Forskningsmidler på vei – viktig å være på banen!

Tekst: Sidsel Skotland

— IMI – Innovative Medicines Initiative er et stortstilt spleiselag mellom EU-kommisjonen og den europeiske legemiddelindustriorganisasjonen EFPIA. Hver av partene skal bidra med 1 milliard euro til denne satsingen som skal gå over fem år, forteller fagdirektør i Legemiddelindustriforeningen (LMI), cand.pharm. Per Olav Kormeset til Farmatid.no. LMI er tilsluttet EFPIA.

Må bruke mulighetene

Forskningsmidler i forbindelse med IMI blir utlyst om ikke lenge, og forskere i Norge kan søke på linje med forskere i EU.
— Det er veldig viktig å være på banen, sier Mari Nes, avdelingsdirektør for Avdeling for klinisk medisin og folkehelse ved Forskningsrådet. Hun oppfordrer norske forskere til å orientere seg om mulighetene og å bruke dem.
— Norge, gjennom Forskningsrådet og departementene, er med i IMI fordi vi er med i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (EU 7RP). EU 7RP har et budsjett på 50 milliarder euro over sju år og har ambisjoner om å forene forskningspolitikk og -finansiering og bygge sterke relasjoner mellom de mest framtredende miljøene i Europa. Dette engasjementet griper også sterkt inn i norsk forskning, forteller Nes.
— Norske forskningsmyndigheter er tydelige på at Norge skal delta aktivt i EU-forskningen.
Nes er en av de to norske delegatene i programkomiteen til den tematiske satsingen «Health» i EU 7RP, og det er fra «Health» de offentlige midlene til IMI kommer.

Søkelys på «flaskehalsene»

Bakgrunnen for IMI er blant annet at EU ser med bekymring på at Europa sakker bakut for USA i legemiddelforskningen (se tidligere omtale på Farmatid.no). Men også at legemiddelindustrien er en viktig næring med mange arbeidsplasser, og en næring viktig for å bedre helsen, sier Kormeset. Han understreker at det er viktig å merke seg at målet med satsingen ikke er å utvikle spesifikke legemidler, men å sette søkelys på noen av de store utfordringene, eller «flaskehalsene», legemiddelforskningen står overfor, nemlig sikkerhet, effektivitet, kunnskap og utdanning.
— En vil med IMI bruke enkelte terapiområder som utgangspunkt, med tanke på overføring av erfaring og kunnskap til andre områder. For eksempel så mangler vi innen kreftforskningen gode registre over biomarkører. Et av forslagene er at det gjennom IMI skal opprettes et felleseuropeisk biomarkørregister for kreft.

Kormeset understreker også at legemiddelindustrien ikke skal bidra til samarbeidet med klingende mynt, men med arbeidskraft, årsverk, kunnskap, laboratorier, utstyr og andre liknende ressurser tilsvarende 1 milliard euro.

— Hvordan vil IMI komme legemiddelbrukerne til gode, og eventuelt når?

— I og med at dette er en mer overordnet forskningssatsing, vil vi neppe se fruktene før om 10 til 20 år. Da kan det hende det for eksempel er utviklet systemer og metoder som gjør at et legemiddel kan komme raskere på markedet og dermed raskere til nytte enn det vi ser i dag, hvor det stadig tar lengre tid å få etmedikament gjennom systemet.

Kormeset mener også at vi gjennom IMI kan få systemer og strukturer som bidrar til tidligere signaler om bivirkninger av et medikament.

Ingen motforestillinger

— Hva mener LMI om dette samarbeidet? Finnes det noen frykt i industrien for å bli kneblet av «offentligheten»?

— LMI er veldig positive til dette. Det er viktig at det blir tatt slike politiske initiativ. Det viser at EU har stor tiltro til legemiddelindustrien. 1 milliarder euro er mye penger, men europeisk legemiddelindustri bruker 22 milliarder euro i året på legemiddelforskning, så 1 milliard på 5 år legger ikke beslag på de store ressursene. Noen fare for knebling ser vi altså ikke. Dette samarbeidet har først og fremst en symbolsk betydning, og begge parter vil få nytte av det.

Per Olav Kormeset mener også at IMI illustrerer at legemiddelindustrien i større grad enn tidligere nå ønsker å samarbeide seg imellom for å finne løsninger på de såkalte flaskehalsene som forsinker utvikling av nye legemidler.

Heller ikke Mari Nes har motforestillinger til samarbeidet. Tvert imot forteller hun at forskningsmiljøene lenge har ventet på at IMI skulle bli en realitet.

Hun er ikke redd for at den offentlige forskningen skal bli skviset av industrien. Men hun understreker at det må være godt innsyn i industriens bidrag, slik at det er tydelig for alle at industrien matcher skattebetalernes bidrag. 
— Sekretariatet for IMI må sørge for at søknadsbehandlingen blir grundig, god og gjennomsiktig. Men det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil gå ordentlig for seg, sier hun.