Forskning i apotek må prioriteres høyere
Større armslag for forskning i apotek og etablering av en fast forskningskoordinator i hver apotekkjede står øverst på ønskelisten til Institutt for apotekforskning. Det kunngjorde bursdagsbarnet på sitt jubileumsseminar i oktober.
Høsten 2002 ble Institutt for apotekforskning AS (Apoforsk) opprettet av Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi. Nå er prøvetiden på fire år unnagjort, instituttet er evaluert av NIFU STEP og styret i stiftelsen har gitt grønt lys for permanent virksomhet. Målsettingen vil fortsatt være uavhengig forskning knyttet til rasjonell legemiddelbruk og utvikling av apotekbransjen i samarbeid med andre fagmiljøer.
I løpet av fem år har Apoforsk gjennomført og startet hele 30 ulike forskningsprosjekter (se www.apoforsk.no). På jubileumsseminaret, hvor over hundre personer deltok, presenterte instituttet et bredt sammensatt program med blant annet smakebiter på nyere forskning.
Erfaringer fra england
Professor Mary Tully ved School of Pharmacy and Pharmaceutical Sciences, University of Manchester, og gjesteprofessor ved Universitetet i Uppsala, holdt et interessant foredrag om apotekforskning i England. Hun dro historiske linjer og fortalte blant annet at den første britiske farmasøytkonferansen ble avviklet i 1864, The Pharmacy Practice Research Resource Center så dagens lys i 1990 og Pharmacy Practice Research Trust ble lansert i 1999. Hun konkluderte med at apotekforskning har sin naturlige plass i forskning på helsetjenester generelt og at det er behov for større satsing innen feltet.
– Farmasøytene må bli flinkere på dokumentasjon
Apoforsks Anders Ekedahl, Svein Haavik og Ingunn Mandt fokuserte på temaet «Hvordan håndterer vi problemresepter i apotek? Hva er god farmasøytisk praksis?». Med basis i forskningsprosjekter kunne de fortelle at tid og en-til-en-intervensjoner er stikkord i denne forbindelse. Studier viser at der farmasøyten har hånd om hele ekspedisjonen alene, på apotek hvor det er innarbeidet og tilrettelagt for gode rutiner og et høyt faglig nivå, avdekkes flest problemer.
Et panel bestående av universitetslektor Trine Klemetsrud, Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø, legemiddelinspektør Jørgen Huse, Statens legemiddelverk, og apoteker Chris Jacobs, Vitusapotek Kragerø, kommenterte funnene.
Trine Klemetsrud fremholdt at Tromsø-studentene får god opplæring i praktiske «caser» og de er motiverte for å jobbe i apotek. Hun poengterte at farmakologi er og blir kjernen i arbeidet. Apotekkjedene gir farmasøytene for lite faglige utfordringer, ifølge Klemetsrud, og de gir helt feil signaler med økt fokus på salg av diverse handelsvarer. Hun håpet at myndighetene kunne gjøre noe med dette.
Jørgen Huse fortalte at når fortvilte farmasøyter ringer og lurer på hva de skal gjøre med slurvete leger, viser han til helsepersonelloven. «Hvis en lege skriver masse feil på reseptene, oppfordrer jeg farmasøyten til å følge helsepersonelloven og bli varsler. Det er ikke bare en rett, men en plikt!», presiserte han.
Chris Jacobs venter på en bedre versjon av FarmaPro, for det vil lette arbeidet med resepthåndteringen på apoteket. «Foreløpig er FarmaPro litt dårlig utviklet», påpekte han.
Fra salen kom det spørsmål om vi vil få nye feil på elektroniske resepter? Daglig leder i Apoforsk, Anne Marie Horn, kommenterte at det er en problemstilling vi må være forberedt på. Det positive er at legene endelig får et oppdatert vareregister.
Anders Ekedahl oppsummerte og sa at det brukes mye tid på å rette oppreseptfeil i apotekene. Med bedre resepter vil vi også få bedre kvalitet på farmasøytiske tjenester. Men, det er én ting farmasøytene uansett må bli flinkere til; dokumentere arbeidet sitt. «Farmasøyter er dårlige på å registrere sin kunnskap», slo Ekedahl fast.
Ny arbeidsmiljøundersøkelse
Stipendiat Reidun L. S. Kjome fortalte om en undersøkelse om diabetespasienter og apotek. Er kontroll av pasienters blodsukkermåling noe for apotek? Studien ga tilfredsstillende resultater for apotekenes målinger både på internkontroll og eksternkontroller (NOKLUS-krav). Det viste seg også at pasientene selv målte bedre enn forventet. 84 prosent av de spurte kundene sier at de vil ha blodsukkerkontrollen på apotek, men få vil betale for denne tjenesten.
Seniorforsker og dr.philos. Tone Morken ga en kort innføring i en arbeidsmiljøundersøkelse som er gjennomført seks år etter apotekreformen. Kun 64 prosent, dvs. kun 190 apotek, besvarte det nettbasert spørreskjemaet, og her deltok både apotekteknikere og farmasøyter. Færre opplever at de er redde for å gjøre feil nå enn i 2000 (forrige undersøkelse). Ellers konkluderte Morken med å opplyse at farmasøytene opplever større arbeidsmengde, en mer uklar rolle og mer rollekonflikter enn teknikerne.
Stipendiat Kjell H. Halvorsen snakket om legemiddelsamarbeid i sykehjem hvor bruk av kategoriserte legemiddelrelaterte problemer (LRP) viser seg å være et egnet verktøy.
Apoforsk – nåtid og fremtid
Apoforsk rundet av seminaret med en oppsummering av instituttets situasjon.
Visjoner:
- Bidra konstruktivt til faglig utvikling av apotekfarmasien
- Være premissleverandør av faglig kunnskap
Realiteter:
- Hvor mange leser det vi publiserer?
- «Tidsklemma» på apotek
- For mange apotek og for få fagfolk?
- Innspill fra apotekeierne spriker
- Få møteplasser til å diskutere forskning (nordiske farmasikongresser er borte, det er få norske deltakere på FIP)
- Farmasidagene er den viktigste arenaen for å formidle og diskutere resultater fra Apoforsk
Utfordringer:
- Ønsker man forskning i apotek? (Det kan være vanskelig å få tilgang til data, med tre sterke apotekkjeder)
- Re-akademisering av apotekfarmasi - er det mulig?
- Prioritere større og færre prosjekter
- Det er en stor utfordring å gjennomføre forskning i travle apotek
- Apoforsk søker innspill fra farmasøyter, apotek og apotekeiere
Ønsker:
- Mer rom for forskning i apotek
- Etablering av en fast forskningskoordinator i hver apotekkjede
- Nysgjerrige farmasøyter som vil forske
- Spleiselag om stipendiatstillinger
- Langsiktig prosjektsamarbeid med universiteter og høyskoler
Kom med innspill!
Til NFT sier Anne Gerd Granås og Anne Marie Horn at de første fem årene i Apoforsk har vært spennende og utfordrende.
— Det er en mengde forskningsoppgaver å ta fatt på i apotek også de kommende fem år, fremhever de og minner om følgende:
— Apoforsk er åpent for innspill fra alle som brenner for en kvalitetsutvikling av norsk apotekfarmasi!
(Publisert i NFTnr. 11/2007 side 11–12.)