Hvem, hvor mye og hvor?
Farmasøyt Marit Waaseth ved Universitetet i Tromsø har forsket på forbruket av naturmidler. Vi tok en prat med henne for å lære mer om folks vaner knyttet til disse preparatene.
— Hvem bruker plantebaserte produkter?
— Det meste av forskningen på dette feltet kommer fra USA. Gjennomgående ser det ut til at kvinner bruker mer enn menn, at eldre bruker mer enn yngre, og høyt utdannede bruker mer enn de med grunnskole eller liknende. Det er imidlertid nyanser her, blant annet er det en del variasjon i forhold til om vi snakker om vitamin/mineraltilskudd, urtemidler eller annet (for eksempel omega-3 og Q10). I enkelte studier ser man også at hos menn har brukerne lavere utdanning enn ikke-brukerne, i hvert fall i noen kategorier av kosttilskudd. Det er med andre ord problematisk å snakke om kosttilskudd som én brukskategori. To masteroppgaver fra Institutt for farmasi (IFA) i Tromsø i fjor (Hanne N. Larsen og May-Britt S. Thoresen) viste en sammenheng mellom kosttilskuddbruk og variabler som kan indikere at man er opptatt av helse. For eksempel var det høyere forbruk blant ikke-røykere og de med lav til normal BMI sammenliknet med henholdsvis røykere og de med høy BMI. Selvopplevd helse så imidlertid ikke ut til å ha betydning for bruk. Dette var undersøkt blant middelaldrende kvinner (data fra Kvinner og kreftstudien).
— Hvordan har forbruket vært de senere årene, ser man noen tendenser?
— Salgsdata fra helsekostbransjen tyder på at stigningen vi så noen år tilbake har flatet noe ut. Utover det vet vi svært lite om dette i Norge. En masteroppgave her ved IFA i år (Ilya Kulagin) viser at naturlegemiddelsalget har gått sterkt tilbake, men det er trolig knyttet til overgangen til nytt lovverk (plantebaserte legemidler). Dessuten er denne preparatgruppen svært liten i utgangspunktet i forhold til kosttilskudd generelt.
— Plantebaserte produkter omsettes både fra helsekost, apotek og fra netthandel. Har du noe inntrykk av hvor kundene foretrekker å handle plantebaserte produkter og hvorfor?
— Hvilken salgskanal kundene foretrekker vet jeg lite om, men man kan vel tenke seg at ulike salgskanaler kan ha litt forskjellige kundegrupper. Når det gjelder netthandel kan vi for eksempel anta at kundegruppen er noe yngre og at produktutvalget derfor vil avvike noe fra alminnelig «butikksalg». En studie fra USA viste at grupper med lavere utdanningsnivå i større grad handler i dagligvarebutikker, mens grupper med høyere utdanningsnivå handlet i apotek/helsekost, men forskjellene var ikke store.
— Hvor skaffer forbrukeren seg informasjon om plantebaserte produkter?
— Dette har jeg ikke spesifikt sett på, men noen amerikanske studier har vist at forbrukerne gjerne foretrekker informasjon fra helsepersonell (primært lege), men får de det ikke der, søker de gjerne på nett, snakker med venner/familie osv. Både dette og de øvrige spørsmålene kunne det være interessant å undersøke nærmere i Norge, sier Marit Waaseth.
(Publisert i NFT nr. 7–8/2013 side 20.)