Litt ruskevær og en flykanseller­ing er ­ ikke noen match for ­stortings­­politikeren. Stensland er ikke en mann som lett lar seg vippe av ­pinnen, noe han også beviser gjennom ­intervjuet ved å sjonglere møter, telefoner og ­meldinger mens han holder seg til temaet – altså legemiddelmeldingen.
Nok om vær og vind, hva synes ­representanten selv om den ferske meldingen?
— Den har fanget opp mange av innspillene som har kommet, og det har kommet mange og tydelige innspill, sier han.
Stensland har blant annet bitt seg merke i Farmaceutenes, Legemiddelindustriens og ­Apotekforeningens innspill.
— Her har man ikke gått i fellen og ­presentert en elendighetsbeskrivelse, men snarere evnet å se mulighetene og hva vi kan få til ved å samarbeide, påpeker farmasøyten.
— Alt i alt er jeg fornøyd med ­resultatet, men nå venter vi jo på stortings­behandlingen, legger han til.
Og, Stensland er klar på at man må smøre seg med en viss tålmodighet i ­miljøene som ser frem til å kunne iverksette tiltakene som er foreslått og skissert.
— I første omgang vil det gå med tid til utdyping, eventuelle forbedringer og å arbeide med å gi tiltakene retning.

Tatt på alvor

Hvordan har Stensland selv opplevd ­arbeidet med meldingen, og i hvilken grad føler han at innspillene han har kommet med er blitt hensyntatt?
— Nå er det regjeringen som ­leverer meldingen, og Helse- og omsorgs­departementet som har skrevet den. Men, departementet har hatt et par lytteposter her på Stortinget, og en av disse har vært meg. Dermed er det jo klart at jeg føler et visst eierskap til meldingen, og jeg opplever å ha blitt tatt på alvor, forteller farmasøyten.
— Jeg kjenner jo bransjen og har et bredt kontaktnett i den. Det er også slik at embeds­verket ­leverer en del fakta til ­meldingen, og der har vi nok iblant vært uenige. Men, en stortingsmelding er alltid et kompromiss, i likhet med demokratiet i seg selv. Dermed er det avgjørende å være til stede og bidra til å dra ­arbeidet i ­riktig retning, ­utdyper han.
Stensland mener tittelen legemiddel­meldingen har fått sier mye om at man tar utfordringene på legemiddelområdet på høyeste alvor, og følgelig at man er på rett kurs.
— «Riktig bruk – bedre helse» er en tittel jeg er veldig fornøyd med, i tillegg til at vi har utvidet med et fjerde overordnet mål innen forskning og innovasjon. På dette feltet ­finnes det mange farmasøyter, og det er derfor viktig for meg at området blir tatt på alvor, understreker han.

Gladmeldingen

Greit. Det er vel å forvente av enhver ­stortingspolitiker i posisjon at man er ­fornøyd med egne forslag, men hva mener Stensland er den største gladmeldingen til farmasøyter i legemiddelmeldingen?
— Her vil jeg trekke frem to ting. Den første, og kanskje mer jordnære, er at det defineres krav til legemiddel­gjennomganger. Det er et tydelig signal, og det er jo en ­kjensgjerning at en viktig del av ­legemiddelbruk er informasjon om ­hvordan legemidlene skal brukes. Takster for ­informasjon er derfor viktig. Ja, det ­gjelder i første omgang kun én ­diagnosegruppe, men det er en ­viktig start. Farmasøyt­utlevering, eller hva man ønsker å kalle barnet, er også noe Høyre ville ha før valget, minner han om.
— Så har vi academic detailing, eller kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter. Her er Roar Dyrkorn, spesialist i ­allmenn­medisin, sentral, og vi hadde møte med ham for vel et år siden. Dette er noe vi må få til, og et pilotprosjekt er allerede i gang. ­­­Helse- og omsorgskomiteen har vært på reise til Australia i mellomtiden, og selv om ­academic detailing har sitt utspring fra USA, er de kommet langt på dette feltet der nede. Vi møtte menneskene som arbeider med kunnskapsspredningen, og det er ingen tvil om at dette er en fantastisk mulighet som gir farmasøyter nok et ben å stå på. Academic detailing er kort fortalt bra for pasientene, bra for legene og en mulighet for farmasøytene. Satsingen vil kreve folk, og følgelig midler, fortsetter Stensland, som raskt slår fast at dette ble fire, og ikke to, gladmeldinger.
Så til den andre ytterligheten, hva skulle farmasøyten gjerne sett at var med i meldingen?
— Vi har kommet langt innen klinisk ­farmasi og innovasjon, men jeg skulle gjerne hatt handlingsplan for kliniske studier på plass. Dette krever en del arbeid, men vil være et kraftfullt virkemiddel for å samle ressurser, mener Stensland.
Målet er å skape bedre samarbeid og struktur i disse miljøene.
— Dette vil danne fundamentet for norsk innovasjon på området, påpeker han.

