Johanna Eide Ytterbøl 

Apoteker
Boots apotek, Rygge Storsenter

— Hva er ditt syn på økt tjenestetilbud i apotek, som for eksempel gjennomføring av ulike typer helsetester?

— Tanken som slår meg er at vi får en stadig økning i den eldre befolkningen, og at behovet for tilgjengelige helsetjenester derfor vil være økende. Riktig legemiddelbruk, slik vi fremmer via legemiddelsamtaler eller -gjennomganger, ville det være merkelig om legene skulle ha noe å utsette på. Ser man på Boots' egen satsing på føflekkscanning må man være klar over at apotekpersonalet ikke diagnostiserer, det er det leger som gjør for oss. Vi blir opplært til å ta kvalitetsbilder av de aktuelle føflekkene, og det er strenge retningslinjer på hvordan møtet mellom oss og kunden skal foregå. Vi blander oss ikke inn i hvilken føflekk som skal scannes, men kan tilby et verktøy som gjør kunden i stand til å foreta en vurdering selv. Her er det ingen som er ute etter å leke lege på noe vis. Tar man blodsukker- og kolesterolmåling er det virkelig snakk om et lavterskeltilbud, og vi får jo beskjed fra legene i distriktet om at vi kan drive opplæring på utstyret kundene selv skal benytte til dette når de er diagnostisert hos legen. Jeg føler på ingen måte at vi blander oss inn på legenes arena via de tjenestene vi tilbyr, her er det ikke snakk om noe profittdrevet system. Vi opplever å få positiv respons fra kundene, og det bør være et godt mål på at dette er ønskede tjenester. Samtidig er kvalitetssikring avgjørende, så her må alle kurses.

— Hva mener du må til for å få dette til på ditt apotek? Strekker tiden til?

— Tidsaspektet kan være utfordrende, og det er derfor vi vil inn på myndighetssiden for å få finansierte tjenester, slik legene selv har. Kommer dette på plass, gir det oss anledning til å bemanne deretter. Hos oss kreves det kun timebestilling for legemiddelsamtale, så her er det absolutt snakk om et lavterskeltilbud som øker kundens tilgang til slike tjenester. Selv er jeg stor tilhenger av slike tjenester. Se bare til Storbritannia, her er apotek en naturlig del av myndighetenes virksomhet ut mot befolkningen. Skal vi kunne bemanne opp må vi ha noe å forholde oss til, som for eksempel en stykkpris per tjeneste – lik legenes system. Slik det fungerer i dag strekker vi oss så langt vi kan for å dekke kundens behov.

— Er helsetjenester i apotek en egnet oppgave for farmasøyter og øvrig apotekpersonell?

— Ja, det synes jeg absolutt. Som farmasøyt setter jeg pris på å få brukt faget mitt til mer enn å ekspedere legemidler, og det er jo her på apoteket vi kommer legemiddelbrukeren nærmest. Farmasøyters arbeid i apotek bør være en del av den offentlige helsetjenesten, slik det er i England. Her hjemme opplever jeg at det kanskje er mer prestisje og profesjonskamp i debatten enn vilje til å se helheten i hva vi kan få til sammen.

 

Liya Lutz

Reseptar
Vitusapotek Rygge

— Hva er ditt syn på økt tjenestetilbud i apotek, som for eksempel gjennomføring av ulike typer helsetester?

— Jeg opplever i enkelte tilfeller at kunder mangler ekstra viktig informasjon de gjerne kunne ha fått fra legen. Dette skyldes nok ikkemanglende kompetanse på legens side, men heller tidspress og sviktende serviceinnstilling. For oss farmasøyter er det naturlig å ta tak i slike spørmål med bakgrunn i nettopp vår kompetanse. Innføring av ulike helsetjenester i apotek vil komme kunden ytterligere til gode, og fremstå som et godt supplement. Apotek er et nødvendig ledd i den norske helsetjenesten. Legemidler må brukes på riktig måte, det er her farmasøytene bidrar, vi skal ikke diagnostisere.

— Hva mener du må til for å få dette til på ditt apotek? Strekker tiden til?

— Det er skrevet mye i media om at apotek blander seg inn i forholdet mellom lege og pasient, og jeg opplever at legene gir klart uttrykk for at de ikke ønsker denne typen innblanding. Mitt syn er at et funn er et funn, uavhengig av hvor testen er gjennomført, og dermed kan bidra til å trekke folk i riktig retning ved for eksempel fare for å utvikle livsstilssykdommer. Jeg synes alle tjenester bør være tilgjengelige, det vil fremme riktig legemiddelbruk og god helse. Her hos oss har vi ulike daglige oppgaver som er planlagt og systematisert. Innføres helsetjenester i apotek må disse inn i samme system, og det må tilrettelegges for at de kan gjennomføres. Det er selvsagt opp til ledelsen å vurdere bemanningen opp mot dette, men viser det seg lønnsomt, på alle måter – også samfunnsøkonomisk, vil det bli tilrettelagt for dem.

— Er helsetjenester i apotek en egnet oppgave for farmasøyter og øvrig apotekpersonell?

— Helt klart. Vi som arbeider i apotek vil klare de oppgavene vi stilles overfor med nødvendig opplæring. Kunnskap og god håndtering må alltid være på plass, uavhengig av arbeidsoppgave.

 

Berit Kårstad

Apoteker
Apotek 1 Nordstjernen, Oslo

— Hva er ditt syn på økt tjenestetilbud i apotek, som for eksempel gjennomføring av ulike typer helsetester?

— Apotekansatte har god kompetanse og utmerket potensial for å kunne utføre utvalgte helsetjenester, men de har nok kommet brått på oss. Bemanningen varierer jo fra apotek til apotek, så det føles litt heseblesende i dagens situasjon. Vi skulle gjerne vært sikrere på det vi har lært før disse tjenestene blir tilbudt, men når det er sagt opplever jeg altså tiltakene som gode. I Norge har vi ennå ikke fått alle apotekene og farmasøytene vi skal ha, sammenliknet med situasjonen i Europa. Det betyr økt arbeidsmengde og press på de som opererer i markedet i dag. Når etableringen har satt seg, vil det bli mer ro til å ta tak i oppgaver som helsetjenester i apotek. Her hos oss har vi klart oss godt, takket være dyktige medarbeidere og god bemanning.

— Hva mener du må til for å få dette til på ditt apotek? Strekker tiden til?

— Hos oss har vi behov for litt bedre fasiliteter med tanke på å ha et egnet rom for denne typen oppgaver. Vi har rett og slett noen utfordringer med den fysiske utformingen av apoteket. I tillegg må man sørge for tilstrekkelig opplæring av de ansatte, slik at kompetansen er på plass før man innfører ytterligere tjenester. Det er viktig å føle seg sikker på det man skal utføre, og å få denne følelsen på plass varierer fra person til person. Bemanningen er selvsagt avgjørende, og der vet jeg det er mange som sliter.

— Erhelsetjenester i apotek en egnet oppgave for farmasøyter og øvrig apotekpersonell?

— Ja, utvalgte tjenester, og man kan nok se mer på hvilke tjenester som kan være aktuelle, uten at jeg skal gå nærmere inn på hvilke. En del apotek har også sykepleier ansatt, og deres bakgrunn gjør dem jo svært egnet på dette området. Her kan man altså tenke utenfor tradisjonell apotekbemanning.

(Publisert i NFT nr. 6/2013 side 8–9.)