Glad for klinisk satsing, savner etter- og videreutdanning
Ved Farmasøytisk institutt på Blindern har instituttleder Henrik Schultz også lest legemiddelmeldingen med interesse.
Vi ber ham aller først gi oss sin karakteristikk av det ferdige resultatet.
— Det er mye interessant i legemiddelmeldingen, og mye går rette veien, hvis det blir gjennomført som foreslått. Samfunnet har mye å hente ved både en bedre og korrekt bruk av legemidler i form av bedre livskvalitet for den enkelte pasient og i form av økonomiske besparelser ved lavere legemiddelbruk, mindre bivirkninger og derav følgende behov for oppfølging/behandling i primærhelsetjenesten med videre, sier Schultz.
Noen umiddelbar innvirkning på rekruttering til farmasifaget tror han ikke meldingen vil ha, selv om det åpnes for nye oppgaver og områder.
— Jeg tror ikke folk flest vil lese den. Det er mer for oss i bransjen. At nye arbeidsoppgaver for farmasøyter kan gjøre farmasøyter og bruken av vår kompetanse mer kjent i samfunnet, vil gagne rekrutteringen, men det er noe som skjer over lengre tid. At vi har nye arbeidsområder/-oppgaver for en del farmasøyter er positivt, da farmasøyter blir mer synlige i samfunnet og kan innta en naturlig plass, som det legges merke til også utenfor apotekene, mener instituttlederen.
Klinisk lykke og frustrasjon
Hva anser så Schultz å være den største gladmeldingen, sett fra et farmasøytisk ståsted?
— Det må være økt bruk av kliniske farmasøyter på et bredt grunnlag i samfunnet. Vi har masse oppgaver som her kan og bør løses, som i dag ikke utføres, for eksempel legemiddelgjennomgang. Det er ikke tale om en profesjonskamp, men å få personer med relevante kunnskaper til å utføre arbeidsoppgaver som er til gagn for pasienten i samspill med andre profesjoner, påpeker han.
Schultz har tro på å få farmasøyter ut av apotekene og inn på syke- og pleiehjemmene for å gjøre den viktige jobben som venter der, en oppgave som ikke har vært utført tidligere.
— Dermed ikke sagt at man ikke skal fortsette med de tradisjonelle farmasøytiske tjenester på sykehus og omsorgsboliger, men her kommer et viktig element i tillegg, understreker Schultz.
FIs mann ser også med spenning på farmasøytutlevering, men maner til varsomhet.
— Farmasøyter kan og skal ikke stille diagnoser, det er legens jobb, men en forenkling i visse situasjoner kan sannsynligvis gjøre hverdagen enklere for både pasient, lege og apotek uten at det går ut over sikkerheten.
— Hva skulle du gjerne sett at var med i legemiddelmeldingen?
— Det er vel og bra at etterutdanning av leger ved den såkalte KUPP-modellen sannsynligvis blir mer permanent, men jeg savner etter- og videreutdanning for farmasøyter. Det er helt fraværende. Det som står på side 32 om klinisk farmasi og Universitetet i Oslo (UiO) er ikke korrekt! Vi har ikke en spesialistutdanning og har ikke planer om en sådan. Vi har økt antallet av masteroppgaver med kliniske problemstillinger noe.
Instituttlederen viser til at den kliniske masteren i farmasi for tiden ligger nede, og at UiO tilbyr fire EVU-kurs (etter- og videreutdanningskurs) farmasøyter kan ta, men som de selv eller arbeidsgiver må betale for.
— Vi håper å få til en ny erfaringsbasert master i klinisk farmasi, hvor man i tillegg til de fire nevnte kurs avslutter med en masteroppgave og eksamen, men den er for tiden ikke finansiert, og det vil være urimelig å forlange at den enkelte selv må finansiere deltakelse i tillegg til å ta helt eller delvis fri fra arbeid. Vi har søkt om offentlig finansiering flere steder, men ikke fått endelig svar, forklarer Schultz.
Han etterlyser også oppfølging av EUs krav til at alle profesjonsutdanninger skal ha tilbud om etter- og videreutdanning.
