I forkant av global satsing
Legemiddelselskapet GlaxoSmithKline (GSK) serverer krystallklar politikk når det gjelder økonomiske bindinger til helsepersonell og andre selskapet leier inn. Og, deres norske kontor er i forkant av den globale utviklingen.
Avtroppende administrerende direktør Åge Nærdal tar varmt imot oss til en etisk samtale i GSKs lokaler.
— Bakgrunnen for dette er at vi som bransje sliter med et rykte som ikke er av verdens beste, slår direktøren fast.
— Målsettingen er å bygge tillit i samfunnet ved å være åpne om betaling til eksempelvis leger, og her i Norge har vi sågar kommet dit at vi slutter å betale foredragsholdere for å understreke denne ryddigheten, legger han til.
Foran skjema
Åpenheten som skal prege GSK globalt, ble kunngjort av selskapets toppsjef sent i 2013, ifølge Nærdal.
— I tillegg til åpenhet om økonomiske transaksjoner og at vi slutter å betale foredragsholdere, var budskapet fra toppen at det også er slutt på å betale kongressreiser for leger og at våre selgere ikke skal ha bonusordninger knyttet til salg. Dette var allerede praksis her i Norge
Med bakgrunn av hva som er blitt gjort her til lands allerede, ble det derfor en intern diskusjon om hvordan man skulle forholde seg til at kravene fra toppledelsen skulle være innfridd innen 2016.
— Vi så det som merkelig praksis fra vår side om vi skulle deklarere honorarer for foredrag i 2015, for så å gi beskjed om at legene, eller andre, ikke lenger får betalt for dette i 2016. Derfor valgte vi å være i forkant med å kutte betalingen, forklarer Nærdal.
Og, direktøren er overbevist om at både den globale og nasjonale satsingen på dette er rett vei å gå.
— Jeg har snakket med både politikere og myndighetspersoner, og de mener dette tiltaket er i takt med tiden.
Evig eies?
En capbærende haldenser synger med ujevne mellomrom at «evig eies kun et dårlig rykte». Vi trodde det verste hadde blåst over når det gjelder legemiddelindustrien?
— Vi gjør dette mer med tanke på omverdenen, altså ikke de involverte partene i helsesektoren. Og, i samfunnet er det mange som har hatt opplevelser på 80- og 90-tallet som resulterte i at de tok avstand fra legemiddelindustrien. Dette fører til at deres tanker er konservert; de har med andre ord ikke fått med seg utviklingen som har funnet sted. I tillegg er det relativt få journalister som omtaler industrien i positive ordelag. Det vil nok fortsatt ta en del tid før bransjen har det ryktet den fortjener, mener Nærdal.
— Men, du opplever ikke det samme fra aktørene innen helse?
— Nei, i bransjen og fagmiljøet ser man ikke dette som et problem. Legemiddelindustrien leverer produkter som redder liv hver dag, og som forebygger død og lidelse. Motivet bak det vi velger å gjøre nå, er å fjerne tvil hos utenforstående om økonomiske bindinger mellom industrien og leger.
— Har dere fått noe drahjelp fra Legemiddelindustrien (LMI) i dette?
— Arbeidet med åpenhet og at økonomiske utbetalinger skal deklareres skjer i hele bransjen, noe den internasjonale bransjeorganisasjonen også er opptatt av og arbeider med. Det er også slik at man må deklarere utbetalinger for å få være medlem av LMI, sier direktøren.
— Overfor pasientorganisasjoner har man hatt denne ordningen i flere år allerede. Her finnes informasjonen på nettsiden til de fleste firmaene, tilføyer Nærdal.
Stort system
Fra neste år av skal det være mulig å se hva som betales ut fra GSK til leger og andre samarbeidspartnere.
— Det er et stort system bak dette. Hver enkelt lege får sin egen identifikasjon slik at det blir full åpenhet. Med andre ord vil det være mulig å se navnet på leger som mottar vederlag, forklarer Nærdal.
Nå er det altså egne krefter det satses på i GSK-systemet når det gjelder blant annet foredrag om selskapets produkter, og vi spør direktøren i hvilken grad de opplever å slippe til med denne informasjonen?
— Erfaringen er at dersom man har noe fornuftig å komme med, blir man lyttet til. Men, det er hektisk på både sykehusene og hos fastlegene, så møteplassene har blitt færre enn tidligere. Vi ser også at god informasjon på nett blir stadig viktigere. Yngre leger benytter gjerne nettet, og da har de jo også friheten til å sette seg inn i dette når det passer dem, påpeker Nærdal.
Ifølge direktøren finnes det ingen regelverkproblemer som hindrer industrien i å nå ut med sitt budskap.
— Som kjent er det inngått en samarbeidsavtale mellom LMI og helseforetakene. Men, det kan virke som om noen tror reglene er enda strengere enn hva denne avtalen innebærer.
— Hva kan du si om reaksjoner dere i GSK har fått på offentliggjøring av utbetalinger og at dere slutter å betale foredragsholdere?
— Noen synes det er kjipt at vi slutter med dette, og vi har ingen forventning om at alle vil løpe rundt og holde foredrag for oss gratis. Men, vi har svært kompetente folk i egen organisasjon som kan ta seg av dette. Globalt er det ansatt leger i GSK som besitter spesialkompetanse på ulike felt, og disse kan eksempelvis spre sin kunnskap via webinarer og liknende, sier Åge Nærdal.
Direktøren forteller at GSK betalte cirka to millioner kroner til foredragsholdere årlig i 2013 og 2014.
(Publisert i NFT nr. 7-8/2015 side 11.)