IMM-kartet passer ikke lenger til terrenget i Helse-Norge
IMM-modellen får gode skussmål fra andre land, og det var stor optimisme da den ble innført i Norge. Nå er det flere som er usikre på effekten.
IMM-modellen
- IMM, Integrated Medicines Management, tilstreber en sømløs overgang mellom behandlings-/omsorgsnivåene og har til hensikt å maksimere helse gjennom optimal legemiddelbruk.
- En klinisk arbeidsmetode hvor farmasøyter samarbeider med leger og sykepleiere, først utviklet i Nord-Irland og videreutviklet i Lund i Sverige.
- Utviklet på bakgrunn av at legemiddelfeil og bivirkninger forårsaker en betydelig andel innleggelser på sykehus (10–40 prosent), og at utilfredsstillende informasjonsflyt mellom behandlingsnivåene bidrar til disse feilene og bivirkningene.
- Bruk av IMM har i studier vist å avdekke i snitt seks til sju legemiddelrelaterte problemer per pasient ved innleggelse/under oppholdet, og halverer feil i legemiddellisten og kontakter med sykehuset tre måneder etter utskriving.
- Metoden har dokumenterte resultater på liggetid, legemiddelrelaterte reinnleggelser, kvalitet i legemiddelbehandlingen og kostnader.
- I 2012 vedtok alle sykehusapotekdirektørene i Norge å innføre IMM som arbeidsmetode for kliniske farmasøyter nasjonalt.
Kilde: IMM-senteret ved Sykehusapotekene HF
Da Norske Sykehusfarmasøyters Forenings (NSF) faggruppe i klinisk farmasi avholdt fagdager, var IMM (Integrated Medicines Management) tema under paneldebatten. Flere av deltakerne mener metoden har en del avgjørende svakheter.
— IMM tar altfor lang tid, og kart og terreng passer ikke lenger, sa sykehusfarmasøyt Trude Mellingsæter fra Sjukehusapoteka Vest (bildet).
Les også: Nytt kompetanse- og ressurssenter for IMM
Bruker IMM delvis
IMM er en forskningsbasert, tverrfaglig og standardisert modell for utøvelse av klinisk farmasi. I 2012 ble det vedtatt å innføre IMM som arbeidsmetode i spesialisthelsetjenesten i hele Norge. Målet med IMM er å øke pasientsikkerheten ved legemiddelbruk gjennom legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og legemiddelsamtale samt sikring av korrekt overføring av legemiddelinformasjon til andre omsorgsnivå.
Mellingsæter forklarte at de i Vest har brukt elektronisk kurve og kjernejournal i flere år og at IMM ikke er oppdatert til å passe med de nye elektroniske verktøyene de har fått.
— Vi bruker den delvis, også gjør vi en god del ting annerledes, konkluderte hun.
Senere i debatten erkjente Mellingsæter at det finnes mye bra med IMM. At systemet er standardisert og følger pasienten gjennom hele forløpet, er viktig, men det hjelper lite når det ikke er tid til å gjennomføre den og den ikke blir fulgt opp på neste nivå. Hun forklarte at det jobbes med et prosjekt kalt pasientens legemiddelliste som skal testes i Bergen, og hun har et håp om at det vil kunne gjøre systemet mer effektivt i fremtiden.
Må ha pragmatisk forhold til IMM
Farmasøyt Ingebjørg Sandøy Rødahl fra Sykehusapoteket i Kristiansund var litt mer positiv til metoden.
— IMM var en veldig fin introduksjon til klinisk farmasi, synes jeg. Det ga meg trygghet da jeg var ny. Jeg visste at jeg jobbet riktig, sa hun.
Samtidig ser hun at hun ikke har like god nytte av den, og bruker den annerledes, etter hvert som hun har fått mer erfaring.
— Det har kanskje både med at jeg tør å ta mer bevisste valg i forhold til hvordan jeg bruker metoden, men også med hvilken avdeling jeg er på og hvilke pasienter jeg jobber med.
— Jeg tenker at en må kanskje ha et litt pragmatisk forhold til IMM og at en kan bruke deler av den innimellom uten at en føler at en bryter en prosedyre, konkluderte hun.
Tidkrevende
André Engesland, faglig leder kliniske tjenester ved Sykehusapotek Nord, trakk også frem tid som en utfordring.
— I Helse Nord er det ikke mulig å gjøre en fullstendig IMM, det er for tidkrevende. Det er en veldig robust metode, og det er veldig tidkrevende, sa han.
— De fleste tjenester er legemiddelgjennomgang. Vi jobber sterkt for å få til en pasientsamtale, men det er veldig vanskelig, la han til og uttrykte bekymring for at farmasøyter bruker for mye tid på samstemming eller gjennomgang, men for lite til å faktisk snakke med pasientene.
Han viste samtidig til at det er studier som viser effekt av IMM og at metoden har noe for seg. Han håper det i fremtiden vil bli utviklet gode prioriteringsverktøy som kan brukes til å velge ut hvilke pasienter som vil ha nytte av IMM og hvilke som ikke vil ha det.
IMM betyr å ta legemiddelbehandling alvorlig
Elin Trapnes er leder for IMM-senteret og klinisk farmasøyt i Sykehusapotekene HF (har permisjon og jobber nå i sykehjemsetaten i Oslo kommune) og hadde et litt annet syn på IMM enn de andre debattdeltakerne.
— Integrated Medicines Management: Det betyr for meg å ta pasientenes legemiddelbehandling på alvor. For meg så betyr det å sikre at de får de medisinene de skal ha, at vi gjør det vi kan for å gjøre medisineringenes deres bedre og at vi virkelig vektlegger pasientenes behov og ønsker. Det betyr også at vi bryr oss om det som skjer med legemidlene etter at pasienten har forlatt sykehuset, påpekte hun.
Trapnes synes ofte kritikken kun henger seg opp i at prosedyrene for arbeidsoppgavene som inngår i IMM er for grundige og tidkrevende når IMM diskuteres.
— For meg handler IMM i veldig liten grad om arbeidsskjema og antall spørsmål ved samstemming og hvor mye skriblerier en putter ned på et skjema for LRP på en legemiddelgjennomgang. Det er egentlig ikke det det handler om, men det bruker vi mye tid på å snakke om, fordi mange mener det tar mye tid.
Ser behov for utvikling
Trapnes har tro på metoden, men er ikke blind for at den ikke er lett å gjennomføre på en god måte i en hektisk hverdag med trange budsjetter.
— Det er et kjempeproblem, for vi snakker om at vi skal levere en tjeneste som er forskningsbasert, men vi får bare gjort en liten del av det, og vi vet ikke effekten.
Hun ser det kan være behov for å endre hvordan de ulike oppgavene utføres og, ikke minst, tilpasse dem til utviklingen av blant annet nye digitale løsninger. Samtidig minner hun om at metoden er forskningsbasert og vist å ha gevinster. Dermed er det viktig å ikke risikere å miste de gevinstene ved endring, og det bør ligge ny forskning til grunn for eventuelle endringer.
— Det er grunn til at en kanskje skal tenke seg om før man gjør om noe. Jeg har ikke noe imot å gjøre om noe, men jeg tenker at en skal vite hva en gjør når en skal endre prosesser.
— Og den helhetlige ivaretakelsen av pasienten gjennom forløpet, den synes jeg ikke vi skal slippe, slo hun fast.
Les også: IMM brukes forskjellig rundt i Norge
Les også: —Det viktigste er at alle har et felles grunnlag
Les også: Sykehusapotekene ønsker autorisasjon for kliniske farmasøyter
(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 11)