— EU har i Dir 2013/55/EU vedtatt at alle profesjonsutdanninger skal ha tilbud om etter- og videreutdanning. I EU er dette gjeldende fra januar 2016. For Norge forventer vi at det blir en del av norsk lov i midten av 2016. Dette området er helt utelatt og fortsatt et emne som faller mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) uten at noen av dem vil ta tak i det. Jeg hadde håpet at legemiddelmeldingen hadde gitt føringer som KD måtte leve opp til. Det trengs sårt, understreker Schultz.
Skuffet over forskningssatsing
Schultz tror ikke legemiddelmeldingen vil føre til noen revolusjon innen forskning, utvikling og kommersialisering.
— Samfunnsfarmasien er allerede opptatt av disse forhold, som for eksempel forskrivningspraksis, informasjon, etterlevelse med mer, men bør kanskje styrkes ytterligere. Biologisk og persontilpasset medisin vil det komme mer av også på forskningsområdet, men her er vi fortsatt i en startfase, sier Schultz.
Og, når det kommer til kliniske studier mener instituttlederen at regjeringen har valgt å bruke sitt virkemiddelapparat på feil måte.
— Antallet og omfanget av kliniske studier er på retur ikke kun i Norge, men i store deler av Vesten. Det er et paradoks at regjeringen vil gi momsfritak for innspilling av film i Norge, mens hvis vi skal delta i en klinisk studie på oppdrag av industrien er dette oppdragsforskning som skal ilegges moms! At det blir dyrt, er ikke å undre seg over, slår han fast.
Innen utvikling og kommersialisering peker Schultz først og fremst på åpningen for farmasøytutlevering som en mulighet av betydning.
— Vi skal ikke glemme at det er en mulighet i dagens regelverk som ble benyttet under svineinfluensapandemien. Dette systemet ble utenfor Norge betegnet som genialt, da det ga anledning for hurtig distribuering av viktige legemidler i kritiske situasjoner, hvor tilgang til lege fort kunne bli meget vanskelig og kritisk, sier han.
— Vedrørende likeverdig tilgang tror jeg ikke vi vil se den store forskjellen med det første, til det er de økonomiske konsekvenser for store, legger Schultz til.
Videre trekker han frem beredskapen som en vanskelig oppgave å ivareta her til lands.
— Norge har meget liten grad av egen forsyning, altså produksjonskapasitet. Skal dette ivaretas på en god måte, må det tenkes nytt.
— Kapittel 13.1, om antibiotika, er et område hvor det er forskning og må skje mer. Antibiotikaresistens forventes å være en større dødsårsak enn kreft i løpet av få år. Veterinærmedisinsk bruk, kapittel 14.3, er her et område som må ha fokus, sier han videre.
Vil kjempe for etter- og videreutdanning
— Vil FI være involvert i det videre arbeidet med meldingen, for eksempel ved å påvirke opposisjonspolitikere?
— I motsetning til Legemiddelindustrien ser jeg ikke at arbeidet med meldingen har vært en meget åpen prosess. Da skulle man åpenbart ha vært gammel politiker med et nettverk mot dagens politikere. Profesjonsrådet har hatt et møte med HOD helt på tampen av prosessen, sier Schultz beskrivende.
— Det er klart at vi må prøve å kontakte relevante politikere for å få med mer etter- og videreutdanning av farmasøyter, slik at man kan få også de som er utdannet oppgradert i forhold til de nye arbeidsoppgavene. Ellers kan det fort bli et negativt resultat fordi de man ansatte til å løse oppgavene ikke har oppdatert og korrekt kompetanse. Det vil være leit da kompetansen finnes, og bør spres til mange flere, minner han om.
Schultz mener også at HelseOmsorg21-prosessen burde vært klarere på legemidler og farmasøyters rolle enn hva som har kommet frem til nå.
— Med økt pensjonsalder øker behovet for etter- og videreutdanning. Vi må sikre at det er systemer for dette – kanskje obligatoriske for visse yrker og funksjoner, hvordan sikrer man ellers kvaliteten over tid? spør instituttlederen.
— Hvilke reaksjoner har du oppfattet fra miljøet så langt?
— Til nå lite, men så kom den også først for litt over en uke siden, så mange har ikke fått lest den ennå. Men etter- og videreutdanning opptar naturlig nok mange på FI, tror Henrik Schultz.
(Publisert i NFT nr. 6/2015 side 14–15.)