har vært legemiddelbruk hos barn, gravide og ammende.
— Den store mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet, en kjempestudie med over 100 000 gravide, ga oss plutselig tilgang på data som vi ikke hadde hatt før. Så ble Reseptregisteret opprettet i 2004, noe som igjen ga oss nye muligheter til å koble data. Det har skjedd enormt mye på de siste ti årene. Det har alltid vært nye muligheter som har åpnet seg, og jo mer man vet, jo mer vet man også om hva man ikke vet.
Med enorme mengder data å analysere, fremhever Nordeng dyktige studenter og kolleger som hun samarbeider med.
— Derfor er det også veldig givende å kunne veilede masterstudenter og stipendiater i tverrfaglige team, for eksempel i samarbeid med matematikere eller forskere innen bioinformatikk, forteller farmasøyten.
Engasjert på flere arenaer
Det er ikke bare innsatsen for mor og barn som sikret Nordeng den gjeve prisen. Farmasøyten har også vært en pådriver for å få til en ordning med fagredaktører som sikrer at gode fagfellevurderte artikler kan stå på trykk i NFT. Hun har vært fagredaktør siden starten av ordningen i 2008.
— Når vi publiserer original forskning, blir vi målt på internasjonal nedslagskraft, og målet vårt er å være ledende internasjonalt innen vår nisje. Men vi har også et nasjonalt ansvar. Og når det gjelder Norsk Farmaceutisk Tidsskrift så går det på det nasjonale ansvaret. Vi har et ansvar for å nå ut med kunnskap til våre egne. Og da er NFT en god kanal for å nå ut til veldig mange farmasøyter. Derfor har jeg syntes arbeidet som fagredaktør i NFT er viktig. På samme måte synes jeg samarbeidet med Apokus om e-læringskurs for apotekene er kjempeviktig.
Nordeng har dessuten vært delaktig i forarbeidet som førte til at informasjonstjenesten for gravide og ammende kom på bena.
— Men det var Gro Cecilie Havnen i RELIS som skal ha æren for årelang og utrettelig arbeid mot målet om en nasjonal legemiddelinformasjonstjeneste for gravide og ammende. Nylig åpnet RELIS en telefontjeneste som en del av «Trygg Mammamedisin», som jeg tror vil være til stor nytte for allmennheten.
Farmasøyten sjonglerer alltid nye prosjekter, og i tiden som kommer ønsker forskeren å jobbe med spesielt to spennende områder.
— Det ene går på farmasøytens rolle i svangerskapsomsorgen. Vi ønsker å starte en studie hvor vi ser på om det å få en farmasøytsamtale tidlig i svangerskapet kan redusere sykefravær og gi bedre livskvalitet. Det andre er satsingen på livsvitenskap ved universitetet. Jeg håper å samle flere forskere som ønsker å jobbe med problemstillinger rundt genetisk sårbarhet for nevrotoksisitet av legemidler i mors liv. Disse to prosjektene kommer jeg til å bruke mye tid på til høsten, sier Nordeng, og legger lattermildt til:
— Jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første!
(Publisert i NFT nr. 10/2016 side 20-21)