— Hvem bruker plantebaserte produkter?
— Det meste av forskningen på dette feltet kommer fra USA. ­Gjennomgående ser det ut til at ­kvinner bruker mer enn menn, at eldre bruker mer enn yngre, og høyt ­utdannede ­bruker mer enn de med grunnskole eller ­liknende. Det er imidlertid ­nyanser her, blant annet er det en del variasjon i forhold til om vi snakker om vitamin/­mineraltilskudd, urtemidler eller annet (for eksempel omega-3 og Q10). I enkelte studier ser man også at hos menn har ­brukerne lavere utdanning enn ikke-brukerne, i hvert fall i noen ­kategorier av ­kosttilskudd. Det er med andre ord problematisk å snakke om kosttilskudd som én brukskategori. To masteroppgaver fra Institutt for ­farmasi (IFA) i Tromsø i fjor (Hanne N. ­Larsen og May-Britt S. Thoresen) viste en ­sammenheng mellom ­kosttilskuddbruk og variabler som kan indikere at man er opptatt av helse. For eksempel var det ­høyere forbruk blant ikke-­røykere og de med lav til normal BMI ­sammenliknet med ­henholdsvis ­røykere og de med høy BMI. Selv­opplevd helse så imidlertid ikke ut til å ha betydning for bruk. Dette var undersøkt blant ­middelaldrende ­kvinner (data fra ­Kvinner og kreftstudien).

— Hvordan har forbruket vært de senere årene, ser man noen tendenser?
— Salgsdata fra helsekostbransjen tyder på at stigningen vi så noen år tilbake har flatet noe ut. Utover det vet vi svært lite om dette i Norge. En masteroppgave her ved IFA i år (Ilya Kulagin) viser at naturlegemiddel­salget har gått sterkt tilbake, men det er ­trolig knyttet til overgangen til nytt lovverk (plantebaserte legemidler). Dessuten er denne preparatgruppen svært liten i utgangspunktet i forhold til kosttilskudd generelt.

— Plantebaserte produkter om­settes både fra helsekost, apotek og fra netthandel. Har du noe inntrykk av hvor kundene foretrekker å handle plantebaserte produkter og hvorfor?
— Hvilken salgskanal kundene ­foretrekker vet jeg lite om, men man kan vel tenke seg at ulike salgs­kanaler kan ha litt forskjellige ­kunde­grupper. Når det gjelder ­netthandel kan vi for eksempel anta at kundegruppen er noe yngre og at produkt­utvalget derfor vil avvike noe fra alminnelig ­«butikksalg». En studie fra USA viste at grupper med lavere utdanningsnivå i større grad handler i dagligvare­butikker, mens grupper med høyere utdanningsnivå handlet i apotek/helsekost, men ­forskjellene var ikke store.

— Hvor skaffer forbrukeren seg informasjon om plantebaserte pro­­duk­ter?
— Dette har jeg ikke spesifikt sett på, men noen amerikanske studier har vist at forbrukerne gjerne foretrekker informasjon fra helsepersonell ­(primært lege), men får de det ikke der, søker de gjerne på nett, snakker med venner/familie osv. Både dette og de øvrige spørsmålene kunne det være ­interessant å undersøke ­nærmere i Norge, sier Marit Waaseth.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2013 side 20.)