Styreleder Unni Hjelmaas (Till venstre i bildet) og daglig leder Hege Helm 8til høyre) i Norsk Farmasøytisk Selskap var strålende fornøyd etter to dager med digitale farmasidager i november, men satser for fullt på å kunne møtes fysisk på Ullevål 10. og 11. november 2022.

Alle påmeldte har tilgang på sendingene fra Farmasidagene 2021 ut juni 2022.

Les også: To farmasøyter fikk Det giftige kors i år

16 000 timer eller 8 årsverk

Tiden det ville tatt å saksbehandle de nesten 11 000 meldingene om mistenkte bivirkninger av koronavaksinene hvis det fremdeles ble gjort på papir, slik det ble frem til oktober i fjor.

— Det betyr at det ville tatt flere år før vi hadde funnet ut om noe skjedde i forbindelse med vaksinering, sa styreleder i Norsk Farmasøytisk Selskap, Unni Hjelmaas, og påpekte at oppdagelsen av bivirkningene ved AstraZenecas vaksine ennå ikke ville vært oppdaget. Årets farmasidager så fremover på faget og teknologien det blir påvirket av, og digitalisering er en av de viktigste endringene som har skjedd de siste årene og som kommer til å skje i de nærmest forekommende.

 

Sykehusapotekene etterspør spesialisering

Under debatten om hvordan ruste farmasøyter for fremtiden etterlyste fagsjef farmasøytiske tjenester ved Sykehusapotekene HF, Kristin Kvernrød (bildet), spesialisering. Hun mener grunnkompetansen til farmasøyter er god, men at det er behov for videreutdanning på linje med legene.

— Den begynner å bli så avansert den legemiddelbehandlingen, og vi ser at vi må bruke mye ressurser og kurs for å få våre farmasøyter opp på det nivået vi ønsker, sa hun.

 

La oss i fremtiden slippe å se telefaksen på legekontoret.

Hjertesukk fra leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev (bildet), som ønsker å modernisere kommunikasjonen mellom leger og farmasøyter og hadde tre ønsker: Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og farmasøyt, varsling i journalsystemet ved mangelsituasjoner og fjerning av faksen.

 

Oda og Ylva hadde beste Pecha Kucha

Oda Haugane og Ylva Helgesen fra Universitetet i Bergen vant årets digitale Pecha Kucha-konkurranse med sitt bidrag om FREMFARM-prosjektet som skal utdanne farmasøyter til å møte morgendagens utfordringer.

Les også: Suksess med digitale farmasidager

 

Effekten av fallskjermerer ikke bevist.
Hedvig Nordeng (bildet), Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, argumenterer for at gullstandarden med randomiserte kontrollerte studier (RCT) ikke alltid kan brukes og at helsedata og farmakoepidemiologiske studier har sine fordeler. Hun viste til en artikkel i BMJ (British Medical Journal) sitt julenummer fra 2003 som konkluderer med at effekten av fallskjermer ikke er bevist gjennom randomiserte studier.

 

— Det er en nøtt

Rune Røren (bildet), programleder i legemiddelprogrammet ved Direktoratet for e-helse, slår fast at det er komplisert å innføre Pasientens legemiddelliste (PLL).

Første pasients legemiddelliste ble lagt inn i Bergen, hvor det testes ut først, 12. oktober. De tekniske løsningene skal være på plass i 2023. Da starter innføringen for fullt, og PLL skal først være fullstendig innført i 2028.

 

Jeg har selv vært med på noe tverrfaglige greier der vi ble satt sammen med noen bioingeniørstudenter, og så skulle vi gjøre noe som ikke ga helt mening. Det var obligatorisk og føltes veldig som om toppen da kunne sjekke av for tverrfaglighet, og vi satt bare der og tenkte at vi heller kunne lest på eksamen.
Johan Mikkelborg Moss (bildet), nyutdannet farmasøyt, brenner for tverrfaglighet og samhandling mellom helseprofesjoner, men påpekte at det ikke hjelper med tverrfaglighet for tverrfaglighetens skyld. Det må være matnyttig for deltakerne. 

Jeg vil ha den enkel og to the point, så jeg slipper å lese metervis.
Solveig Rostøl Bakken viser frem pakningsvedleggSolveig Rostøl Bakken, pasient og pårørende, ønsker seg et mer brukervennlig pakningsvedlegg, gjerne i form av digital tilgang på det viktigste, og gleder seg til Pasientens legemiddelliste.

 

(Publisert i NFT nr. 9/2021 side 30-31)