Tekst: Sidsel Skotland

I USA brukte staten 0,40 prosent av BNP på biomedisinsk forskning i 2004. EU-landene brukte 0,17 prosent. I USA publiseres det også omtrent én medisinsk vitenskapelig artikkel mer per 10 000 innbygger enn i Europa.
European Science Foundations medisinske avdeling (EMRC) mener Europa må satse betydelig mer offentlige midler på medisinsk forskning, ifølge en ny rapport fra samarbeidsorganisasjonen for Europas vitenskapsråd, ESF.

Store skjevheter

— Har det noen betydning at USA ligger foran Europa på dette området, Anne Kjersti Fahlvik?

— Denne forskningen er svært internasjonal, så det er kanskje viktigere at det forskes enn hvor på kartet forskningen er plassert, svarer cand.pharm. Anne Kjersti Fahlvik Farmatid.no. Fahlvik er divisjonsdirektør ved Divisjon for store satsinger i Norges forskningsråd. Hun understreker at det viktigste er at forskningen skjer der kvalitet, relevans, infrastruktur og andre systemer er tatt hensyn til og tilrettelagt for.

— Dersom denne skjevheten innebærer at europeere får dårligere helsetilbud, ville det selvsagt vært alvorlig, men sånn er det jo ikke.

Men for den globale helsens skyld kan det være viktig at Europa ikke ligger etter.
Et viktig poeng i rapporten fra ESF er 90/10-problematikken. Det vil si at 90 prosent av all forskning innen helse handler om 10 prosent av de helseproblemene vi har globalt. Og de 10 prosentene som dominerer agendaen er helseproblemene i den vestlige verden der betalingsviljen og – evnen er størst.
— Vi ser at Europa har hatt et noe mer globalt perspektiv på sin helseforskning. Mer offentlig satsing i Europa vil dermed kunne bidra til større oppmerksomhet til de globale problemene enn det vi ser nå. Dette er et perspektiv som taler for en større europeisk satsing, mener Fahlvik.

Høyt trykk på helseforskning

— Hvordan kan Norge bidra til denne satsingen?

— Forskningsrådet er på linje med ESF om at feltet må styrkes og at det må arbeides for økte ressurser. Helse- og velferd samt klima, energi og miljø er satsingsområder Forskningsrådet mener er viktige, forteller divisjonsdirektøren.
Selv om bare 12 prosent av alle norske medisin- og helsefaglige forskingsmidler går igjennom Forskningsrådet, mener hun det generelt er forskningspolitisk vilje til en slik satsing. Om det er generell politisk vilje til å prioritere helseforskning over andre områder er hun mer usikker på.

— I Norge brukte vi i 2006 vel 32 milliarder på forskning – innenfor alle områder til sammen. Noe under 50 prosent av denne forskningen foregår i næringslivet, 25 prosent ved universiteter og høgskoler og 25 prosent ved forskningsinstitutter.
Videre kan hun fortelle at av den forskningen som foregår ved universiteter og høgskoler er 26 prosent forskning innen helse. Legger en til den forskningen som gjøres innenfor bioteknologi, som også i stor grad er biomedisinrelatert, er vi oppe i 35 prosent.
— Med utgangspunkt i disse tallene vil jeg si at vi har et ganske høyt trykk på den offentlig drevete helseforskningen allerede.
Hun kan også fortelle at bevillingene til denne type forskning i Norge har økt med 39 prosent siden 2003.

— Må sees i sammenheng

Anne Kjersti Fahlvik påpeker også at når det gjøres forskningsprioriteringer må dette sees i en større sammenheng. Folk innen allefagområder mener at eget felt er det viktigste, og derfor må prioriteres.
— Men et overordnet forskningsorgan som ESF, og Forskningsrådet her i Norge, må se alle fagområder, utfordringer og muligheter i sammenheng. Om for eksempel den nevnte rapportens konklusjoner er ESF sine overordnede konklusjoner om hvordan den europeiske forskningen må vektes, er det et klarere signal, også til oss i Norge, om å bidra til det. Et klarere signal enn om rapporten viderebringer konklusjonene fra «menigheten», det vil si de medisinske miljøene alene, understreker Fahlvik.

— Men for å komme tilbake til det første spørsmålet ditt: USA har alltid vært gode på denne type forskning, og når det kommer til stykket er det kanskje det viktigste at de fortsetter å være et globalt kraftsenter innen biomedisin.
Det er dog viktig at Europa er med, blant annet for å kunne ha kompetanse og ressurser til å «oversette» den amerikanske forskningen til europeiske forhold, slik at den er anvendbar og nyttig også her. Men også for å kunne tilby europeisk næringsliv nærhet til gode biomedisinske forskningsmiljø, sier Anne Kjersti Fahlvik.

— Må satse mer på forskning

Fagdirektør i Legemiddelindustriforeningen cand.pharm. Per Olav Kormeset mener også det er viktig at Europa holder tritt med USA i den biomedisinske forskningen.
— Helsemessig har det kanskje ikke så stor betydning, men det er en viktig næring med mange arbeidsplasser.
Han minner om at for bare 10–15 år siden var det Europa som hadde hegemoniet på dette området, men nå som USA inkludert Canada utgjør omtrent 50 prosent av hele verdensmarkedet for legemidler, er det kanskje ikke å undres over at de også er ledende på forskningen.
Kormeset etterlyser et bedre og mer systematisk partnerskap mellom industrien og de offentlige forskningsinstituttene her i Norge, tilsvarende slik de har i Sverige. Dette kunne bidra til den satsingen ESF etterspør, mener han.