Håper på rask prosess

Hvilke tanker har så Stensland gjort seg om hva som blir viktig i den videre ­prosessen med legemiddelmeldingen for Høyre?
— Først og fremst å få meldingen ­igjennom stortingsbehandlingen uten ­svekkelser. Dersom det skulle komme til nye tiltak, må dette også være ting vi er enige i. Håpet er at vi kan få meldingen igjennom raskest mulig, sier han.
Når det gjelder det konkrete ­arbeidet som skal gjøres, trekker Stensland frem pasientorganisasjonene som viktige samarbeidspartnere.
— Disse sitter med mye kunnskap, så her vil vi søke å samarbeide tett. Vi vil også arbeide med mer håndfaste ­tiltak innen ­legemiddelinformasjon, ­særlig til de som snakker andre språk og til våre nye ­landsmenn. I samarbeid med ­Legemiddelindustrien skal vi se på ­hvordan informasjonen kan gjøres enklere, og da må vi ut av det gamle tankesettet om at ­industrien til enhver tid er ute etter å mele sin egen kake.

Responsen

Da helse- og omsorgsminister Bent Høie inviterte til førpremiere på legemiddelmeldingen 21. mai, ble det tilnærmet ­hallelujastemning i salen. Apotekforeningens administrerende direktør, Per T. Lund, ga umiddelbart terningkast fem, og vi ber Stensland beskrive hvordan han opplevde møtet.
— Målet mitt er at meldingen går fra en femmer til en sekser innen vi er ferdige med den her på huset. En femmer er jo ikke noe for en farmasøyt, smiler stortings­representanten, før han fortsetter:
— Responsen var oppsiktsvekkende positiv, spesielt med tanke på at de ikke hadde lest meldingen ennå. Jeg er blitt ­fortalt at denne stortingsmeldingen er den som har blitt best mottatt i både denne og forrige periode, og det gjenspeiles i at det har vært svært lite kritikk i media.
Men, den store politiske oppmerksom­heten mener Stensland fremdeles ikke legemiddelområdet har fått.
— Fra mitt ståsted ser det ut til at det er få partier som ser det store bildet i ­legemiddelpolitikken, da med unntak av regjeringspartiene og deres støtte­spillere. Det er viktig å minne om at det er få ­lovlige varer, med unntak av alkohol, som kan skape mer skade enn legemidler brukt feil. I så måte har regjeringen, etter mitt syn, ­truffet blink med tittelen på meldingen. ­Legemiddelpolitikk handler om mye mer enn hva som skal på blå resept og hvilke nye legemidler vi skal ta i bruk. ­Riktig bruk må være hovedtemaet, og det er her ­samfunnet svikter mest – ikke når det ­kommer til å ­vurdere å ta nye preparater i bruk, ­understreker han.
— Hvert år dør det flere som følge av legemiddelbruk enn i trafikken. Da kan man spørre seg hvorfor vi skal bruke ­penger på å utvikle nye legemidler når vi ikke engang klarer å bruke de vi har riktig. Her er ­farmasøyten nøkkelen, slår Sveinung Stensland fast.

(Publisert i NFT nr. 6/2015 side 7–8.)