Høie ser at farmasøyter øker pasientsikkerheten
Bruk av farmasøyter bedrer pasientsikkerheten, slår den nye helse- og sykehusplanen fast.
Helseminister Bent Høie la ut ny helse- og sykehusplan fredag. I den nye planen er farmasøyter trukket frem som et eksempel på kompetanse som kan være med å øke pasientsikkerheten.
«Bruk av farmasøytisk kompetanse bidrar til bedre pasientbehandling og reduserte kostnader for sykehusene.» står det i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.
Kapittel 10.5 i den ferske planen omhandler hvordan redusere pasientskader. Der vises det til at klinisk farmasi med hell er innført ved mange sykehus i Norge for å sikre riktig legemiddelbruk.
«De kliniske farmasøytene gir blant annet råd og veiledning til leger, sykepleiere og ledere om rasjonell legemiddelbruk, gir råd om riktig kombinasjon av legemidler og medisinsk utstyr og deltar i økende grad i pasientbehandlingen.» står det i planen som påpeker at prosjekter blant annet har vist at bidrag fra kliniske farmasøyter påvirker overlevelse og tid før eventuell reinnleggelse.
Les også: Satsing på omsorg bør innebære kommunefarmasøyter
Gledelig utvikling
Leder i Norges Farmaceutiske Forening, Rønnaug Larsen, gleder seg over det hun leser i den nye planen.
— Nasjonal helse- og sykehusplan er regjeringens strategi for realisering av pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte, og det er derfor gledelig at man her viser hvordan bruk av farmasøytisk kompetanse bidrar til bedre pasientbehandling og reduserte kostnader for sykehusene, sier hun.
— Legemidler er en viktig del av pasienters behandling, og kompleksiteten gjør at det er stadig mer behov for legemiddelkompetansen til farmasøytene for å få bedre pasientsikkerhet. Trenden er at sykehusene øker bruken av kliniske farmasøyter, samt at farmasøyter i økende grad tas med i ulike helseteam tilknyttet spesialisthelsetjenesten – for eksempel pasientsentrert helsetjenesteteam og palliative team, legger hun til.
Slik skal Norge møte utfordringene i helsetjenesten
— Vi blir flere, vi blir eldre, flere av oss får kroniske sykdommer, og vi forventer mer av helsetjenesten. Mangel på arbeidskraft, spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere, setter grenser for hvordan vi kan løse oppgavene i helsetjenesten. Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen gir retning for hvordan vi møter utfordringene, sier Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.
Helseminister Bent Høie peker på fem hovedutfordringer og hvordan de kan møtes i den nye planen:
- Helsefellesskap: - Pasientene skal ikke oppleve å være kasteballer mellom sykehus og kommuner. Regjeringen og KS skal derfor opprette 19 helsefellesskap for bedre samarbeid. Disse fire sårbare pasientgruppene skal prioriteres: Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.
- Kompetanse: - Det blir flere pasienter per ansatt i helsetjenesten. Dette kan vi ikke bemanne oss ut av. Kompetansen i helsetjenesten må planlegges og brukes bedre, både hos den enkelte, men også gjennom teamarbeid. Utdanningene skal endres i tråd med behovene, og det skal iverksettes særlige tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere.
- Teknologi: - For mange pasienter kan det være belastende å reise til sykehuset for å få behandling. Nå vil regjeringen ha et skifte i måten behandlingen tilbys på. Flere tjenester skal flyttes nærmere pasienten. Det utadvendte sykehuset skal møte pasientene der de bor, og samarbeide tettere med kommunen og andre sykehus. Teknologi er et viktig verktøy for disse arbeidsmetodene.
- Psykisk helse: - Vi har ikke nok kunnskap om behovet for psykiske helsetjenester og hvordan dette behovet kan dekkes. Det prioriterer vi nå. Helsetjenesten skal utvikle nye arbeidsformer og innføre nye metoder raskere. Barn og unge og de alvorligst syke skal prioriteres. Det skal innføres ambulante tverrfaglige team på tvers av kommuner og sykehus.
- Akuttmedisin: - Samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden er ikke god nok. Vi fortsetter arbeidet med å styrke kompetansen og samhandlingen. Sykehusene skal sammen med kommunene i helsefellesskapene gå gjennom de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Det skal være like god tilgang til akutt helsehjelp for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, som for dem med somatiske sykdommer.